Klassekampen.no
Fredag 16. mars 2018
MORALPOLITI: Bioteknologirådet, her ved leder Kristin Halvorsen, er mer opptatt av vidløftige etiske debatter enn å se på faktisk nyttig innovasjon, mener Øystein Heggdal. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN / NTB SCANPIX
Et absurd regelverk gjør innovasjon i matproduksjonen i Norge umulig.
Potetens bærekraft

Norge er, muligens i selskap med Zambia, det eneste landet som har totalforbud mot import og dyrking av genmodifiserte matplanter. Grunnen til dette ligger i praktiseringen av Genteknologiloven fra 1993 og de særnorske kravene om bærekraft, etikk og samfunnsnytte. Kravene skal vurderes av Bioteknologirådet (BTR), et råd oppnevnt av regjeringen bestående av 15 personer med veldig forskjellige yrker og utdannelser, der storparten er uten noen landbruksfaglig bakgrunn, lederen Kristin Halvorsen inkludert.

Jeg har ikke fullt ut skjønt hvor vanvittig det er å skrive inn slike krav i en lovtekst før jeg i februar var på et møte der BTR la fram en 38 sider lang rapport for Miljødirektoratet om hvordan begrepet samfunnsnytte skal vurderes hos en genmodifisert organisme. La meg illustrere dette med et tankeeksperiment:

Se for deg at det er midt på 1990-tallet, og du vil starte å importere og selge dvd-spillere og dvd-filmer. For å få den statlige godkjennelsen til å importere utstyret, må du gjennomføre en konsekvensutredning av hver enkelt type maskin og hver enkelt dvd. Deretter må du betale Videorådet for å vurdere konsekvensutredningene, før de gjennomfører en offentlig utredning om hvorvidt dvd-maskinen eller -filmen gir samfunnsnytte i Norge.

Du må grundig gjøre rede for hvorvidt dvd-en vil gi en endret konkurransefordel, om den vil påvirke tilfredsstillelsen av menneskelige grunnbehov, om den påvirker fordelingen mellom fattige og rike land når det gjelder goder, og hundrevis av andre variabler. Selv om Rådet finner at dvd-en er samfunnsnyttig, kan de fortsatt forby den, hvis ikke produksjon av akkurat denne dvd-en i utlandet gir bedre etikk og mer bærekraft enn å produsere den her.

Din underleverandør av filmer må regne med å få brev fra Videorådet og spørsmål om hvordan hver enkelt dvd-film vil påvirke kvinners rettigheter, om den påvirker den demokratiske utviklingen i landet på kort (fem år) og på lang sikt (20 år). Du har ingen oversikt over hvor lang tid denne prosessen vil ta eller hvor mye den vil koste. På alle punktene kan Videorådet vurdere at informasjonen du gir ikke er god nok, eller de kan vise til føre-var prinsippet og uten videre anbefale forbud. Før prosessen er over kan det tenkes den må begynne på nytt fordi du vil importere Blu-ray filmer eller strømmetjenester.

Jeg kunne fortsatt. Hva med posesuppe, solcellepaneler? Kanskje vi skulle hatt ei «app-nemnd» som godkjente alle nye apper til smarttelefonene og alle oppgraderinger? Aldri har noe fagfelt og område for vitenskapelig utvikling bare blitt vedtatt ihjelregulert på dette viset.

Nå vil regulerings-tilhengerne påstå at det er forskjell på innovasjon i kommunikasjonsteknologi og i bioteknologi. At en feil type levende organisme ute i naturen kan ødelegge biotoper, habitater og økosystemer. Men det er ikke BTR sin oppgave å vurdere helse og miljø, det er underlagt fagfolkene i Vitenskapskomiteen for mattrygghet og Mattilsynet.

Innovasjoner skal endre forutsetningene for dem som tar dem i bruk, det er hele poenget, ellers hadde vi bare fortsatt som før. Det går ikke an med noe nivå av presisjon å si hva en ny potetsort har å si for utviklingen av de overordnede landbrukspolitiske målene. Det blir som om det fiktive Videorådet skulle ha undersøkt hva Bambi på dvd ville gjøre for målet for full barnehagedekning, eller om The Matrix på dvd ville endre på søknadene til yrkesfag.

Vi har nå 22 år erfaring fra storskala dyrking av genmodifiserte planter verden over. I den grad det har vært utilsiktede konsekvenser, har de vært positive. Bare i februar har det kommet to store forskningsrapporter om genmodifisert mais, en mais det selvsagt er forbudt å importere til Norge. En studie i Nature viste at genmodifisert mais har opptil 25 prosent høyere avling og over 30 prosent lavere innhold av soppgifter. Samtidig fant en studie fra USA at insektresistent mais ga færre skadeinsekter i en hel region, som førte til at også andre planteprodusenter kunne redusere bruken av insektmidler kraftig.

Dette er fordeler for bønder, miljø og for forbrukere som Bioteknologirådet aldri ville ha grublet seg fram til. I stedet oppfører de seg som et allvitende globalt moralpoliti som kan overprøve alle faginstanser, bønder og vitenskapelige institusjoner med en uendelighet av metadebatter om etikk, samfunnsnytte og bærekraft. Til ingen nytte.

oystein.heggdal@gmail.com

Øystein Heggdal, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 14.25

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk