Minnested

Det er gått over ett år siden daværende kommunalminister Jan Tore Sanner (H) og AUF-leder Mani Hussaini lanserte Utøyakaia, stedet der ferja M/S Torbjørn legger til, som nytt forslag til plassering av minnestedet etter 22. juli.

Det gjorde de i håp om å slå hull på en verkebyll etter tre år med fastlåst konflikt om minnestedets plassering og utforming med naboene som bor i nærheten av Utøya.

Men ett år etterpå er det alt annet enn ro og enighet å spore blant beboerne i området.

Psykososialt fokus

I kveld vil Statsbygg informere om plan­arbeidet for minnestedet på et kommunestyremøte i Hole. Dit kommer også beboerne som kjemper imot minnestedet, og de varsler at de vil rette søkelys mot hvordan et minnested vil påvirke deres psykososiale omgivelser negativt.

Naboene ønsker ikke noe minnesmerke i området rundt Utstranda i det hele tatt, fastholder talsperson Anne-Gry Ruud.

– Denne kampen kommer til å fortsette helt til den er ferdig, sier Ruud, som ikke utelukker at nabokampen ender med rettssak.

– Vi har foreslått at det i stedet lages et minnested ved E16, der du får et godt overblikk over Utøya. Det er staten som har gjort oss til vanskelige naboer ved å nekte å snakke med oss.

– Hva med hensynet til de pårørende som nå har ventet i sju år på et fysisk sted de kan oppsøke for å minnes dem som mistet livet?

– De har allerede et fysisk sted de kan oppsøke – det er graven. I tillegg har de et minne­sted ute på Utøya. Minne­stedet som er planlagt på Utøyakaia er ikke for de etterlatte, det er et nasjonalt minnesmerke som er planlagt for hele Norge og for alle turistene. I tillegg blir det etablert et nasjonalt minnested i regjerings­kvartalet.

Ifølge Ruud ønsker staten å ta seg til rette i et område der beboerne selv må forholde seg til strenge reguleringer.

– Jeg bor selv ved vannet, og jeg får ikke lov til å gjøre hva som helst på min tomt. Kommunen hånd­hever bygge­forbudet i strandsonen strengt. Når jeg selv har søkt om å få bygge noe, har jeg fått avslag.

– Hva har du søkt om å få bygge?

– Jeg ønsket å bygge et lysthus nede ved stranda.

– Det er en forskjell på et privat lysthus og et nasjonalt minnesmerke?

– Nei, ifølge lover og regler er det ikke det. Det er heller ikke slik at et minnesmerke må ligge i vannkanten i Hole kommune. Det kan godt ligge et annet sted.

– Naboer er også ofre

På kveldens kommune­styremøte har aksjonsgruppa invitert Arnfinn J. Andersen, forsk­ningslederen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og stress, som bidro til en rapport om psykososiale konsekvenser av et minnesmerke i Hole kommune. Den ble utført på oppdrag fra Kommunaldepartementet og sier at minnestedet kan få negative konsekvenser for lokalbefolkningen, men at det er vanskelig å angi omfang, art eller grad. De har også invitert psykolog Pål Rasmussen.

Blant psykologer hersker det uenighet om hvorvidt naboene vil ta helsemessig skade av å passere et minnesmerke.

«Jeg vil gjerne se forskning som har målt hvordan folk har det før og etter at et minnested er oppført. I forhold til hva som skjedde på Utøya, er dette en veldig mye mindre sak», sa psykologspesialist Atle Dyregrov ved Senter for krisepsykologi til Klassekampen i 2016.

Selv er Ruud ikke i tvil om at et minnested vil påvirke naboene negativt.

– Vi har naboer som har stått på kaia og tatt imot ungdommer og bidratt i redningsarbeidet, som opplevde at de ble beleiret 22. juli, og som har følt seg beleiret siden. De må respekteres. De er også ofre, og de er også berørte.

Peker ut tilhengerne

Før helga sendte aksjonsgruppa på Utstranda ut et kart til pressen over hvor tilhengerne av minnestedet på Utøyakaia bor. Poenget var å vise at det er sterkest motstand mot minnestedet blant dem som bor nærmest Utøyakaia.

– Vår oversikt viser at på den nærmeste kilometeren er det 80 prosent av naboene som er mot å få et minnesmerke der, sier Ruud.

Men det finnes altså naboer med et annet syn. I fjor sommer skrev en gruppe naboer et innlegg i Aftenposten for å markere at ikke alle står bak nabokampen. En av disse naboene var Oddvar Hansen, som selv var blant de første som bisto politiet med redningsarbeidet. Han ble beskutt av terroristen mens han reddet ungdommer i livsfare.

Til Klassekampen sier han at aksjonistene bør gi seg nå.

– Jeg står helt og fullt ved det vi gikk ut og sa den gangen. Nå må vi bli ferdige med denne saken, sier Hansen.

– Det er ikke vi som bor på Utstranda som er ofrene etter 22. juli. Vi fikk tross alt lov til å være med og gjøre en forskjell den dagen dette skjedde, og vi bør ha litt respekt for dem som overlevde. Vi er mange som mener at Utøyakaia er helt riktig plassering for et minnesmerke.

Statsbygg: – Har lyttet

Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg er uenig i at aksjonsgruppa ikke er blitt hørt.

– Vi har hatt en veldig åpen informasjonsprosess og en imøtekommenhet som er mye større enn i andre prosjekter. Vi har hatt åpne møter hvor vi tilbyr å møte folk én til én.

– Hva tenker du om at nabogruppa vil fortsette kampen helt til prosjektet skrinlegges?

– Jeg forstår godt at man kan være uenig i valg som tas. Dette er en situasjon som har vært veldig vanskelig for mange i Hole, og som er det fortsatt. Det er en utfordring at det er såpass mye uenighet. Vi håper i hvert fall at prosessene bidrar til at alle blir hørt.

Aschim sier at Statsbygg har lagt rapporten om psykososiale konsekvenser til grunn i arbeidet sitt. Hun påpeker at Utøyakaia ikke er et sted man ferdes uten videre.

– Det ligger slik til at man ikke drar dit uten å ha en grunn. Alle hensyn må ivaretas, og det er et viktig argument at minnestedet bør være der det skjedde.

– Hva skjer hvis aksjonsgruppa vinner fram i kommunen?

– Da får vi ta det når det kommer. Vi forholder oss til oppdraget vårt, og jobber for å få det til.

Forslaget til reguleringsplan for området skal etter planen være klart for politisk behandling første halvår i 2019. Statssekretær i Kommunaldepartementet Paul Chaffey skriver i en e-post at planene står fast.

«Regjeringens beslutning om Utøyakaia som lokasjon for det nasjonale minnestedet i Hole kommune står fast. Det er en forventning hos etterlatte, overlevende, berørte og fra storsamfunnet for øvrig at det skal etableres et nasjonalt minnested etter Utøya-tragedien.»

kultur@klassekampen.no