Mandag 5. mars 2018
I GANG: Fungerende leder i SPD, Olaf Scholz, offentliggjorde i går resultatet av uravstemningen i partiet som viste flertall for regjeringskoalisjon med CDU. FOTO: MARKUS SCHREIBER, AP/NTB SCANPIX
Sosialdemokratiske SPD stemmer ja til koalisjon med Merkels CDU:
Klare for fire nye år
Kevin Kühnert
Angela Merkel
KLARE: Søndag stemte 66 prosent av SPDs medlemmer for å gå i regjering med Angela Merkels CDU. – Det kan føre til massiv velgerlukt fra de tradisjonelle partiene, sier dansk professor.

Tyskland

Aldri før har Tyskland vært så lenge uten regjering. Helt siden valget i september har den tyske statsministeren Angela Merkel forsøkt å spikre sammen en koalisjonsregjering.

SPD inngikk i februar en avtale om å gå i regjering med Merkel, men partiet var splittet, og medlemmene fikk stemme over koalisjonen.

66 prosent av partiets 460.000 medlemmer stemte søndag ja til at SPD skal gå i koalisjon med Merkels kristendemokrater i SDU og CSU.

– Jeg gratulerer SPD med dette klare resultatet, og ser fram til å fortsette samarbeidet om å gjøre landet vårt bedre, sier Angela Merkel.

– Kritikken mot storkoalisjonen består. SPD må være mer som de har vært de siste ukene, og mindre som de har vært de siste årene. Når det trengs kritikk, skal vi komme med det, skriver Kevin Kühnert, lederen for SPDs ungdomsorganisasjon Jusos, som har ledet nei-sida i SPD.

Fakta

Ny tysk regjering:

• Tyskland har vært uten regjering siden valget i september.

• Søndag stemte to tredeler av medlemmene i SDP for at en storkoalisjon med Angela Merkel.

• Denne uka skal Forbundsdagen møtes for å gjenvelge Merkel som regjeringssjef.

• Det er ventet at den nye koalisjonsregjering presenteres for Forbundsdagen den 14. mars.

En god avtale

– Europas politiske landskap går usikre tider i møte. Det er viktig å se på framtidige konsekvenser av storkoalisjonen, sier professor Uffe Østergaard, professor og ekspert på Tyskland og EU ved Handelshøgskolen i København.

SPD gikk i koalisjon med Merkels parti CDU etter valget i 2013. Da hadde SPD en oppslutning på 30 prosent. Etter fire år i regjeringskoalisjon var oppslutningen nede i rundt 20 prosent.

Partiet uttalte etter valget i september i fjor at de ikke skulle inn i ny koalisjon. Merkel ser imidlertid ut til å ha lokket SPD med det Østergaard beskriver som «en veldig god avtale».

Lederen for SPD, Olaf Scholz, har blant annet blitt enig med Merkel om innføring av en minstelønn i Tyskland og har sikret seg viktige ministerposter, først og fremst finansminister- og utenriksministerpostene.

– Scholz har klart å presse regjeringen i en mer sosialdemokratisk retning. Spørsmålet er om dette blir gjennomført på bakken. Dessuten er det mange av SPDs velgere som ikke tror på prosjektet, mens konservative rett og slett ikke ønsker det, sier han og utdyper:

Koalisjonsregjeringen kan altså føre til splittelse innad i Tyskland. Og, ikke minst, til misfornøyde velgere, sier Østergaard.

Splittende

Østergaard tror vi vil være vitne til en massiv velgerlukt fra de tradisjonelle partiene til neste valg, spesielt til det høyreradikale og sterkt antiinnvandrer-, og islamfiendtlige partiet Alternative für Deutschland (AfD).

– Partiet vil vinne fordi velgere stemmer mot de tradisjonelle partiene, ikke nødvendigvis for AfD. AfD kan bli det største partiet ved neste parlamentsvalg. Det er uklart hva dette vil føre til, sier han.

AfD har sagt at de ikke ønsker regjeringsmakten, fordi de trives godt og vokser mest i opposisjon. Østergaard sier at det kan føre til en tid ustabile mindretallsregjeringer i det mektige landet.

– Hva vil skje med nei-sida i SPD nå?

– Nei-fløyen kan danne et nytt utbryterparti fra SPD, men jeg tror det er mer sannsynlig at vi får en flukt både av SPDs medlemmer og velgere til partier på venstresida, spesielt Die Linke. Partier lenger ut til venstre kan få økt oppslutning slik som i Hellas og Spania, men fortsatt vil AfD vokse aller mest, hevder Østergaard.

Godt for EU

Koalisjonsregjeringen er godt nytt for EU, mener Østergaard. Tyskland får en sterk regjering under Merkel. Den franske presidenten Emmanuel Macron og Angela Merkel ønsker begge et mer føderalt EU og jobber for mer integrering.

Macron har også tatt til orde for en mer ekspansiv økonomisk politikk, som kan avhjelpe situasjonen for land i Sør-Europa.

Italias økonomi utgjør, ifølge Østergaard, rundt 15 prosent av EUs økonomi og er et land med 60 millioner innbyggere. Til sammenlikning utgjør Hellas 2 prosent av EUs økonomi.

– Går Italia under, vil de ta med seg EU. Macron og Merkel skjønner i hvert fall alvoret. Landets gjeld utgjør 135 prosent av bruttonasjonalproduktet, og landet har svake banker, hevder Østergaard.

Men, sier professoren, valget i Italia skaper usikkerhet. Italienerne gikk til urnene i går. Vinner Silvio Berlusconis koalisjon, er han avhengig av et regjeringssamarbeid med partiet Lega, som også vil ut av EU.

– Valget i Italia utgjør en utfordring for Merkel og Macron. Det politiske landskapet i EU er veldig uforutsigbart nå, sier Uffe Østergaard.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 22. september 2018
DRAGKAMP: Om kort tid blir det klart om nominasjonen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett overlever metoo-anklager og høylytte protester.
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk