Klassekampen.no
Tirsdag 27. februar 2018
BRYR SEG IKKE: Socialdemokraterna, her ved Stefan Löfven.
Kløfta mellom fattige og rike blir stadig dypere i Sverige.
Hvem bryr seg?

Å gi fra de rike til de fattige. Hvordan foregår det egentlig? Hva er det som trengs i et demokratisk samfunn for at en økonomisk omfordeling skal bli mulig? Sverige har en sterk arbeiderbevegelse, en klassebevisst befolkning og en stor velstand å fordele. Likevel har ulikheten slått rekorder.

Sverige blir stadig rikere. Økonomien er faktisk en av dem som vokser raskest i hele verden. Det slår OECD fast i sin siste rapport. I fjor hadde den svenske staten et budsjettoverskudd på 61,8 milliarder.

Den svenske arbeiderbevegelsen står sterk. Den gjennomsnittlige organiseringsgraden er på 69 prosent. Selv om medlemsantallene i fagforeningene har avtatt, er dagens nivå høyt i internasjonal sammenheng.

Sveriges befolkning er klassebevisst. Nylig lanserte tankesmia Katalys en rapport som viser at 80 prosent av landets velgere mener at vi lever i et klassesamfunn.

Så hvorfor fortsetter ulikheten å øke? Ny statistikk viser at inntektskløftene aldri har vært så store som der er i dag. I dag har de rikeste ti prosentene like mye penger som de 50 prosentene som tjener minst. Og merkelig nok er Sverige det industrilandet der kløftene har økt aller mest i de siste 30 årene, en utvikling som har gått i samme retning uansett hvilke regjeringer som har styrt.

Konsentrasjonen av formuer er størst i Europa – nesten på nivå med Sør-Afrika – og det måtte en Donald Trump til for at USA kom opp på Sveriges nivå når det gjelder lave skatter på kapital og selskaper.

LO viser i en ny rapport om makteliten at en gjennomsnittlig svensk administrerende direktør i en stor bedrift tjener like mye som 55,5 industriarbeidere. I 1980 var samme tall 9,1. Også den rapporten forteller om rekorder – kløften mellom makteliten og vanlige lønnstakere har ikke vært så stor på 70 år. Det går veldig dårlig for likheten i Sverige. Kløftene har vokst og de fortsetter med å vokse.

Socialdemokraterna har nå lansert sin valgstrategi. Den inneholder ingen planer om å løse problemet med økende klasseskiller. Partiet vil forsøke å vinne tilbake stemmer fra Sverigedemokraterna og fra det politiske sentrum ved å satse på lov og orden, med flere politifolk. (Til tross for at færre mennesker dør på grunn av gangrelatert vold enn det dør folk av ulykker på arbeidsplassen hvert år).

Så hva er det vi trenger for å omfordele samfunnets ressurser? Hva trengs for at det skal være politisk mulig å gi fra de rike til de fattige? En forutsetning, i tillegg til alt det andre som her er nevnt, er at minst ett stort politisk parti er interessert i spørsmålet. Den forutsetningen er ikke oppfylt i Sverige i dag.

emil.boss@sac.se

Oversatt av Lars Nygaard

«En forutsetning er at minst ett stort parti er interessert i spørsmålet»

Artikkelen er oppdatert: 11. april 2018 kl. 10.19

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk