Lørdag 10. mars 2018
RÅD FRA DANMARK: Dansk forfatterforeningsleder Morten Visby deltar på årsmøtet i Den norske Forfatterforening i dag. Der skal medlemskriteriene nok en gang diskuteres. FOTO: MATHIAS CHRISTENSEN, RITZAU/SCANPIX
Norske forfattere bør ikke bruke energi på å krangle med hverandre, sier dansk foreningsleder:
Advarer mot intern strid
Undersak

Tror forslaget blir vedtatt

– Noen var nødt til å fremme dette forslaget. For å være sikker på at det skjedde, sendte jeg det inn, sier forfatter og tidligere leder i Forfatterforeningen Toril Brekke.

Brekke har ikke foreslått en vedtektsendring. I stedet ønsker hun at det settes ned et utvalg som gjennomgår medlemskriteriene.

– Jeg tror et forslag om handling her og nå ville kommet for brått på, og at det er nødvendig med en utredning. Det er selvfølgelig en pragmatisk tilnærming, men jeg ønsker at noe skal skje. Vi må finne en måte å gjøre det på som gjør det mulig.

– Forventer du at forslaget om en utredning blir vedtatt?

– Ja, det tror jeg det blir. Å vedta en utredning er uforpliktende, og representerer ikke noe farlig.

Det er ikke første gang Brekke tar opp medlems­kriteriene på foreningens årsmøte. Etter at Forfatterforbundet ble etablert på nyåret, mener Brekke debatten er blitt aktualisert på nytt.

Hun håper medlemmer som ønsker at foreningen tenker annerledes rundt medlemskap i framtida, møter opp på årsmøtet.

– Det er veldig trist om medlemmer som har en mening om dette, uteblir.

Ulrika ­Kärnborg
I helga er det årsmøte i Forfatterforeningen. Dit kommer også lederne for søsterforeningene i Danmark og Sverige, som lever godt med at foreningene er åpne for alle profesjonelle forfattere.

Bøker

Om du er svensk eller dansk og har skrevet to skjønnlitterære bøker på et etablert forlag i det siste, er det en nokså smal sak å bli medlem av fagforeningen som organiserer og setter deg i kontakt med andre forfattere.

Du fyller ut et skjema, oppgir titler og forlag, og resten går omtrent av seg selv. Enten du skriver krim, underholdningsromaner for ungdom eller materiell poesi, vil du snart få en faktura og et velkomstbrev i posten.

Som de siste månedenes debatt har vist, er det en del mer som skal til for å bli medlem av Den norske forfatterforeningen. Et litterært råd vurderer om ett av de minst to verkene du har utgitt har litterær verdi.

Det er en praksis som er ekskluderende og som utgjør et demokratisk problem, hevdet forfatterne Jan Ove Ekeberg, Helle Steinbak og Eystein Hanssen i desember i fjor og tok med det initiativet til å starte en ny forfatterforening.

I helga avholdes Den norske forfatterforeningens årsmøte, og i lys av den nye fore­ningen skal medlemskriterier igjen diskuteres.

Fakta

Foreningsstrid:

• I dag og i morgen avholder Den norske forfatterforening (DNF) årsmøte på Bristol i Oslo for de rundt 650 medlemmene.

• I januar ble Forfatterforbundet stiftet som reaksjon på DNFs lukkede medlemspraksis.

• Ulrika Kärnborg i Sveriges författarförbund og Morten Visby i Dansk forfatterforening er gjester på årsmøtet.

Maner til samhold

– Den uenigheten som ser ut til å ha oppstått mellom de to forfattergruppene i Norge, bekymrer meg. I stedet for å stå sammen og kjempe for rettigheter, for en sterk litterær offentlighet og mot de negative konsekvensene av liberaliseringen av bokmarkedet, bruker man masse ressurser på å definere seg selv overfor hverandre, sier Morten Visby, lederen i Dansk forfatterforening.

Sammen med lederen av Sveriges författarförbund har han reist til Oslo for å fortelle norske kolleger om foreningens arbeid i hjemlandet.

Fra Danmark har Visby fulgt deler av debatten på avstand. Hans budskap er at alle seriøst arbeidende forfattere som utgir bøker, inngår i et fellesskap, og at de bør stå sammen.

– Om det bør være én eller to foreninger skal jeg ikke uttale meg for bastant om, men jeg mener de kommersielle og de ikke-kommersielle forfatterne bør samarbeide.

– Kvalitet er et vidt begrep

I Danmark har forfatterne levd med to foreninger siden 1990-tallet. I en strid om forvaltningen av bibliotekvederlagene, bestemte en gruppe skjønnlitterære forfattere seg for å bryte ut og danne foreningen Danske skønlitterære forfattere, som i dag organiserer rundt 200 forfattere. Dansk forfatterforening har 1300 medlemmer, og inkluderer oversettere, barneboksforfattere og sakprosaforfattere.

Så lenge bøkene er utkommet på et anerkjent forlag, siler ingen av foreningene medlemmene på bakgrunn av litterær kvalitet, forteller Visby.

– Hvorfor gjør dere ikke det?

– Vi anser at skrivende mennesker som har opphavsrett til litterære verk, først og fremst har felles interesser. Vi tilbyr kontraktsrådgivning og jobber politisk, og vi mener vel at det er forskjell på litterær identitet og forenings­identitet. En forfatterforenings politiske tyngde er ikke basert på at medlemmene skriver på en bestemt måte, men på at foreningen representerer forfatterstanden i sin helhet.

– Er det ikke viktig for foreningens posisjon og tyngde at medlemmene er seriøse og kvalitetsorienterte?

– Kvalitet er viktig – men det er et vidt begrep, slik jeg ser det. En forfatterforening må aldri falle tilbake til å bli en samling med litteraturinteresserte og glade amatører. Men jeg mener man godt kan ha ulike oppfatninger om hva litterær kvalitet er, og likevel se at man som forfattere har noen grunnleggende ting til felles, mener Visby.

Vil være fagpolitisk kraft

– Det gjenstår å se om det jeg har å si om det svenske litterære systemet, er til inspirasjon eller først og fremst avskrekkende, sier Sveriges författarförbunds Ulrika Kärnborg med en liten latter.

I Sverige er fordelingen av stipendmidler lagt til Sveriges författarfond, som er et statlig organ med både regjeringsoppnevnte og foreningsoppnevnte medlemmer. Det er vanlig at forfatterne forhandler individuelt om kontrakter med forlagene, i stedet for å følge en standard normalkontrakt som her til lands. Fra forfatterforeningens side er det heller ikke ønskelig å gå helt bort fra individuelle forhandlinger, sier Kärnborg.

Rundt 3000 medlemmer er organisert i Sveriges författarförbund. Av dem er rundt 1500 skjønnlitterære forfattere.

– Kriteriene våre er ikke helt ulikt formulert som i den norske foreningen. Man skal ha skrevet to egne verk eller motsvarende, som skal ha en viss kvalitet. Men kvalitet tolkes nokså bredt hos oss, sier Kärnborg.

– Det er viktig at medlemmene våre er faktiske forfattere, og at de ikke har en for løs tilknytning til forfatteryrket. Men selv mener jeg at krimforfattere og smalere forfattere er like viktige i det litterære kretsløpet, og at det blir feil å stille grupper opp mot hverandre.

– Hva mener du Den norske forfatterforening bør gjøre?

– Jeg skal ikke ha noen synspunkter på hvordan forfattere i Norge skal organisere seg. Men i Sverige, slik situasjonen er her, ser jeg at det har vært en fordel at vi har organisert oss bredt. Hadde vi bare hatt kvalitetsforfattere, ville vi blitt for små, for vi ønsker å være en fagpolitisk kraft i samfunnet.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk