Klassekampen.no
Torsdag 8. mars 2018
FØLSOM SITUASJON? Det er mye som tyder på at kvinner er litt flinkere til å tyde følelser, mens menn kanskje har lettere for å koble dem ut. MALERI: EDGAR DEGAS, «INTERIØR» (1868–69)
Hjernebølgene til kvinner og menn viser at vi oppfatter verden og reagerer emosjonelt på inntrykk på ulikt vis.
Ikke helt på bølgelengde
Undersak

En familie på 13 millioner

GENETIKK

Ved hjelp av data fra blant annet slektsforskningstjenesten MyHeritage og databasen Geni.com har forskere satt sammen verdens største slektstre, som omfatter 13 millioner mennesker, og går tilbake elleve generasjoner (i gjennomsnitt). Slektstreet har utgangspunkt i dagens USA, men strekker seg tilbake til mange europeiske land og andre verdensdeler, melder tidsskriftet Science.

Verdens største slektstre

Familietreet viser hvor og når folk ble født, hvem de giftet seg med og hvor, barna de fikk, og når de døde. Ut fra familietreet er det mulig å hente en rekke interessante data: om hvordan folk flyttet på seg, hvor de fant ektemaker, og hvor stor rolle genetiske faktorer spilte i forhold til for eksempel levealder.

Studien ble ledet av Yaniv Ehrlich, som er forskningssjef ved MyHeritage, og også jobber ved Columbia University. Forskerne lastet ned 86 millioner offentlige profiler, og organiserte dataene ved hjelp av avanserte matematiske metoder. De endte opp med et familietre som strakte seg rundt 500 år tilbake i tid, altså før innvandringen til USA begynte.

Gode gener betyr lite

Blant funnene var at de fleste amerikanere som levde rundt 1750, fant seg ektemaker innen en omkrets på 10 kilometer, mens de som levde i 1950 gjerne søkte ut til rundt 100 kilometer. Og mens det rundt 1850 var vanlig å gifte seg med forholdsvis nært beslektede (gjennomsnittet var femmenninger), er ektepar nå i gjennomsnitt åttemenninger. Det ser ut til at både reisemuligheter og endrede sosiale normer har spilt inn.

Et litt uventet funn var at gener for et langt liv ikke spiller så stor rolle som man har trodd. Slike gener så ut til å forklare kun 16 prosent av variasjoner i levealder. Eller at gode gener i snitt kunne gi en fem år ekstra å leve. Til sammenlikning ligger forskjellen mellom røykere og ikke-røykere på ti år, så livsstilsfaktorer ser ut til å spille en større rolle.

Studien viste også at gener som kan være livsforlengende virker alene, og ikke sammen, noe som kan forklare at det ikke finnes en større sammenheng mellom gode gener og et langt liv (at man noen steder kan finne grupper av mennesker som lever unormalt lenge, har gjerne med både gener og felles livsstil å gjøre).

viten@klassekampen.no

Kunstig intelligens var med på å finne ut at hjernebølgene ikke er like mellom kjønnene.

hjerneforskning

Så er det vitenskapelig påvist: Kvinner og menn er ikke helt på bølgelengde. I hvert fall ikke når det gjelder hjernebølger, og nærmere bestemt: Det er beta-bølgene, i frekvenser mellom 20 og 25 Hz, som er ulike. Dette har antakelig innvirkning på hvordan menn og kvinner oppfatter verden og reagerer emosjonelt på inntrykk. Det er hjerneforskere fra Nederland og Sveits som med hjelp fra EEG (elektroencefalografi) og kunstig intelligens har oppdaget disse forskjellene.

Fakta:

Hjernebølger:

• I en levende hjerne er det stadig aktivitet i et stort antall av nervecellene. Signalene er av elektrisk natur, og av disse oppstår hjernebølger.

• Hjernebølgene kan måles ved hjelp av elektroencefalografi (EEG)

• Det er registrert fem typer hjernebølger, som er aktive under ulike bevissthetstilstander.

• Forskere har nå oppdaget forskjell mellom menn og kvinner i beta-bølgene, som er aktive når vi sanser, reagerer og tenker.

Fem typer bølger

Hva er det slags bølger vi snakker om, og hvorfor er de viktige? Jo, hjernebølgene oppstår av hjernecellenes elektriske aktivitet, og er like viktige for hjernens funksjoner som elektromagnetiske bølger og lydbølger er for å orientere seg og kommunisere. Det er fem typer av dem, som er aktive under ulike bevissthetstilstander.

Når du sover dypt, uten drømmer, er det delta-bølgene som rår. De har en frekvens på under 4 Hz. Når du drømmer eller mediterer dypt, er det theta-bølger (4–7 Hz) det går i. I avslappet tilstand er det alpha-bølger (7–13 Hz) som dominerer, og 13 til 39 Hz er beta-bølgenes frekvensområde. Disse er aktive under en rekke normale hjerneaktiviteter, som når du sanser, reagerer og tenker. Gamma-bølgene (40 Hz og oppover) inntrer når hjernen jobber ekstra hardt, for eksempel når du løser problemer.

Vanskelig å oppdage

Det var altså på beta-nivået de nederlandske og sveitsiske forskerne fant viktige forskjeller mellom menns og kvinners hjerner. Disse forskjellene har vært vanskelige å oppdage, fordi dette er svært kompliserte og raske signaler. Selv ikke dyktige nevrologer kan tolke disse signalene detaljert nok, derfor tok Michel van Putten (Universitetet i Twente) og kollegene hans i bruk de nyeste verktøyene innen kunstig intelligens, såkalt «deep learning». Dette vil si datasystemer basert på kunstige nevrale nettverk, som trenes opp til spesifikke oppgaver ved å gå gjennom et stort antall eksempler.

Mann eller kvinne?

I dette tilfellet var utgangspunktet et sett med 1000 EEG-mønstre (det vil si elektriske registreringer av hjerneaktiviteten), hver på to minutter. Disse eksemplene var hentet fra målinger gjort ved flere nevrologiske laboratorier, og KI-systemet fikk opplyst hvilke som var fra menn og hvilke som var fra kvinner. Systemet kunne skille mellom ni millioner ulike parametere, så da sier det seg selv at det kan oppdage mønstre som menneskelige øyne og hjerner vanskelig kan registrere.

Etter denne treningsperioden, fikk så KI-systemet i oppdrag å bestemme om nye, ukjente eksempler var fra menn eller kvinner, og det gjettet riktig i over 80 prosent av tilfellene. Et rimelig bra resultat, når vi tar i betraktning at noen menns hjerner nærmer seg kvinners, og omvendt. Deretter skulle KI-systemet finne ut hva som var de signifikante forskjellene i mønstrene, de som gjorde det mulig å skille mellom menn og kvinner. Og det var da systemet fant ut at de viktige forskjellene lå i en del av beta-spekteret, mellom 20 og 25 Hz (Studien ble publisert i Scientific Reports).

Forskjell og følelser

Dette vet man fra tidligere forskning er bølger som dominerer under visse typer kognisjon og spesifikt når man skal vurdere om noe er positivt eller negativt i emosjonell forstand. Altså: når man skal finne ut om det man opplever, er noe man liker eller misliker.

Akkurat dette med emosjoner vet man fra før er noe menn og kvinner reagerer ulikt på. Blant annet er det mye som tyder på at kvinner er litt flinkere enn menn til å tolke følelser. Mens menn kanskje har lettere for å koble ut følelsene, i situasjoner der dette kreves? (Om man skal se etter en mulig evolusjonær forklaring.) Og måten disse forskjellene spilles ut på, ser altså ut til å ligge i hjernebølgene, nærmere bestemt i beta-spekteret.

Hva skal vi med dette?

Noen vil sikkert lure på hva man skal med denne kunnskapen. Ett svar vil være at viten om dette kan hjelpe forskere til å forstå forskjeller mellom kjønnene når det kommer til ulike hjernelidelser og tilstander. Og dermed kanskje også vise vei til mulige behandlinger. Vi vet jo at metoder der man stimulerer hjernen elektrisk (og dermed påvirker hjernebølgene) er på full fart inn i nevrologien, som i behandling av depresjoner.

Noe annet er om dette kan kaste lys over forskjeller mellom menns og kvinners måte å oppfatte verden på, og hvordan vi reagerer emosjonelt. Vi snakker her om idealtyper, om statistiske forskjeller, ikke om konkrete menn eller kvinner. Er det kun på beta-nivået vi er ulike, og betyr dette at vi faktisk kan være på bølgelengde når vi er aktive på andre nivåer?

viten@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 14.59

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk