Mandag 26. februar 2018
HOLDER KOKEN: Sindre Låstad driver Viral’o’Mania. Han får stadig mindre konkurranse fra norske mediehus. Foto: Øystein Haara
Du vil ikke tro hva som skjedde med klikkjager-sidene Buzzit, Superlike, Bisbuzz, Tldr, Omsnakket og Lajkat:
Slutt for klikkjagerne
Undersak

– Fortsatt mulig å tjene penger

Flere norske viralsider holder det fortsatt gående. I oktober 2014 skrev Klassekampen om Viral’o’Mania, som ble startet av Sindre Låstad, og som samme måned oppnådde 4,3 millioner sidevisninger.

Den gang var rekorden 275.000 unike brukere på en dag. I forrige uke hadde sida rundt 1000 daglige lesere, ifølge Blogglisten.no som måler trafikken til norske blogger og «buzzsider».

«Det er ingen tvil om at trafikken har tapt seg siden gullårene 2014, 2015 og 2016. Dette skyldes nok at for mange hev seg på bølgen da de skjønte at saker med ‘viral’ vinkling gjorde det veldig bra i sosiale medier», skriver Sindre Låstad i en e-post.

Han tror det er flere årsaker til at mange viralsider har måttet legge ned, deriblant dårlig håndverk og at sakene ikke når ut til like mange på Facebook på grunn av endringer i algoritmer.

«Kvaliteten på sakene og formuleringene går nedover jo flere som prøver seg, og ofte vil ikke sakene ‘innfri’ i forhold til hva som blir presentert på Facebook. Enkelte vil etter hvert oppfatte det som mas og spam i nyhetsfeeden. Derfor er det viktig å tilpasse seg et marked når det begynner å bli mettet», sier han.

Låstad sier at han i forrige uke var midt i flytting og ikke fikk jobbet med sida, og at Viral’o’Mania derfor hadde færre lesere enn normalt.

På vanlige dager trekker sida fortsatt opptil flere titalls tusen lesere, skriver han.

«Det er fortsatt mulig å tjene penger på Viral’o’Mania, ikke minst takket være vårt store, engasjerte Facebook-publikum på nærmere 100.000 følgere. Men å starte opp en slik side fra begynnelsen av nå, blir omtrent som å starte iskrembutikk på Sydpolen».

Martin Frey
Jens Barland
Viralsider skulle dra klikk og unge lesere til medie­husene. Men de siste årene er minst seks sider lagt ned, seinest stor­satsingen Lajkat.

medier

Vil du lese en artig sak om 19 legendariske frisyrer barn ble tvunget til å ha på 1990-tallet? Eller hva med 14 problemer alle med store pupper kjenner seg igjen i? Da må du kjenne din besøkelsestid før nettsida Lajkat.se tas vekk fra internett for godt.

De siste årene har det gått nedenom og hjem for flere såkalte viralsider, som jakter klikk med lokkende titler og underholdningsbaserte saker.

I 2014 startet norske mediehus viralsider i hopetall, i et håp om å nå unge lesere og å tjene mer penger på økt trafikk. Amedia åpnet ballet med Buzzit, Egmont startet Superlike, Dagens Næringsliv prøvde seg med Bisbuzz, VG med Tldr og Bonnier med Omsnakket.

Nå er alle lagt ned. Og i forrige uke bestemte mediekonsernet Schibsted seg for å legge ned sitt virale flaggskip Lajkat etter fire års drift.

Lajkat startet som en side tilknyttet Aftonbladet, før det ble skilt ut som eget selskap og nettsted i 2016. Seks ansatte berøres av nedleggingen.

– Vi har helt enkelt ikke fått annonsevirksomheten til å fungere. Vi hadde tre målsettinger da vi startet Lajkat: å nå yngre målgrupper, å lære om slike sider og å gjøre forretning av det. Vi lykkes med de to første, sier Martin Frey, sjef for Schibsted Growth.

Fakta

Forsvunne viralsider:

• I 2014 satset flere skandinaviske mediehus på virale nettsteder med underholdningsbaserte saker som ble spredd i sosiale medier.

• Den Amedia-eide avisa Nordlys startet Buzzit i juni 2014. Den ble solgt i 2016, etter å ha fått mye kritikk for plagiering. Nå er den nedlagt.

• Egmont startet Superlike i oktober 2014. Den ble lagt ned i november året etter.

• Bonnier startet Omsnakket i oktober 2014, som en norsk versjon av svenske Omtalat. Den er nå lagt ned.

• Dagens Næringsliv startet Bisbuzz høsten 2014, og la den ned i juli 2015.

• VG startet Tldr i desember 2014, og la den ned i juli 2015.

• Forrige mandag la Schibsted ned Lajkat etter fire års drift.

– Brøt kontrakt med lesere

Medieforsker Jens Barland har fulgt viralsidenes vekst og fall med interesse. Han mener at det er to grunner til at det gikk galt da seriøse mediehus skulle begynne med klikkbaserte nettsider og å lage nyheter med «en viral vri».

Det ene er at det oppsto en konflikt mellom nyhetsverdiene som avisene ble forbundet med og viralsidenes praksis, sier han.

– Det ble publisert innhold leserne ikke kunne stole på. Noe fikk virale klikketitler hvor innholdet ikke innfridde, og noe var også falskt innhold. Slik brøt man kontrakten med leseren, sier Barland, som er førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon ved NTNU.

Den andre årsaken til nedgangen er at annonseinntektene har stupt. Da digitale annonser ble mer robotstyrt, falt også prisingen av annonsene.

– Når disse sidene både undergraver tilliten til mediehusene og man ikke får så mye penger igjen for det, har det ikke så mye hensikt å drive med det, sier Barland.

1,3 millioner på topp

Martin Frey i Schibsted forteller at Facebooks dominans også har hatt betydning for Lajkats skjebne. Viralsidene er avhengige av at sakene spres i sosiale medier for å hanke inn lesere. 132.000 brukere liker Lajkat på Facebook, men det er vanskelig å få mange nok av dem til å klikke seg inn på saker slik at de eksponeres for annonser som Lajkat selv tjener penger på.

– Det er blitt vanskeligere å drive trafikk til egne plattformer. Og trafikken går opp og ned ut fra hvordan Facebook skrur på sine algoritmer, sier Frey.

På det meste hadde Lajkat 1,3 millioner lesere i uka.

– Er viralsidenes nedgang et tegn på at man må gå vekk fra å satse kun på annonseinntekter som forretningsmodell?

– Noen kommer sikkert til å klare seg. Men av de nettstedene som er annonsefinansierte og avhengige av eksterne plattformer, kommer mange til å få det tøft, sier Frey.

– Er det et tap at sider som Lajkat går tapt?

– Ja, på sett og vis. De har nådd sin målgruppe og vært en godt likt tjeneste. Det er veldig kjedelig at vi har kommet til denne sluttsatsen.

Mediehusene startet viralsider på et tidspunkt da trafikk var verdifullt. Barland understreker at det å satse på annonseinntekter alene er blitt mye mindre lukrativt.

– Det er en bakenforliggende grunn til at norske medier har lagt mye større vekt på å få leserne til å betale. En skal heller ikke undervurdere at forpliktelsen overfor leserne er mye sterkere dersom de betaler, sier han.

Medieforskeren synes ikke det er et tap at mediehusenes viralsider forsvinner.

– Nei, det lever likevel mange sider videre som ikke har noe med nyheter å gjøre og som er underholdning for underholdningens skyld.

mari.vollan@klassekampen.no

Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk