Jeg begynte min karriere i Niels Henrik Abels hus ved Universitetet i Oslo som historiestudent på midten av 1990-tallet, før jeg på 2000-tallet havnet i et kontor i tredje etasje, da som stipendiat i historie. Men så endte jeg i kjelleren, i underetasjen bestående av lange smale korridorer, bitte små vinduer hvor du av og til kunne skimte føttene til forbipasserende, og kontorer med slitent datautstyr.
I universitetenes mørke kjellerdyp ligger mengder av kunnskap. La oss få den ut i samfunnet, skriver Marlen Ferrer.