Torsdag 1. mars 2018
FORSVARER OPPDRAG: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) bekrefter at 130 norske styrker skal fortsette å trene irakiske regjeringssoldater. Her er han i en CV90 stridsvogn på øvningsfeltet ved Rena militærleir.FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX
• Norge utvider Irak-oppdrag • Forsker: Nyttig idiot for USA
Trapper opp i Irak
Tormod Heier
SPILL: Selv om forsvarsministeren ­fastslår at Den islamske staten (IS) er «territorielt bekjempet» i Irak, vil han sende flere soldater til landet.

IRAK

Det har snart gått 15 år siden USA invaderte Irak, etter påstand om at landet hadde masseødeleggingsvåpen.

I dag har Norge 110 styrker i Irak og Jordan gjennom den USA-ledede militæroperasjonen Inherent Resolve, som kjemper mot Den islamske staten (IS). Norges mandat utgår 10. mars, og nå har regjeringen besluttet sende flere soldater.

Totalt 130 norske styrker skal fortsette å trene irakiske regjeringssoldater: 60 soldater fra hæren, 50 spesialstyrker fra forsvaret, og 20 fra forsvarets kirurgiske enhet, ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Han bekrefter også at dette er en reell norsk opptrapping i Irak.

– Ja, i den forstand at vi nå skal bidra med en kirurgisk enhet fra forsvaret, er dette et økt militært bidrag totalt sett, sier han.

Det nye mandatet innebærer, som det forrige, at Norge «skal bidra i kampen mot terroristorganisasjonen Isil (IS i Irak, red.anm.)» Men i høst og vinter har budskaper fra både irakiske og norske myndigheter vært at terroristgruppen har blitt bekjempet i Irak.

Fakta

Norge i Irak:

• 20. mars 2003 invaderte en USA-ledet koalisjon Irak, etter påstander om at landet hadde masseødeleggelsesvåpen. USA erklærte i 2010 at krigen var over.

• I 2014 opprettet USA Operation Inherent Resolve (OIR) for å bekjempe Den islamske staten (IS) i Irak (også kalt Isil).

• Regjeringen besluttet i oktober 2014 at Norge skulle bidra i OIR. I dag er cirka 110 styrker i den irakiske Anbar-provinsen og i Jordan.

• Norges OIR-mandat utløper 10. mars, og fornyes nå.

Fortsatt IS-celler

Da norske soldater var med på frigjøre den siste IS-kontrollerte byen Rawa i november i fjor, sa sjefen for de norske styrkene Terje Bruøygard til NRK at «det er en god følelse å være med på å frigjøre et land».

– Hvorfor skal Norge være i Irak for å bekjempe IS, når IS allerede er bekjempet i landet?

– De er territorielt bekjempet, men det finnes fremdeles små celler i regionen. De er det viktig at vi fortsetter å bekjempe, slik at Isil ikke bygger seg opp igjen, sier Bakke-Jensen.

– Hvordan blir soldatenes oppdrag annerledes nå?

– Før drev man kamp for å ta igjen tapt territorium, og det trenger man ikke gjøre lenger. Men Isil er gått under jorda, og da er det viktig at vi fortsetter å være der.

I fjor skapte det reaksjoner da det ble kjent at norske styrker i Irak krysset grensa og opererte i Syria. Forsvarsministeren bekrefter overfor Klassekampen at norske soldater ikke kan gå inn i Syria, ifølge det nye mandatet.

– Så lenge Isil truet Irak fra posisjoner inne i Syria, hadde vi folkerettslig mandat til å gå inn i Syria. Men per i dag mener vi at vi ikke har grunnlag for det.

– Nytt Afghanistan

Forsker ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, mener en militær bekjempelse av IS-celler bare vil bidra til ytterligere radikalisering.

– Her ser vi konturene av et nytt Afghanistan, der vi gradvis risikerer å bli trukket inn i en langvarig konflikt vi har liten kontroll over, sier han.

Heier mener Norge blir «en nyttig idiot» i et stormaktspill.

– Dette er en regional maktkamp. USA bruker sine små, vennligsinnede allierte i Europa til å befeste sin posisjon i Irak og de nordlige delene av Syria, slik at ikke Russland og Iran får et sterkere fotfeste.

Bør prioritere hjemmebane

Heier ser det som et feilgrep fra regjeringen.

– Vi har svært få sikkerhetsinteresser i Irak, men vil ikke skuffe amerikanerne. Og fra norsk hold forventes det at vi skal få noe igjen fra USA dersom vi får problemer med russerne i nord, sier han.

– Til tross for at vi ikke har hatt et så spent forhold til Russland siden den kalde krigen, så velger vi å sende styrkene ut av landet. Den langsiktige konsekvensen er at det lille forsvaret vi har igjen i Norge, må kjempe på flere fronter samtidig, utdyper han.

Han mener dette er oppsiktsvekkende, fordi norske myndigheter har ingen grunn til å føle seg forlatt av USA.

– Så lenge USA ser på Russland som en trussel i Europa, er Norge en viktig lytte- og varslingspost i arbeidet med å ha kontroll på de russiske atomstyrkene på Kola.

yngvildt@klassekampen.no

Lørdag 22. september 2018
DRAGKAMP: Om kort tid blir det klart om nominasjonen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett overlever metoo-anklager og høylytte protester.
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk