Mandag 19. mars 2018
VALG: Midt i valglokalet står den store, gjennomsiktige urnen, der folk legger ned stemmene for Putin. På sykehuset må alle pasientene stemme.
Stor oppslutning om valget:
I kø for å stemme på Putin
Undersak

Frykter for livet

Russland

Det gikk framover på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, men så snudde det. Nå vokser hatet mot de homofile i Russland. Under Putin har seksuelle minoriteter i Russland fått det vanskeligere, sier Sergei Abdurakhmanov.

– I 2012 da begynte myndighetene å spre propaganda mot LHBT-folk, sier Abdurakhmanov. Han er leder for Aids-stiftelsen i Moskva.

Enorm epidemi

Stiftelsen jobber for å redusere stigmaet knyttet til hiv. Myndighetene i Russland mener at omtrent 0,8 prosent av befolkningen er smittet. Det er en av de raskest voksende hiv-epidemiene i verden. Aids-stiftelsen anslår at tallene er høyere, og at det dreier seg om mellom 1,2 og 1,4 prosent av Russlands befolkning.

Dersom det høyeste anslaget stemmer, er hele 2 millioner russere hiv-positive. De siste årene har spredningen vært større blant heteroseksuelle enn hos homofile.

Andrej Norov er kunstnerisk leder i stiftelsen. Han lever åpent som homofil, hiv-positiv mann. Det er et hardt liv. Han er redd for hva som kan skje når han går hjem om kvelden.

– Noen kan drepe meg utenfor leiligheten min. Det har skjedd med andre, og det er jeg redd for.

– Putin vil hate mer

Norov ble smittet av eks-kjæresten sin for to og et halvt år siden. Han sier han har blitt vant til utskjelling på tv og myndighetenes harde politikk mot homofile, men tror det blir verre i Putins neste periode.

– Han kommer til å hate oss enda mer, sier Norov.

Sjefen og bestevennen Sergei Abdurakhmanov modererer utsagnet.

– Vi har hatt flere ulike Putin-er de siste årene. Det kommer an på folkene rundt ham. Det kan hende at Putin endrer seg igjen, sier han.

FULLT: Valglokalene i Moskva var mye fullere enn ved forrige presidentvalg. Klassekampen så en mengde russere stemme på Vladimir Putin.

Russland

Gamle damer sitter bak bord som bugner av bakervarer. Politiet står i inngangsdøra og skuler. Metalldetektoren piper hele tida. Låta «Wind of change» blir spilt over anlegget, men det blir ikke noen forandring av dette valget. Søndag formiddag var valg­lokalene i Lefortovo-distriktet sørøst i Moskva proppfulle, og køene var lange.

Noen timer ut i dagen meldte den sentrale valg­kommisjonen at valgdeltakelsen er mye høyere enn ved forrige presidentvalg i 2012.

Fakta

Valg i Russland:

• Valgvinneren vil sitte med makten fram til 2024.

• President Vladimir Putin har vært statsminister eller president siden 2000.

• Andre godkjente kandidater: Vladimir Zjirinovskij (høyrepopulist fra partiet Liberaldemokratene), Ksenia Sobtsjak (liberal TV-kjendis, blogger og journalist, representerer borgerrettspartiet, Pavel Grudinin (forretningsmann fra det gamle kommunistpartiet), Grigorij Javlinskij (veteran fra den liberale opposisjonen, fra partiet Jabloko), Boris Titov (næringslivskandidat, støttes av Vekstpartiet), Maksim Surajkin (et mindre kommunistparti) og Sergej Baburin (fra partiet Folkeunionen).

Sjekker valget

Søndag gikk moskovittene til urnene for å gjenvelge Vladimir Putin som russisk president. Valget pågikk fremdeles da Klassekampen gikk i trykken. Etter alt å dømme vil resultatet bli at Putin fortsetter ved makten.

Klassekampen besøkte en rekke valglokaler sammen med den kommunistiske lokalpolitikeren Pavel Tarasov. Han representerer Lefortovo, og søndag dro han mellom valglokalene i distriktet sitt for å sjekke at alt gikk riktig for seg.

– Vi må kontrollere for å sikre at de stemmene vi får, blir talt opp, sier han.

Tarasov kjører en russiskprodusert firehjulsdrevet terrengbil av typen Patriot. Han kjører offroad på fritida, men sier bilen egner seg godt i trafikken i Moskva.

Stemmer på Putin

På et statlig sykehus har personalet samlet pasientene og fulgt dem til stemmelokalet inne på sykehusområdet. Alle med bruddskader kommer samtidig og strever med å komme seg opp trappa. Velgere som dette går under navnet «administrative stemmer», fordi myndighetene bruker statens ressurser på å få folk til valglokalene. 1300 pasienter stemmer her.

– Folk blir tvunget til å stemme, men de blir ikke tvunget til å stemme på Putin. Alle som stemmer administrativt stemmer på ham likevel, sier Tarasov.

På sykehuset får folk stemmeseddelen i hånda, krysser av og legger den i urnen. Kun et fåtall tar seg bryet med å brette stemmeseddelen sammen, og det er lett å se hva folk stemmer på. Så og si alle vi ser stemmer på presidenten.

Tarasov reagerer på noen uregelmessigheter i valg­listene og havner i en hissig debatt med sjefen for valg­lokalet.

Det dreier seg om pasienter som har kommet til sykehuset etter klokka seks lørdag kveld, men som får stemme her likevel. Da kan de også teoretisk sett stemme i hjemme­distriktet sitt, altså stemme dobbelt. Etter en lang diskusjon får Tarasov viljen sin, og pasientene blir strøket av lista.

Juks i provinsene

Tarasov sier han har kontroll i distriktet sitt, og at det stort sett går riktig for seg. Lokalpolitikeren har troen på at kommunistenes presidentkandidat Pavel Grudinin kan gjøre et godt valg, og er derfor veldig opptatt av at stemmene skal telles riktig.

Det største problemet er valget inne i distriktets militær­leir. Der har ikke Tarasov tilgang.

– Hele hæren stemmer på Putin, sier han.

Han finner noe å ta opp i hvert eneste valglokale han finner. En dame i en dyr pelskåpe blir nektet å stemme fordi Tarasov mener hun ikke er registrert på riktig måte.

– Det er viktig at det går riktig for seg, sier han.

– Vi har nok observatører i Moskva, så hvis det blir juks med resultatet så skjer det nok i provinsene.

utenriks@klassekampen.no

Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.
Fredag 13. april 2018
NY KRIG: FNs tidligere våpeninspektør i Irak advarer mot å angripe Syria uten bevis for bruk av kjemisk våpen. – Jeg har mye erfaring med påståtte bevis som viser seg å ikke eksistere, sier Hans Blix.
Torsdag 12. april 2018
VARSEL: Donald Trump ber Russland gjøre seg klare for amerikanske missiler mot Syria etter gassangrepet i Øst-Ghouta.
Onsdag 11. april 2018
MØTER: Statspartiet i Pyongyang har lagt føringene for toppmøtene med USA og Sør-Korea.
Tirsdag 10. april 2018
EXIT-TRØBBEL: Donald Trump vil trekke USA ut av Syria. Men gassanklager mot Assad-regimet øker isteden sjansen for amerikansk eskalering i Midtøsten.
Mandag 9. april 2018
SPRIKENDE: USA og opprørere legger ansvaret for et «kjemisk angrep» i Øst-Ghouta på Bashar al-Assad og Russland. Syrian Observatory for Human Rights knytter kvelningsdødsfall til kollapsede tilfluktsrom.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk