Torsdag 15. mars 2018
STEMTE FRAM VINNEREN: Årets vinnerbok har endret vår forståelse av hvem fremmedkrigerne er, forteller (øverst fra venstre) Kristian Hatlen, Leah Gulliksen, Alva Pauline Gjerde og Aleksander Mittet, som satt i juryen til Ungdommens kritikerpris. – Vi trenger å føle oss som en del av noe, og når samfunnet ikke kan gi oss det, er det lett å ty til andre ting, tror Alva.
Demian Vitanza mottok i går Ungdommens kritikerpris for romanen «Dette livet eller det neste»:
– En roman som gir svar
Demian Vitanza
I «Dette livet eller det neste» fortelles historien til fremmed­krigeren Tariq. Juryen til Ungdommens kritikerpris mener romanen hjelper oss å forstå det uforståelige.

BØKER

– Helt fra starten settes vi inn i historien til Tariq på en måte som gjør at vi kan forstå hvorfor noen kan finne på å dra til Syria, sier Kristian Hatlen fra Kristiansund videregående.

Sammen med juryklassene fra seks andre videregående skoler var han i går på Sentralen i Oslo for å dele ut Ungdommens kritikerpris. Prisen gikk til Demian Vitanza for «Dette livet eller det neste».

I romanen møter vi Tariq, en ung, norsk-pakistansk fremmedkriger som reiste til Syria høsten 2013. To år seinere blir han dømt til åtte år i fengsel for deltakelse i terrororganisasjoner. Fra et norsk høysikkerhetsfengsel forteller han sin historie.

Fakta

Ungdommens

kritikerpris:

I går ble Ungdommens kritikerpris utdelt på Sentralen i Oslo.

Prisen kom til etter initiativ av Foreningen !les i 2005.

Åtte skjønnlitterære bøker nomineres av en jury fra Norsk kritikerlag.

Én uke før prisutdeling møtes representanter fra alle klassene til storjurymøte. Der diskuterer elevene seg fram til en vinner.

Årets nominerte forfattere var Olaug Nilssen, Therese Tungen, Jan Kjærstad, Erlend O. Nødtvedt, Øyvind Rimbereid, Lotta Elstad, Nina Villanger og Demian Vitanza.

En annerledes oppvekst

Klassekampen møter Leah Gulliksen og Alva Pauline Gjerde fra Oslo by Steinerskole og Kristian Hatlen og Aleksander Mittet fra Kristiansund videregående på Sentralen et par timer før utdelingen.

De fire jurymedlemmene forteller at «Dette livet eller det neste» har endret deres forståelse av hvem fremmedkrigerne er og hva som driver dem.

– Noe av det som gjør boka så spennende, er at vi får innblikk i hvordan Tariq blir ekstremist, mener Kristian.

– Det handler om å ikke føle at man har en plass. Vi trenger å føle oss som en del av noe, og når samfunnet ikke kan gi oss det, er det lett å ty til andre ting, tror Alva.

– For oss som vokser opp i trygge Norge, er det interessant å lese om hvordan noen som har vokst opp på samme sted, har hatt en så annerledes oppvekst og gått i en helt annen retning, sier Leah.

– Har Vitanza nyansert bildet dere hadde av dem som reiser til Syria for kjempe for IS?

– Ja, absolutt. Han gir oss grunnene til at det kan skje, og det er jo det man må se på om man skal få gjort noe med problemet, tror Alva.

– Før jeg leste boka, syntes jeg det hørtes helt absurd ut. Hvorfor skulle noen som har vokst opp i Norge velge å dra til Syria? Men det ga boka et veldig godt svar på, sier Kristian.

– Ikke viktig om det er sant

«Dette livet eller det neste» er basert på samtaler Vitanza har hatt med den terrordømte mannen. Boka tar form av et intervju der spørsmål og innvendinger er tatt bort. Jurymedlemmene mener den ukonvensjonelle formen fungerer godt.

– Når man fjerner spørsmålene, trigges leserne på en annen måte, mener Aleksander.

– Det får oss til å tenke over hva forfatteren egentlig har spurt om – om han har diktet opp det han skriver, eller er det faktisk er sant.

– Er Tariq en troverdig forteller, synes dere?

– Noen mener at han framstår lite troverdig, spesielt i det han forteller om Syria. Men for meg er det ikke så viktig om faktaopplysningene stemmer. Det er det store perspektivet som er interessant, sier Alva.

Hun får støtte fra Leah.

– Om man fokuserer på hva som er sant eller ikke, blir boka ødelagt, da blir det sladder. Jeg tror det er bedre å se på det som et litterært verk, sier hun, og framhever det poetiske språket i boka som en av dens fremste kvaliteter.

– Den er skrevet i et muntlig språk, og det gjør den mer ekte og levende, synes hun.

– Og den er også veldig lettlest, skyter Aleksander inn.

– Man trenger ikke så mye bakgrunnskunnskaper for å ha glede av den.

Forberedt på diskusjon

Selv om Vitanza har valgt å gi fremmedkrigeren et fiktivt navn, er hans identitet kun et tastetrykk unna, da det er svært få som er dømt for terror i Norge. I sin anmeldelse valgte VG å oppgi hans virkelige navn, begrunnet med at det kjennes kunstig «å tenke på en førstehåndsskildring som dette som diktning».

– Klarte dere å motstå fristelsen til å google dere fram til hvem Tariq er i virkeligheten?

– Nei, jeg fant de bildene fra Syria som er beskrevet i boka, sier Kristian.

– Påvirket det opplevelsen?

– Ja, litt. På en negativ måte. Jeg begynte å tenke over hva som er sant og ikke. Men etter hvert klarte jeg å tenke at det er oppveksten i Norge som er det viktigste og ikke det som skjedde i Syria.

Gir håp

Forfatter Damian Vitanza sier til Klassekampen at han er glad og takknemlig for prisen.

– Det gjør meg også håpefull. Disse ungdommene har vist vilje til å gå inn i de komplekse problemstillingene knyttet til Syria-farere, uten å være naive.

– Er du overrasket over at boka har slått an i denne målgruppa?

– Både ja og nei. Det er jo en oppvekstroman, og mye av grunnlaget for å forstå hvorfor han reiser, handler om hendelser i ungdommen. Det starter med det gjenkjennelige. Han kunne vært en gutt i klassen, men så trekkes han lenger og lenger mot det ukjente.

sarah@klassekampen.no

Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk