Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Perspektiv: Både i tekstene de skrev om barndom og i motstanden de hadde mot sitt eget vestlige samfunn, finnes det berøringspunkter mellom den svenske forfatteren Jan Myrdal og Jens Bjørneboe.

ILLOJALE EUROPEERE

BARNDOM: Familien Gunnar og Alva Myrdal etter hjemkomsten fra Amerika, med barna Jan (i midten), Sissela och Kaj, ca. 1940. FOTO: PRESSENS BILD, SCANPIX Pressens Bild

Da min far, Jens Bjørneboe, døde for 42 år siden, arbeidet han med en selvbiografi; teksten henvender seg til gutten Jens og spør denne om hvem han egentlig var, og hvorfor livet ble slik det ble. Han ville se tilbake, møte seg selv, prøve å forstå. Pappa var alltid opptatt av egen barndom, og av barn og unge mennesker. For meg er motivet med den ensomme gutten helt sentralt i forfatterskapet, slik lengselen etter kontakt er det. Bildet av gutten som har en voksen manns hånd å holde i, som også er gjentagende, er derfor et betydningsladet motiv – og håpefullt. Men selvbiografien klarte han ikke å skrive, han var for syk, ødelagt av depresjon og alkohol, og han avsluttet livet.