Fredag 9. mars 2018
STÅLFOLK I RYGGEN: President Donald Trump vil skape arbeidsplasser med toll på stål og aluminium. Her fra et besøk på en fabrikk i Pennsylvania tidligere i år. FOTO: JEFF SWENSEN, AFP/SCANPIX
• Trump vil beskytte USAs metallindustri • Økonomer strides om ringvirkninger
Trump får stålstøtte
Erik Reinert
METALLMUR: Republikanere raser, men mange demokrater og fagforeninger støtter ­Donald Trumps forsvar av USAs metallindustri.

USA

På tross av intern motstand og advarsler om en internasjonal handelskrig vil USAs president Donald Trump innføre tolltariffer på import av stål og aluminium.

Både Kina og EU truer med mottiltak, og 107 republikanere i Kongressen har bedt Trump droppe planen.

Men tollreaksjonene er langt fra så entydig negative som mediedekningen kan tyde på. Ikke bare lojale Trump-fans, men også demokrater, amerikanske fagforeninger og venstreorienterte økonomer i USA ser tariffene som del av et nødvendig oppgjør med et frihandelshandelssystem som har skadeskutt USAs produksjonsindustri.

– Det naturlig at det kommer en amerikanske reaksjon på dagens frihandelssystem, sier økonom Erik Reinert til Klassekampen.

Fakta

Donald Trumps metallplan:

• Administrasjonen til Donald Trump vil innføre 25 prosent toll på import av stål og 10 prosent toll på aluminium.

• Det uttalte målet er å skape arbeidsplasser i en metallindustri som har blitt hardt rammet av internasjonal frihandel og overproduksjon, ikke minst fra Kina.

• Det er uklarhet rundt detaljene, men Trump vil trolig frita Canada og Mexico for tollen.

• En rekke andre presidenter innførte i sin tid liknende tolltariffer.

Vil frita Nafta-partnere

Han ser USAs proteksjonistiske dreining som en naturlig konsekvens av at amerikanerne er i ferd med å forbigås av sin økonomiske hovedrival, Kina. Han peker på at det samme skjedde i England da britene ble forbigått av USA.

Handelseksperten tror imidlertid Trumps proteksjonismeplan er «lite gjennomtenkt» og neppe vil innfri valgløfter om arbeidsplasser og et oppgjør med, Kina.

– Råvarer som stål og aluminium er ikke der de nye arbeidsplassen kommer, sier Reinert, som mener USA heller bør satse på solcellepanelindustrien, der Kina satser mye.

Tollplanen skulle etter sigende signeres i går. Da Klassekampen gikk i trykken i går, var de endelige detaljene ikke kjent. Men ifølge Trumps handelsrådgiver Peter Navarro ville nabolandene Canada og Mexico, som eksporter store mengder stål til USA, fritas.

Navarro knyttet imidlertid slike fritak til hvorvidt de to landene er medgjørlige i forhandlingene om frihandelsavtalen Nafta.

Demokrater hyller tollplan

Kina står på sin side bare for 2 prosent av stålet USA importerer. Men ifølge avisa The Financial Times kan tolltariffer være startskuddet for et større oppgjør.

Ifølge avisa er det ventet at Trump-administrasjonen offentliggjøre en rekke tariffer, investeringsbegrensninger og andre tiltak rettet mot Kina i løpet av de neste ukene.

Et slik oppgjør ønskes velkommen av blant annet Demokrat-senator i Ohio, Sherrod Brown. Han og kongressmedlem for Demokratene, Marcy Kaptur, ønsker Trump-tariffene velkommen i handelsstriden med Kina.

I 2016 lovet Bernie Sanders å innføre tollbeskyttelse mot kinesisk dumping av stål på det globale markedet.

Uenige økonomer

Lederen for fagforeningen United Steelworkers Leo Gerard sier Det hvite hus denne uka ga amerikanske aluminiums- og stålarbeidere «avgjørende hjelp til å overleve».

Det største fagorganisasjon i USA, AFL-CIO, Richard Trumka, «applauderer administrasjonens forsøk på å fikse dette problemet».

USAs største stålselskap, US Steel, har lovet å gjenåpne en stålfabrikk i Illinois med 500 ansatte.

Leder for Public Citizen’s Global Trade Watch, Lori Wallach, mener påstander om handelskrig som følge av tariffene er overdrevet. Overfor Democracy Now! peker hun på at en rekke tidligere presidenter, blant annet George W. Bush, innførte liknende midlertidige tariffer.

Rob Scott ved Economic Policy Institute mener Trumps tariffer er et skritt i retning av å få bukt med andre lands overproduksjon og subsidiering av stål og aluminium.

Han understreker at stål og aluminium bare utgjør en liten del av USAs handelsunderskudd som i 2017 nådde 375 milliarder dollar.

Økonom Michael Hudson er uenig med Scott og Wallach og tror ikke større fortjeneste i stål- og aluminiumsselskaper kommer til å føre til nye fabrikker eller mange flere jobber.

– De kommer til å bruke økte profitter til å kjøpe tilbake aksjer og betale ut fortjeneste til sine aksjeeiere, sier økonomen til Democracy Now.

eirikgs@klassekampen.no

Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk