Mandag 5. mars 2018
OMSTILLINGSOPPDRAG: «Jeg fikk et klart omstillingsoppdrag da jeg ble ansatt. Samtidig kommer jeg jo selv fra mediebransjen, og så raskt at det var behov for endringer for å kunne levere i henhold til nye oppgaver og forventninger framover», sier Medietilsynets direktør Mari Velsand om omorganiseringen hun har igangsatt. FOTO: MEDIETILSYNET
• Hver fjerde medarbeider i Medietilsynet blir overflødig • Ansatte omtaler prosessen som «The Hunger Games»
Beskyldes for brutale kutt
Undersak

Gir full ryggdekning

Kulturdepartementet har signalisert et ønske om at Medietilsynet bør effektiviseres og bli en mer synlig aktør i samfunnsdebatten. I det såkalte tildelingsbrevet fra Kulturdepartementet får Medietilsynet også marsjordre om å styrke sin rolle som kompetansesenter og bidra til økt kritisk medieforståelse i befolkningen.

Ekspedisjonssjef Nina Økland i Kulturdepartementets medieavdeling gir direktør Mari Velsand full ryggdekning for omorganiseringen:

«Statlige virksomheter må tilpasse seg utviklingen i samfunnet. På mediefeltet har det de siste årene vært store endringer, blant annet knyttet til teknologisk utvikling», skriver hun i en e-post til Klassekampen.

I et etatsstyringsmøte med Kulturdepartementet i fjor høst orienterte Velsand om prosessen og forsikret at hun var opptatt av bred involvering og at hun ville gjennomføre samtaler med samtlige ansatte. Økland forteller også at Velsand har gjennomført samtaler med viktige, eksterne aktører om deres forhold til Medietilsynet for å undersøke hvilket syn de har på virksomheten.

«Det er direktøren i Medietilsynet som må sørge for at tilsynet har en mest mulig hensiktsmessig organisering. Kulturdepartementet har vært orientert underveis og har tillit til at tilsynets ledelse fatter de beslutningene som er nødvendig for at virksomheten er riktig organisert og har den riktige kompetansen for å utføre sine oppgaver (...)», skriver Økland.

Mari Velsand tilbakeviser at den kraftige nedbemanningen risikerer å svekke Medietilsynets evne til å utføre sitt oppdrag.

«Jeg ville vært mer bekymret for evnen vår til å løse oppdraget vårt framover hvis vi ikke hadde gjort noe», svarer Velsand.

Før påske får hver fjerde medarbeider ved Medietilsynet beskjed om finne nytt beite. Direktør Mari Velsands omorganisering møter motstand fra de ansatte.

Medier

I april i fjor ble Mari Velsand ansatt som ny direktør ved Medietilsynet i Fredrikstad, etter flere år som konserndirektør i mediekonsernet Amedia.

Medietilsynet har ansvaret for å forvalte norsk mediepolitikk på vegne av Kulturdepartementet og Stortinget. Det fører blant annet tilsyn med allmennkringkastere som NRK og TV 2, betaler ut pressestøtte til landets aviser og gir råd til Kulturdepartementet i mediesaker.

Etter at hun tiltrådte i fjor høst, har Velsand igangsatt en kraftig omlegging av tilsynets organisasjon og drift.

Nå frykter mange av de ansatte at den omfattende nedbemanningen og omorganiseringen skal gå ut over Medietilsynets evne til å utføre sitt oppdrag.

Hele ledergruppen på fem avdelingsledere er allerede skiftet ut med tre nye, hvorav to er eksterne ansettelser.

Fakta

Medietilsynet:

• Har sete i Fredrikstad og forvalter norsk mediepolitikk på vegne av Kulturdepartementet og Stortinget.

• Fører blant annet tilsyn med allmennkringkastingsforpliktelsene til NRK, TV 2, P4 og Radio Norge.

• Utbetaler pressestøtte til landets aviser.

• Innhenter kunnskap om barn og unge sin mediebruk.

Gråter på kontoret

Etter planen skal et nytt organisasjonskart legges fram allerede før påske, med innplassering av alle som får beholde jobben. Av 48 årsverk er det varslet at minst 13 vil forsvinne. I en redegjørelse som Velsand har sendt ut internt, står det at hun håper at behovet for nedbemanning vil bli løst gjennom frivillige ordninger.

Flere av de ansatte som Klassekampen har vært i kontakt med, tror ikke det er mulig å få til en så kraftig nedbemanning på så kort tid uten oppsigelser.

Klassekampen har forsøkt å få noen av de ansatte ved Medietilsynet til å stille til intervju, men ingen ønsker å uttale seg uten å være anonyme. Noen oppgir at de frykter for negative reaksjoner eller at de selv kan ende opp som overtallig.

«Noen sitter og gråter på kontoret, andre er forbannet, men de fleste er livredde. De fleste trodde at jobbsikkerheten var tryggere i staten enn en kriserammet lokalavis i Amedia», skriver en av de ansatte ved tilsynet til Klassekampen.

Mari Velsand svarer at hun vil legge til rette for en best mulig prosess, i tett samarbeid med både tillitsvalgte og verneombud.

«Jeg forstår godt at omstillingsprosesser skaper både uro og usikkerhet i organisasjonen, spesielt når nedbemanning er en del av bildet. En slik situasjon er selvsagt krevende for de ansatte, og det har jeg stor respekt for», skriver Velsand.

«The Hunger Games»

Kritikken fra de ansatte Klassekampen har snakket med, retter seg først og fremst mot prosessen, og ikke mot de overordnede målene. En av framgangsmåtene som vekker reaksjoner, er at de ansatte blir bedt om gjenfinne sine egne stillinger i det nye organisasjonskartet. Noen av de ansatte omtaler denne framgangsmåten som en bisarr stollek, som internt blir omtalt som «The Hunger Games».

Velsand mener framgangsmåten hun har valgt, er helt i tråd med gjeldende lov- og avtaleverk.

«Når stillinger endres, skal det gjøres en vurdering av hvilke stillinger som videreføres i ny organisasjon. Det er ledelsens ansvar å gjøre disse vurderingene, men de ansatte har fått mulighet med å komme med sine innspill i forkant.»

Konsulenter for 2,6 mill.

Flere av de ansatte kritiserer også bruken av ekstern konsulentbistand. De tre konsulentselskapene SDG, Deloitte og BackerSkeie har hittil fakturert tilsynet med 2,6 millioner kroner for å bistå med omorganiseringen. Velsand forsvarer pengebruken.

«Medietilsynet er en liten organisasjon, som ikke er rigget for å kunne kjøre den type prosesser vi har gjort de siste månedene helt på egen kjøl. Vi har derfor også brukt noe ekstern bistand til fasilitering av utviklingsprosessene, gjennomgang av IT-området og lederrekruttering.»

Velsand understreker også overfor Klassekampen at de ansatte og deres tillitsvalgte har vært sterkt involvert i prosessen med strategi- og organisasjonsutvikling og har fått komme med sine innspill underveis.

«Jeg opplever at det er stor tilslutning til den strategiske retningen vi har lagt, og ny organisasjonsmodell ble forhandlet fram med de tillitsvalgte uten uenighet», skriver Velsand.

Ingen garantier

Flere av de ansatte forteller til Klassekampen at de ble lovet på et allmøte før jul at samtlige medarbeidere ville få interessante arbeidsoppgaver i den nye organisasjonsplanen som var under utarbeidelse. Men bare noen uker seinere, på et nytt allmøte i februar, fikk de vite at om lag hver fjerde medarbeider ville bli overtallig.

Velsand mener på sin side at hun aldri har garantert at omorganiseringen ikke ville medføre kutt i årsverk.

«Vi lever i en medievirkelighet som er i kontinuerlig endring, og dermed vil både struktur, organisering, kompetansebehov og så videre også måtte være i løpende utvikling. Som så mange andre må nok Medietilsynet være forberedt på hyppigere endringer framover enn det vi har opplevd hittil», skriver Velsand, som foretrekker å svare Klassekampen på e-post.

De tillitsvalgte vil foreløpig ikke utale seg. «Vi tillitsvalgte ønsker per nå ikke å uttale oss til pressen i en sak som er i prosess og ennå under drøftelse», svarer Ketil Skauen, tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag ved Medietilsynet.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.
Tirsdag 12. juni 2018
Ark bruker nettbokhandelen sin til å profilere feelgood-satsingen Lesetid fra eierforlaget Gyldendal. Nok et tegn på at bokhandlene flytter grensene for skikk og bruk, mener bransjefolk.
Mandag 11. juni 2018
Tv-seriene får lengre og lengre episoder. Det risikerer å spenne bein for serienes suksess.
Lørdag 9. juni 2018
Folk er villige til å betale 125 kroner for å se ferske filmer på nett, viser Nettkinos første tester. Men de store kinokjedene nekter å bli med.
Fredag 8. juni 2018
Sendingene til Radio Latin-Amerika blir forstyrret av kanaler fra Sverige. Men staten vil ikke gjøre noe med det.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk