Lørdag 17. mars 2018
FORFULGT AV FORTIDA: Terje Søviknes ble aldri dømt, men hjemsøkes fortsatt av sexskandalen han var innblandet i for 18 år siden. Et nytt opprop krever at han går av som olje- og energiminister. – Skal du lede landet vårt, må du ha en høy etisk standard, sier initiativtaker Guro Sibeko.
De som blir anklaget for seksuell trakassering, får liten mulighet til å gå videre, sier Nils Rune Langeland:
Straffen for å trakassere
KREVER STATSRÅDSSKALP: At statsministeren synes det er greit at Terje Søviknes blir sittende, går ut over alle kvinner som vet at det kunne vært dem, mener Guro Sibeko, initiativtaker til oppropet #søviknesmågå. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Marie Simonsen
Nils Rune Langeland
Inés Belli
Fortjener trakassørene en ny sjanse, eller må de finne seg i å bytte jobb? Feminister, jurister og medie­folk er uenige.

#metoo

Forfatter Guro Sibeko ble rasende da hun leste intervjuet med jenta fra Søviknes-saken i Bergens Tidende for to helger siden.

Den anonyme kvinnen, som sier at hun ble seksuelt utnyttet av daværende Frp-nestleder Terje Søviknes som 16-åring, har slitt i ettertid.

Saken skildrer hvordan hun har strevd med rus og store psykiske problemer i årene etter hendelsen. Søviknes er blitt olje- og energiminister.

– At statsministeren synes det er greit at han blir sittende, går ut over alle kvinner som vet at det kunne vært oss. Vi får en daglig påminnelse om at en mannlig minister er mer verdt enn to millioner kvinner som kunne ha vært utsatt for det samme, sier Guro Sibeko til Klassekampen.

Hun er talsperson for #søviknesmågå-oppropet, som 3502 personer har skrevet under på så langt. Oppropet ble lansert på kvinnedagen 8. mars, og er stilet til stats­minister Erna Solberg.

– Vi ivrer ikke etter et generelt yrkesforbud, men at han skal ta ansvar for egne handlinger og prøve å minimere skaden han har forvoldt et annet menneske, sier Sibeko.

Søviknes-saken ble etterforsket og henlagt i 2001. Kvinnen søker nå om volds­offererstatning.

Nå reiser oppropet spørsmål om hva som skal til for å komme tilbake etter seksuelle overgrep og trakassering. Skal man alltid få en «ny sjanse»? Og hva innebærer det?

Fakta

Metoo-kampanjen:

• 15. oktober i fjor oppfordret skuespiller Alyssa Milano alle kvinner som var blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep, til å skrive «#metoo» («meg også») i sosiale medier.

Det ble starten på en bølge med historier om trakassering.

• Oppfordringen kom etter at det ble avslørt at filmprodusent Harvey Weinstein skal ha trakassert og forgrepet seg på kvinner i bransjen i flere tiår.

I Norge er det blitt lansert minst ti bransjeopprop med personlige vitnemål om seksuell trakassering.

Viser til rettspleien

Magne Lerø er redaktør for Ukeavisen Ledelse og har skrevet om rettssikkerhet i metoo. Han er kritisk til Søviknes-oppropet.

– Vi kan ikke ha det sånn at det ikke skal være mulig å begynne på nytt igjen og legge ting bak seg. Hele strafferettspleien vår er bygget på det, sier han.

Redaktøren er uenig i oppropets påstand om at saken ikke har fått konsekvenser for Søviknes.

– Det er det ingen tvil om at den har. Han gikk jo av, og det tok lang tid før han ble tatt inn igjen i partiledelsen. Offentligheten rundt en sånn sak er også ødeleggende for omdømmet ditt, sier han.

Lerø mener at når man snakker om seksuell trakassering i arbeidslivet, starter en «konsekvens» lenge før en avskjedigelse.

– Det er ikke sånn at seksuell trakassering bare får en konsekvens når noen må gå. Det at det blir snakket om hva du har gjort, og at du kalles inn på teppet til ledelsen, er også en konsekvens. Jeg tror veldig mange menn skammer seg når sånt skjer.

Når tilliten er tynnslitt

I Søviknes-oppropet påpeker forfatterne at det rokker ved rettsfølelsen deres at en som har begått overgrep, blir statsråd, mens offeret blir «overlatt til egen misere».

Dette har vært noe av kjernen i metoo-kampanjen: opplevelsen av at seksuell trakassering og overgrep ikke møtes med sanksjoner. Jussprofessor Hege Brækhus ved Universitetet i Tromsø sier at den som seksuelt trakasserer, har sterkere rettssikkerhet enn den som blir trakassert.

For det første er ikke trakassering straffbart, men kan utløse erstatning og oppreisning. Den trakasserte må selv reise sak for domstolen og normalt engasjere advokat, noe som gjør terskelen høy.

En annen reaksjon kan være at arbeidsgiver vurderer å si opp den som trakasserer. Men stillingsvernet står sterkt i Norge.

Brækhus mener at metoo burde føre til en endring i hvordan man tolker en «saklig begrunnet» oppsigelse.

– I politiske organisasjoner snakker man gjerne om tillit. Det synes jeg man kunne gjøre i arbeidslivet også. Hvis tilliten hos de kvinnelige ansatte er tynnslitt på grunn av seksuell trakassering, bør det kunne være grunnlag for å si at «vi vil ikke ha deg som ansatt», sier hun.

Brækhus understreker at kravet om skriftlig advarsel og mulighet til å rette opp fortsatt må gjelde.

Også jussprofessoren mener at Terje Søviknes bør gå.

– Det er ubehagelig at en som har gjort såpass alvorlige handlinger mot en kvinne, sitter i en så høy posisjon. Det er litt symbolsk, på en måte: De som trakasserer, er jo ofte menn som er høyt på strå.

Uro i VG

Hvis en person får sparken for seksuell trakassering eller overgrep – skal han bare kunne hoppe videre til en annen jobb? Nei, mener flere av kvinnene Klassekampen har snakket med i forbindelse med metoo. De har vært frustrerte over at menn får fortsette i yrket selv om arbeidsgiveren vet at de har en historie med seksuell trakassering.

Daværende redaktør i VG, Torry Pedersen, har måttet svare for hvorfor han valgte å ansette en person som hadde en kjent trakasseringssak bak seg. En anonym VG-kilde sa til NRK at ansettelsen sendte et sterkt signal om hva det var greit å se gjennom fingrene med i medie­huset. Pedersen fastholdt at han gjorde en grundig vurdering av om mannen skulle få jobbe i VG.

«Man må også få muligheten til å rehabilitere seg selv for å få muligheter i frem­tiden», sa han til NRK.

Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse mener at folk som mister jobben på grunn av seksuell trakassering, ikke bør utstyres med fareskilt.

– Det handler om personalsaker, og da skal den ansatte beskyttes. Men hva du skal si hvis du blir bedt om å gi referanse, er et vanskelig etisk valg. Ingen har lyst til å ansette en som er tatt for grov trakassering, sier han.

Ønsker ikke gapestokk

Minst tre av bransjeoppropene i den norske metoo-kampanjen har hatt som krav at arbeidsgivere må slutte «å beskytte, ansette og tjene penger på» utøvere eller ansatte som seksuelt trakasserer.

Da initiativ­takerne bak oppropet i IT-bransjen, #systemdown, ville ha arbeids­givere til å skrive under på et slikt krav, var flere advokater kritiske.

Til NRK ga de uttrykk for at kravet signaliserer at trakassører skal få yrkesforbud.

Inés Belli, en av initiativ­takerne til danseroppropet #nårdansenstopper, sier at dét ikke var tanken med deres likelydende krav. Hun etter­lyser heller en diskusjon om hvilke konsekvenser det skal få at personer i maktposisjoner trakasserer.

– Hvis du blir sparket ved en institusjon på grunn av seksuell trakassering, vil det følge deg. Arbeidsgivere bør sjekke referanser og være forsiktig med hvem man ansetter. Men sånt bør ikke baseres på rykter, sier hun.

– Skal man ikke ha mulighet til å komme tilbake i arbeidslivet?

– Jo, folk fortjener en sjanse til. Det skal være rom for å si unnskyld og komme videre.

Danseren er skeptisk til oppropet mot Terje Søviknes.

– Offentlig gapestokk kan undergrave metoo-bevegelsen. Jeg kan være enig i at han burde gå, men det bør i så fall skje etter en ordentlig og redelig behandling av saken, ikke gjennom et opprop.

Trekker parallell til lynsjing

Nils Rune Langeland omtaler seg selv som Norges første metoo-offer. Han fikk medienes søkelys rettet mot seg i fjor sommer, da det kom fram at han hadde sendt grove meldinger til flere unge kvinner.

I november fikk han sparken fra jobben som historieprofessor ved Universitetet i Stavanger (UiS). Det skyldtes hovedsakelig alkoholmisbruk, men de omtalte meldingene ble også vevd inn i begrunnelsen, ifølge Langelands advokat. Dette til tross for at meldingene ikke ble sendt til hans egne studenter.

Oppsigelsen er klaget inn som ulovlig til Kunnskaps­departementet. Langeland mener at metoo handler om elektronisk krigføring, å henge ut påståtte overgripere. Han påpeker at man i retts­apparatet ikke kan felle en dom uten å etablere et faktum.

– Det er en uhyre stor svakhet ved metoo. Du får ofte to historier om hva som skjedde, men aldri avklart hva som egentlig skjedde. Rettsvesenets funksjon er ikke bare å felle en dom, men også å avslutte saker, komme til forsoning og gå videre.

– Og det får ikke de som blir anklaget for seksuell trakassering, mulighet til?

– Nei, for når man ikke etablerer faktum, blir saken gjenstand for løpsk fantasi. Du blir aldri ferdig med den.

Professoren trekker en parallell til de svarte mennene som ble offentlig lynsjet i sørstatene i USA.

– Nesten alle var uskyldige, og anklagene handlet nesten uten unntak om overgrep mot hvite kvinner. Det er virkelig ekstremvarianten av metoo. Jeg vet at det er et kontroversielt eksempel, men det er en nødvendig ettertanke.

– Må høre begges versjon

Langeland sier at de som mener seg utsatt for seksuell trakassering, bør bruke «det utmerkede rettsvesenet vi har» eller be om at det reises en personalsak.

– Da gjelder kontradiksjonsprinsippet. Vi skal høre begges versjon; hver minste personalsak følger en slik gang, sier han.

– Mange som har delt sine historier, gjør det fordi de har opplevd at saken ikke er blitt tatt tak i av arbeidsgiver eller at de ikke har kunnet ta den til rettsvesenet?

– Så da mener man at en folkedomstol er et bedre alternativ?

– Det er kanskje det eneste alternativet?

– Det er litt underlig. Når du går til offentlig uthenging, har du ikke oversikt over hvilke konsekvenser det kan få eller hvor stort det kan bli. Alle skjønner det.

Langeland synes ikke noe om #søviknesmågå-oppropet. Han påpeker at foreldelse også er et grunnleggende rettsstatsprinsipp.

– Saken ble henlagt. Det å gi seg over til en folkedomstol eller lynsjemobb, er ikke noe alternativ til rettsapparatet i en sivilisert stat.

– Forstår du at det kan svekke folks rettsfølelse når en sånn sak ikke får konsekvens?

– Du kan også mene at en som har fyllekjørt, heller ikke burde bli statsråd. Det synes kanskje de fleste er tilgivelig, selv om det er ganske alvorlig.

– Hva tror du om din egen mulighet til å komme tilbake?

– For å være helt ærlig: Jeg er veldig usikker. Jeg håper det beste. Det ville vært veldig urettferdig om jeg ikke skulle kunne ha et yrke jeg er kvalifisert for i dette landet, når jeg har oppført meg bra mot mine studenter og kollegaer.

Ny tid etter revolusjonen

Marie Simonsen, kommentator i Dagbladet, mener ikke at det bør være en «foreldelsesfrist» for saker om seksuell trakassering og overgrep.

– Det er en underlig holdning, man må vurdere det fra sak til sak. Folk som har svin på skogen, må rett og slett finne seg i at det som var greit for bare noen år siden, ikke er greit lenger. Sånn er det når revolusjonen kommer.

Simonsen tror «garantert ikke» at Terje Søviknes ville ha blitt utnevnt til statsråd etter metoo.

– Når man går gjennom hvilke statsråder og folk man skal ha i høye tillitsverv, ser man på vandelen deres. Jeg tror seksuell trakassering og overgrep vil få atskillig større oppmerksomhet nå, sier hun.

– Hva tror du #søviknesmågå-kampanjen kan oppnå?

– Den vil nok ikke føre til at han går av, men den vil gi et kraftig signal om at man ikke finner seg i den type oppførsel. Det gjør kanskje ikke så stort inntrykk på partiet til Søviknes, men antakelig på Erna Solberg og Høyre.

Heller slag enn grafsing

Guro Sibeko og initiativtakerne bak oppropet diskuterer nå om de skal gjøre flere framstøt.

– Hva oppnår dere hvis Søviknes faktisk går av?

– Da har vi satt et eksempel som sier at hvis man har forvoldt et annet menneske stor skade, og ikke forsøker å gjøre opp for seg, kan man ikke fortsette som før.

– Hva mener du måtte til for at han skulle kunne få den posisjonen han har i dag?

– Da måtte han gått i fengsel først. Hvis du ikke på en eller annen måte bidrar til å gjøre opp for deg, egner du deg ikke som leder. Alternativt kan han få en vanlig jobb der han ikke plager offeret sitt ved å figurere i mediene.

Sibeko mener at det på vanlige arbeidsplasser bør få større konsekvenser å trakassere seksuelt enn det gjør i dag.

– Magne Lerø påpeker at det også er en konsekvens å bli kalt inn på ledelsens kontor?

– Det er klart at det ikke er noe hyggelig. Men jeg gjør heller det hver dag, enn å ha en kollega som grafser meg i skrittet. Man må forstå hva dette gjør med folk, hvor usikker man blir og hvor vanskelig det blir å prestere på jobb.

Sibeko påpeker at man aldri ville ha godtatt at en ansatt slo ned folk på jobb.

– Men jeg vil heller at kollegaer slår meg ned enn at de grafser meg i skrittet. Det ville ha vært mindre ubehagelig.

mari.vollan@klassekampen.no

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) ønsket ikke å kommentere saken. Politisk rådgiver Christian Haugen skriver i en e-post: «Terje Søviknes har gjentatte ganger de siste 17 årene på det sterkeste beklaget det som skjedde, senest i intervju med Aftenposten/BT 3. mars. Terje Søviknes vil ikke gi ytterligere intervjuer nå, og viser til sine uttalelser i intervjuet med Aftenposten/BT.»

«Det som var greit for bare noen år siden, er ikke greit lenger. Sånn er det når revolusjonen kommer»

MARIE SIMONSEN, KOMMENTATOR I DAGBLADET

«En folkedomstol eller lynsjemobb er ikke noe alternativ til rettsapparatet i en sivilisert stat»

NILS RUNE LANGELAND, PROFESSOR VED UNIVERSITETET I STAVANGER

«Jeg kan være enig i at Søviknes burde gå, men det bør i så fall skje etter en ordentlig og redelig behandling av saken»

INÉS BELLI, INITIATIVTAKER TIL #NÅRDANSENSTOPPER

Torsdag 19. juli 2018
Mer offentlig-privat samarbeid og utvidede åpningstider for teatre og museer. Det er blant forslagene til en ny satsing på kultur­turisme i Norge.
Onsdag 18. juli 2018
Samlaget likte dårlig at bøkene om Lothepus ble solgt til halv pris av en liten nettbokhandler. Nå har innehaveren sendt brev til Finanstilsynet for å komme til bunns i om bokbransjen har rett til å stoppe ham.
Tirsdag 17. juli 2018
Utenriksreporter Kadafi Zaman er løslatt fra fengsel i Pakistan. – Pressekortet er ikke lenger et hvitt flagg, sier TV 2s klubb­leder.
Mandag 16. juli 2018
Omlegging av nytt frekvensbånd for trådløse mikrofoner kan føre til store utgifter for kulturaktører over hele landet.
Lørdag 14. juli 2018
Det privateide Astrup Fearnley Museet fikk sju millioner kroner i overskudd fra en lukket auksjonsmiddag for spesielt inviterte samlere og kunst-topper.
Fredag 13. juli 2018
På Dilling i Østfold er arkeologer i gang med det største utgravnings­prosjektet i Norge. Funnene viser at det også i jern­alderen eksisterte sosial lagdeling.
Torsdag 12. juli 2018
TV 2 er ikke for­pliktet til å sende kultur-, vitenskaps- og minoritetsprogrammer når kanalen blir allmennkringkaster igjen.
Onsdag 11. juli 2018
Viljen til det kompliserte er et av Hamsunsenterets mest interessante trekk.
Tirsdag 10. juli 2018
Akademiske forlag tjener milliarder på at forskningsartikler forblir bak en betalingsmur. Nå jobber Norge for nye lisensavtaler.
Mandag 9. juli 2018
Norsk barnebok­institutt arbeider for å få på plass en masterutdanning innen skrivekunst.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk