Mandag 12. mars 2018
TROR PÅ SEIER: Steve Bannon ønsker å være «infrastrukturen for en global populistisk bevegelse». På lørdag gjestet han partikongressen til høyrepopulist Marine Le Pen i Frankrike. FOTO: AP/NTB SCANPIX
• Le Pen drømmer om fransk høyreallianse • Front National satser på taktisk navnebytte
Le Pen får hjelp av Bannon
Kjerstin Aukrust
Emmanuel Macron
HØYREPLAN: Marine Le Pen tar grep for å muliggjøre en framtidig høyreallianse med Frankrikes konservative parti.

FRANKRIKE

Med drahjelp fra Donald Trumps tidligere sjefrådgiver, Steve Bannon lanserer Marine Le Pen nok en renovering av sitt høyrepopulistiske prosjekt i Frankrike.

Snart ett år etter valgnederlaget mot Emmanuel Macron, presenterte hun i går Front Nationals nye navn. Navnet var ennå ikke offentliggjort da Klassekampen gikk i trykken, men ifølge franske medier var det ventet at Le Pen ville bytte ut «front» med «rassemblement», samling.

– I kampen for å bli noe mer enn et evig opposisjonsparti, signaliserer hun en ny start og en utstrakt hånd til alliansepartnere hun trenger for å vinne makt, sier førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo, Kjerstin Aukrust, til Klassekampen.

Fakta

Marine Le Pen:

• Har ledet Frankrikes største høyrepopulistiske parti, Nasjonal Front, siden 2011.

• Partiet ble grunnlagt av hennes høyreekstreme og antisemittiske far, Jean-Marie Le Pen i 1972.

• Marine Le Pen har forsøkt å gjøre partiet mer spiselig og samtidig i langt større grad kombinere fremmedfiendtlighet med økonomisk populisme.

• I fjor tapte hun president­duellen mot Emmanuel Macron, da hun fikk 34 prosent av stemmene.

• Hennes høyrehånd og partistrateg Florian Philippot brøt ut av Nasjonal Front og har startet sitt eget høyrepopulistiske parti, Les Patriotes.

En ny høyrevind

Aukrust var på Le Pens partikongress i Lille denne helga. Der dukket også Steve Bannon opp i det han til New York Times kaller sitt forsøk på å bli «infrastrukturen for en global populistisk bevegelse».

Bannon fikk mye av æren for Trumps seier i presidentvalget i USA. De to har siden røket uklar, og Bannon har trukket seg fra Breitbart. I Lille ba han franske høyrepopulister bære anklager om å være «rasister», «fremmed­fiendtlige» og «nasjonalister» som «hedersbetegnelser».

– Historien er på vår side. Vi vil gå fra seier til seier, sa han og viste til populistpartiene Lega og Femstjernersbevegelsens suksess i Italia.

– Etter Italia-valget snakker de om at det blåser en ny høyrevind i Europa. Bannon var her for å hjelpe Le Pen med å utnytte dette, sier Kjerstin Aukrust.

Le Pen i trøbbel

Høye på Trump- og brexit-sjokkene i 2016, håpet Europas høyrepopulister at 2017 skulle bringe valggjennombrudd i Europa. Men etter nederlaget mot Macron har Le Pen isteden fått store problemer.

Hennes tidligere høyrehånd, Florian Philippot, har brutt ut og dannet sitt eget parti, Les Patriotes. Front national har ikke klart å ta rollen som et aggressivt opposisjonsparti mot Macron. I parlamentet har Le Pen bare har tatt ordet én gang etter valget.

Hennes høyreekstreme far, Jean-Marie Le Pen, ble i går fratatt sin ærestittel i partiet. Men på tross av et langvarig forsøk på «avdemonisering» ser et flertall franskmenn ennå partiet som en trussel mot demokratiet.

– Samtidig er Le Pen internt omstridt, og effekten av avdemoniseringen har nesten blitt visket ut, sier Aukrust.

Del av noe større

Hun mener likevel det er farlig prematurt å avskrive høyrepopulistenes rolle som politisk kraft i årene som kommer. Aukrust påpeker at partiet gjorde et historisk godt valg, er dypt forankret i en rekke kommuner og har rundt 50.000 medlemmer.

– Er fortellingen om Nasjonal Fronts krise overdrevet?

– Ja, det er det jeg opplever her. De virker kampklare, og folk ble veldig gira av Bannon. De trengte budskapet om å være del av noe større, at historien er på populistenes side og at globaliseringstilhengerne er dømt til å tape.

Samtidig tror Aukrust at «navneendringen er viktig» i Le Pens forsøk på å gjøre «partiet til noe mer enn et evig opposisjonsparti».

– Ja, dette kan får mer enn kosmetiske konsekvenser. Fornyingen kan på sikt gjøre det enklere for Le Pen å få på plass de politiske alliansene hun trenger for å noen gang kunne gripe makta, forklarer hun.

Alliansedrømmer

Aukrust peker på at partiet har hatt navnet Nasjonal Front siden 1972, og at det er tett knyttet til hennes far.

– Ordet front har negative konnotasjoner og signaliserer å være i opposisjon.

Det nye navnet signaliserer isteden ønske om samarbeid. Ikke minst er den Macron-skeptiske høyrefløyen av Frankrikes konservative parti, Republikanerne, en attraktiv alliansepartner for Le Pen.

Under sin nye leder Laurent Wauquiez har gaullistene tatt «et stort skritt til høyre», og trappet opp kritikk av innvandring, EU og media.

– Navneendringen kan på sikt bygge ned veggen mellom partiene, sier Aukrust.

I vakuumet Le Pen har etterlatt seg etter valget, har Wauquiez, sammen med venstrepopulist Jean Luc Melenchon, blitt den viktigste opposisjonsstemmen i Frankrike.

Vil ut av euroen

På kongressen har ledelsen presentert resultatene fra en undersøkelse blant 30.000 av partiets medlemmer. 98 prosent sier de ønsker å begrense all innvandring til Frankrike så mye som mulig. 90 prosent vil ha folkeavstemning om EU, mens 67 prosent vil ta Frankrike ut av eurosamarbeidet. Aukrust understreker imidlertid at 73 prosent ikke vil gjøre eurospørsmålet til en hovedprioritet.

Isteden skal valutaspørsmålet først adresseres etter en femårsperiode der man har sikret kontroll og suverenitet over grenser og sikkerhet.

Macron hos Modi

Steve Bannon har den siste uka truffet flere høyrepopulister, blant annet Alternative für Deutschland. Det ble også spekulert i et møte med Ungarns leder Viktor Orbán. Bannon ser Orban som «den mest betydningsfulle fyren på scenen akkurat nå».

– Bannon snakket om Trump og Orban som et globalt brorskap, sier Aukrust.

Bannon har også snakket varmt om Indias høyrenasjonalistiske statsminister Narendra Modi. Men i helgen tok Modi imot høyrepopulistenes hatobjekt nummer én, Emmanuel Macron. I New Delhi signerte de to stormaktslederne kontrakter til en verdi av 13 milliarder euro. Aukrust mener Macron framstår sterkere enn François Hollande.

– Venstresida og fagbevegelsen er splittet og sliter med å få til en samlet kamp mot Macron. Protestene mot Macron har så langt vært svakere enn mot Hollande, sier hun.

eirikgs@klassekampen.no

Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk