Lørdag 3. mars 2018
INNSAMLING: Forsvarets stasjon på Fauske. Både her og på Eggemoen utenfor Hønefoss samler E-tjenesten inn data fra fremmede lands satellitter i verdensrommet. FOTO: FORSVARETS MEDIEARKIV
• Trengte inn i den russiske marinens datasystemer n Norge er en av NSAs to næreste allierte
Massiv norsk spionasje
SPIONASJE: Norsk etterretning har avlyttet den russiske marinens ­kommunikasjonssystemer. Det har skjedd i nært samarbeid med ­amerikanske ­spioner.

FORSVARET

Den norske Etterretningstjenesten har i en årrekke spionert på noen av den russiske statens aller dypeste hemmeligheter.

Det kommer fram i åtte hemmeligstemplede dokumenter som det amerikanske nettmagasinet The Intercept publiserte i går.

Blant de mest oppsiktsvekkende opplysningene er at den norske etterretningstjenesten har trengt inn i den russiske marinens datasystemer.

Spionasjen har skjedd i samarbeid med den amerikanske etterretningstjenesten NSA. Det går fram av NSAs egne dokumenter.

Dokumentene ble først lekket av den verdenskjente varsleren Edward Snowden i 2013, og noen av dem er tidligere omtalt, blant annet av Dagbladet.

Opplysningene om spionasje mot de russiske militære datasystemene er likevel ikke offentlig kjent før nå.

Fakta

Snowden-

dokumentene:

• Edward Snowden arbeidet i flere år som datatekniker i CIA og på kontrakt for etterretningsorganisasjonen National Security Agency (NSA).

• I mai 2013 forlot han USA med store mengder topp­hemmelige dokumenter.

• Dokumentene, som han har delt med medier verden over, avdekket massiv amerikansk overvåking av internasjonal tele- og datatrafikk.

• Torsdag meldte NRK at Snowden-dokumenter viser at E-tjenesten har samlet informasjon om nordmenn i Norge.

Publisert av NRKs partner

The Intercept publiserte dokumentene i forbindelse med en sak om norsk etterretning mot satellitter i verdensrommet. Saken ble til i et samarbeid med NRK og handlet om hvordan den norske E-tjenesten har bygd opp en stort anlegg for overvåking av satellittkommunikasjon i skogen nord for Hønefoss i Buskerud.

NRK publiserte saken torsdag kveld, men har ikke offentliggjort dokumentene som saken er basert på. NRK har heller ikke omtalt E-tjenestens spionasje mot den russiske marinen.

The Intercept valgte derimot å publisere dokumentene.

Trengte inn i datanettverk

De åtte dokumentene beskriver et stadig tettere samarbeid mellom den norske militære etterretningstjenesten og den amerikanske e-tjenesten NSA.

Mye av dette samarbeidet er rettet mot mål i Russland.

Et dokument datert 7. juli 2006 beskriver en arbeidsgruppe bestående av norsk og amerikansk etterretning.

«Først fokuserte vi på å utvide målutnyttelsen den russiske marinens C4I», heter det i dokumentet.

C4I er en forkortelse for militære kommunikasjonssystemer. Det betyr at E-tjenesten var i stand til å trenge inn i den russiske marinens egne datanettverk.

I tillegg jobbet arbeidsgruppa med teknisk spionasje mot det russiske beredskapsdepartementet, blant annet forbindelsene til atomvåpensikkerheten, går det fram av dokumentet.

Russiske datanettverk

Ett annet av dokumentene, datert 22. september 2005, beskriver hvordan E-tjenesten og NSA jobbet. De to etterretningstjenestene «forsøker å finne ny etterretning fra nye systemer på russiske marineskip og ubåter», heter det i dokumentet.

Systemene det var snakk om, er «brukt til å kommunisere med det russiske hovedkvarterer eller med luftbårne kommandostasjoner».

En annen samarbeidsgruppe jobbet med å identifisere russiske datanettverk. I 2005 hadde E-tjenesten funnet «8-10 russiske nettverk».

En femdel er norsk

I Snowden-dokumentene som The Intercept publiserte i går, kommer det også fram at Norge driver svært avansert satellittovervåking,

Overvåkingen er bygd opp med omfattende hjelp fra NSA, og den norske E-tjenesten leverer svært mye etterretningsdata tilbake til amerikanerne.

«Norsk innsamling utgjør omtrent en femdel av NSAs totale FIS-innhenting i verdensrommet», heter det i ett av Snowden-dokumentene.

FIS er en forkortelse som NSA bruker om en svært teknisk form for signaletterretnig, som i hovedsak dreier seg om å hente inn teknisk kommunikasjonsdata.

Problemer: Ingen per i dag

Som Dagbladet har omtalt tidligere, blir samarbeidet med den norske etterretningstjenesten omtalt i svært rosende ordelag i internt i NSA. I et dokument datert 17. april 2013 blir E-tjenesten omtalt som en «modellpartner» i Afghanistan. Norge får særlig ros for å ha bidratt med mye etterretning mot afghanske myndigheter.

Norsk etterretning sto for 53 prosent av etterretningen mot afghanske myndighetspersoner som NSA mottok fra allierte land, heter det i dokumentet.

Av det samme dokumentet framgår det at NSA anser den norske E-tjenesten som en av sine to viktigste utenlandske partnere i det NSA kaller «Teknisk SIG­INT», altså teknisk signal­etterretning.

Ifølge notatet startet samarbeidet mellom NSA og E-tjenesten så smått i 1952, men ble formalisert med en avtale i 1954. I 2013 ble samarbeidet fra amerikanernes side sett på som problemfritt. «Problemer/utfordringer med partneren: Ingen per i dag», heter det i det hemmeligstemplede notatet.

Forsvarsdepartementet skrev i en epost til Klassekampen i går: «Vi kommenterer ikke lekkede dokumenter».

innenriks@klassekampen.no

Fredag 21. september 2018
• Nordmenn liker å se på landet sitt som et egalitært land med små forskjeller. Det har vi gjort så lenge at vi har vent oss til det, uavhengig av hva statistikken viser. Forestillingen har også blitt dyrket på høyresida i norsk politikk,...
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Fredag 21. september 2018
VOLD: – Dette er systemsvikt og et direkte resultat av norsk asylpolitikk. Disse guttene tåler ikke mer, sier Ine Johannessen, tidligere verge for den siktede i dobbeltdrapssaken i Trondheim.
Torsdag 20. september 2018
KRITISK: Varselet mot skolebyråd Inga Marte Thorkildsen kan ende med at varslerne får sparken, tror advokat Olav Lægreid. Han mener det er gjort flere feil i varslingen.
Torsdag 20. september 2018
• I en kortleder mandag gjengir Dagens Næringsliv et regnestykke Finansdepartementet har gjort på vegne av Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde om hvor mye penger Norge ville spart med sykefravær på svensk nivå. Svaret er ti milliarder. «Helt...
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Onsdag 19. september 2018
• Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan ble mandag enige om å opprette en demilitarisert sone på 15 til 25 kilometer mellom syriske styrker og Idlib-provinsen i det nordvestlige Syria. Regjerings­styrkene har nå gjenerobret to tredeler av...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk