Tirsdag 13. mars 2018
KRITISK TIL KRIMDEKNING: NRK-journalist Anne Dorte Lunås tror ikke ubåtsaken ville blitt dekket på samme måte hvis offeret var en mannlig journalist. – Halvparten av mediehusene hadde nok falt av, sier hun.
Podkast, minutt for minutt-oppdateringer og detaljerte skildringer. Slik dekkes ubåtsaken i norske medier:
Refser medienes ubåtsaker
Emma Clare Gabrielsen
Tora Bakke Håndlykken
Norske medier estetiserer forbrytelsen mot Kim Wall, mener NRK-journalist Anne Dorte Lunås.

medier

I august i fjor ble den svenske journalisten Kim Wall partert. Ubåtkaptein Peter Madsen er tiltalt for ugjerningen og for drap.

Så langt har norske medier skrevet minst 1600 saker om hendelsen, ifølge mediearkivet Atekst.

NRK lager podkast mens rettssaken pågår i Danmark, VG og Dagbladet har egne sider med liveoppdateringer fra rettssaken, og saken skildres med nærgående detaljer i flere medier.

NRK-journalist Anne Dorte Lunås er kritisk til både omfanget og hvordan saken dekkes av norske medier.

– Mediene visker ut grensa mellom fiksjon og virkelighet. Her er det en ekte dame, en journalist, som er blitt drept, og det er ikke lenge siden. Dekningen handler ikke om journalistikk, men om at mediene gir etter for de mørke, menneskelige lystene til å kikke inn i det bestialske, sier Lunås.

Fakta

Ubåtsaken i mediene:

• Norske medier har skrevet minst 1600 saker om det antatte drapet på den svenske journalisten Kim Wall.

• Rettssaken mot den drapstiltalte ubåtkapteinen Peter Madsen startet i København 8. mars.

• Mer enn 100 journalister fra minst tolv land dekker rettssaken.

«Bestialitetens glamour»

Hun mener journalister må kjempe mot trangen til å grafse i detaljer.

– Dette er ikke en viktig sak å dekke, og den handler ikke om store samfunnsstrukturer. Jeg reagerer på mengden saker, på en utstrakt fiksjonalisering og at man lager spennende fortellinger om dette.

I Facebook-gruppa «Podkasttips Frekvens» har Lunås skrevet kritisk om NRKs pågående podkastserie om saken. Flere NRK-kollegaer har likt innlegget.

«Når vi lager en velprodusert og perfekt spenningsoppbygd podkast der journalisten bare se ubåten med egne øyne; så er det ikke fordi ubåtsaken er viktigere enn noe av det andre vi kunne ha befattet oss med. […] Det er bestialitetens glamour som lokker oss», skriver hun.

– Virkeligheten er nå vår foretrukne form for underholdning, og det er ganske grelt at vi ser en glidende overgang fra nyhetssaker via true crime til fiksjon.

– Saken minner om en krimhistorie i seg selv, hvordan skal man da unngå å presentere den som det?

– Jeg har tatt meg i å savne en tørr, NTB-aktig dekning. Det er en ekkel sak, og det at man gir etter for det, gjør at man mister fotfestet litt.

Lunås mener at VG- journalist Anders Giæver også er med på å estetisere tragedien når han skriver følgende om de siste tekstmeldingene fra Kim Wall til kjæresten:

«De siste, ubekymrede ordene fra en ung kvinne til en hun var glad i, før vannet sluttet seg om den høyteknologiske likkisten hun var steget ned i og vannet sluttet seg om den og beseglet hennes skjebne.»

– Dette er kriminalsaken som «har alt», og den har fått mange oppegående journalister til å miste hodet litt.

Føler på ubehag

Emma Clare Gabrielsen er programleder for NRK-podkasten «Ubåtsaken». Hun sier at hun hadde en feministisk motivasjon for å være med og fortelle historien. Gabrielsen viser til at Kim Wall er blitt mistenkeliggjort for å bli med ned i ubåten til en mann hun ikke kjente, og at hun dermed satte seg selv i «fare».

– Det er utrolig provoserende. Hvis en mannlig journalist hadde gjort det, ville ikke de samme spørsmålene blitt stilt. Selvfølgelig gikk hun om bord i ubåten, hun gjorde jo jobben sin, sier Gabrielsen.

Andre episode av podkasten, som kommer i morgen, handler mer om hvem Kim Wall var. Gabrielsen sier at hun hele tida føler på et ubehag ved å dekke saken.

– Jeg mener at den skal dekkes og belyses, for dette er en av de groveste sakene i dansk rettshistorie. Men den er i seg selv så grusom og sensasjonell og krimromanaktig at det nesten er umulig å ta i den i uten at det blir tabloid.

Gabrielsen er også kritisk til mye av den norske mediedekningen, blant annet at flere medier omtaler saken som «ubåtmysteriet». Dette gjelder blant annet TV 2, VG og Dagbladet.

– Vi har valgt en kjedelig og nøytral tittel, nettopp for ikke å være med på å gjøre det til et pirrende krimplott. «Ubåtmysteriet» er problematisk og ladet, mener hun.

Gabrielsen lot seg også provosere av at VG et par dager etter at Walls kroppsdeler ble funnet i fjor, publiserte saken «Rakett-Madsens ville liv».

– Jeg reagerer veldig på at det er så mye fokus på Peter Madsen. Han framstilles som en sagnomsust og ellevill alfahann, og omtales gjerne som «Rakett-Madsen» og «Ubåt-Madsen», mens den prisvinnende journalisten Kim Wall blir redusert til det kvinnelige «ubekymrede» offeret man omtaler med pikefornavn. Jeg tror mediedekningen ville ha sett annerledes ut hvis det var en 30 år gammel mannlig journalist som mistet livet.

– Går ikke langt i detaljer

Alexandra Beverfjord, nyhetsdirektør i NRK, sier at et drap på et samfunnsmedlem i utgangspunktet er noe pressen skal dekke.

– Dette er en særdeles alvorlig tiltale, og saken har fått stor oppmerksomhet. Særlig viktig er det å dekke draps­saker hvor det kan være snakk om tortur og seksualisert vold, sier hun.

Beverfjord mener at Anne Dorte Lunås reiser en legitim diskusjon.

– Samtidig er podkast et format som prøver å forstå det ubegripelige på en annen måte enn den ordinære dag-til-dag-dekningen. Vi har over tid sett at det å gå inn i krim på denne måten, har ført til viktige og interessante diskusjoner, sier hun.

Beverfjord viser til at NRK også dekket en løpende rettssak i podkasten «Purk eller skurk», som handlet om Eirik Jensen-saken. Nyhetsdirektøren sier at NRK har gjort grundige etiske vurderinger av hvilke detaljer som skal publiseres i ubåtsaken.

– Vi går ikke veldig langt ned i detaljer, rett og slett fordi det er for sterkt og fordi det ikke er med på å belyse saken.

– Første dag av rettssaken var det på et tidspunkt elleve henvisninger til ubåtsaken på NRKs forside. Hvorfor skal den dekkes i så stort omfang?

– Det var starten på rettssaken, og vi hadde eget materiale med podkasten. Det var nok ekstra stor dekning da, og vi må hele tida diskutere vektingen opp mot andre saker.

Vil gi folk innsikt

Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør i VG, sier at det er viktig med offentlighet rundt drap og alvorlig kriminalitet. Hun mener at tittelen på saken «Rakett-Madsens ville liv» er dekkende.

– Det er en presis gjengivelse av et liv utenom det vanlige, sier hun.

– Dere har to store VG+-saker om hvem Peter Madsen var, som stadig dukker opp på nettavisa. Hvorfor det?

– Det handler om å gi folk innsikt i bakgrunnen til dem som er involvert i en veldig alvorlig kriminalsak.

– Hva tenker du om kritikken mot Anders Giævers kommentar, at den estetiserer tragedien?

– Det er mer sakens karakter enn vår videreformidling av innholdet som gjør det naturlig å trekke paralleller til fiksjonens verden. I en kommentar er det mer rom for å legge inn personlige betraktninger enn i en refererende nyhetsartikkel.

mari.vollan@klassekampen.no

Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.
Tirsdag 12. juni 2018
Ark bruker nettbokhandelen sin til å profilere feelgood-satsingen Lesetid fra eierforlaget Gyldendal. Nok et tegn på at bokhandlene flytter grensene for skikk og bruk, mener bransjefolk.
Mandag 11. juni 2018
Tv-seriene får lengre og lengre episoder. Det risikerer å spenne bein for serienes suksess.
Lørdag 9. juni 2018
Folk er villige til å betale 125 kroner for å se ferske filmer på nett, viser Nettkinos første tester. Men de store kinokjedene nekter å bli med.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk