Klassekampen.no
Fredag 23. februar 2018
I BEVEGELSE: Målfrid Baik tenker at identitet er dynamisk, noe som skapes. – Det er ikke bare noe man får gjennom fortidas historie og kultur, sier hun.
SVALBARD
På jobb for Arktis
Livet

Møt mennesker som har en historie å fortelle.

Målfrid Baiks liv er en reise fra Sør-Korea til Arktis – og ­tilbake igjen.

Salen er fullsatt av politikere og næringslivsfolk med sans for Svalbard. Hva skal det spesielle norske samfunnet leve av i framtida, når kullgruva stenger og stadig flere av beboerne ikke har norsk bakgrunn? Målfrid Baik, regiondirektør i NHO Arktis, er konferansier med klar stemme. Hun forteller små morsomheter og introduserer neste taler med litt googlede funfacts. Temaet er alvorlig, men tonen er lett.

Konferansens andre ordstyrer er leder for Innovasjon Norge Arktis, Linda Randal. Fra scenen advarer hun forsamlingen om at Målfrid Baik er farligere enn hun ser ut, og kommenterer at Baik liker å partere rein i Finnmark.

– Hun er født farlig nær Nord-Korea, smiler Randal.

Og det stemmer. Lille Nam Soon Baik ble funnet på trappa foran politistasjonen i havnebyen Busan i Sør-Korea, kjærlig innpakket og høyst sannsynlig bare noen timer gammel. To år seinere ble hun adoptert til Geilo og fikk søsken. Foreldrene ga henne navnet Målfrid, et urgammelt norsk navn.

Fakta:

MÅLFRID BAIK

Alder: 49 år.

Yrke: Regiondirektør i NHO Arktis.

Sivilstand: Singel, to voksne barn.

PÅ SPARKET

Hvilken bok har gjort sterkest inntrykk på deg?

– «Amtmannens døtre» av Camilla Collett. Boka gjorde et sterkt inntrykk da jeg leste den som ung jente. Jeg reagerte på uretten, på klasseskillet og på at kvinner ble fratatt lykken. Et sitat fra boka som har brent seg fast, er «målet er ikke å bli lykkelig – men at giftes».

Hva er favorittfilmen?

– Jeg er veldig glad i film, både på kino og hjemme på tv-en. Det emosjonelle og råskapen i «Blue Velvet» glemmer jeg ikke. Det er en mørk amerikansk triller som kom i 1986, skrevet og regissert av David Lynch. Nylig så jeg «The Florida Project», en amerikansk lavbudsjettfilm filmet med Iphone og produsert av Sean Baker. Jeg forlot kinoen i god stemning.

Hva slags musikk hører du på?

– Jeg er altetende og spiller gjerne både Michael Wiehe og Björn Afzelius, Leonard Cohen, Kari Bremnes, Raga Rockers og DumDum Boys.

Reiser tilbake

Den sørkoreanske byen Busan er kjent for sin tungindustri og sine skipsverft. Den omstridte oljeplattformen til det norske Goliat-feltet ble bygd akkurat her. Som leder i NHO i nord ville tilfeldighetene ha det til at Baik fikk oljeselskapene og industrien i sin portefølje. Neste år planlegger hun å ta med seg sine to barn og for første gang oppsøke byen hun ble født i.

– Jeg legger 50-årsdagen min til Busan. Det blir en enkel markering. Jeg får fullstendig hetta av tanken på stor feiring her hjemme, med for mye oppmerksomhet, sier hun.

Baik både gruer og gleder seg til å se sin fødeby, og kanskje finnes politistasjonen hvor hun ble funnet fremdeles. Hun ser likevel ikke for seg å finne sin biologiske mor. Baik regner seg som norsk, men uten å legge skjul på sine asiatiske røtter.

– Min mor, eller adoptivmor heter det vel, kommer fra Ekkerøy ved Vadsø. Derfor er jeg finnmarking i tillegg til hallingdøl, sier hun med et smil.

Oppveksten på Geilo var preget av skøyter, ski og slalåm. Unge Målfrid var en av få i Hallingdal med en annen hudfarge, og hun likte ikke alltid oppmerksomheten og rollen som lokalt sjarmtroll. I 1989 startet hun på studier i Tromsø og tok både pedagogikk og psykologi, men hun skrev sin hovedfagsoppgave i statsvitenskap. Da var unge Baik allerede en tydelig feminist, og visste nøyaktig hva hun ville lære mer om.

– Jeg var veldig nysgjerrig på hvorfor det var, og er, få kvinnelige ledere i næringslivet. Man hevder å se etter kvalitet, ikke kjønn, når man ansetter. I hovedoppgaven min ville jeg teste hypotesen om at stereotype maskuline egenskaper ble foretrukket, sier hun.

– Jeg avdekket ubevisste holdninger der kjønn spilte en rolle, i mannens favør, forteller Baik.

Tanken på at hun skulle forske litt på egen hånd og søke jobb som Nam Soon i stedet for Målfrid, streifet henne. Det ble med tanken. Samtidig vokste motstanden mot intoleranse og rasisme, som hun mener er ødeleggende for ethvert samfunn.

– Det at jeg er en ikke spesielt høy kvinne med asiatisk bakgrunn, velger jeg å snu til min fordel, sier Baik.

– Jeg skiller meg ut og blir husket også blant voksne menn i dress.

Bekymret for ensidig næringsliv

Da Finnmark fylkeskommune en gang i tida trengte en prosjektleder for å se på formalkompetansen i Finnmark, fikk Baik jobben. Hun fikk i oppgave å følge opp en rekke nordlige kystkommuner og se på utfordringer i kunnskap og næringsliv, spesielt i kommuner uten videregående skoletilbud.

– Vi fikk det til, og tiltak for å få folk til å skaffe seg formell kompetanse slo an. Men så kollapset fiskeriene tidlig på 2000-tallet. Det ga en knekk, men seinere har kompetanse­utviklingen gått i riktig retning, forteller hun.

– Det jeg er mest bekymret for, er et for ensidig næringsliv, som vil gjøre samfunnet vårt sårbart. Flere steder i nord har kommet godt i gang med å bli mer variert og robust. Selv i de sterkeste fiskerikommunene satses det nå på videreforedling. Man deltar i jakten på råstoff til ny medisin, satser på helseprodukter og slike ting, sier hun.

– Kunnskap må til for å få utvikling, både tradisjonskunnskap og formell kunnskap, sier hun.

Rasisme i Mathallen

Målfrid Baik er opptatt av inkludering i både samfunn og næringsliv.

– Det skal ikke spille noen rolle hvilket land eller region du kommer fra, eller hvilken legning eller kjønn du har. Alle skal inkluderes, til det beste for utvikling. Slik er det dessverre ikke overalt i dag. Men vi jobber med saken, sier hun.

Selv har hun erfart at det er lettere å hete Målfrid enn Nam Soon. Etternavnet Baik hadde hun med seg på adopsjonspapirene, og hun tok det i bruk da hun fikk barn. Under et besøk i Mathallen i Oslo opplevde hun en episode som hun dessverre ikke tror er unik.

– Jeg var på shopping med min datter, da en hvit, voksen nordmann tok kontakt med følgende budskap: «Din thai-hore. Se å komme deg hjem.»

Hun håper slike holdninger snart dør ut.

– Jeg ble stum, og det skjer ikke ofte. Min første reaksjon var en lettelse over at min datter er voksen og ikke en sårbar tenåring. Først dagen etter kom jeg på hva jeg burde ha svart. Heldigvis var ikke denne mannen der da, sier hun.

Etter hendelsen ble hun nysgjerrig på rasistiske menn som ham. Hva var motivet hans?

– Identitet er også noe dynamisk, noe som skapes. Det er ikke bare noe man får gjennom fortidas historie og kultur.

Nordpå kommer man likevel ikke unna at folk er opptatt av hvem besteforeldrene dine er, forteller hun.

– Det har nok hjulpet litt på at moren min kommer fra Finnmark. Da blir jeg ikke bare en asiat som prater sørnorsk, men muligens oppfattes jeg også litt som finn­marking, sier hun.

Men aller helst skulle Baik ønske at hun kunne sett mer av verden.

– Vi skulle gjerne ha reist mer, barna og jeg. Sett mer av inn- og utland, opplevd ulike kulturer og diskutert hva vi lærer og erfarer.

Mindre behov for ufaglærte

Regiondirektøren blir glad når hun ser at bedriftene «hennes» lar seg engasjere av samfunnsansvaret ved å ta inn lærlinger. Hun påpeker at likestilling er vesentlig, og at inkludering er noe alle før eller siden vil tjene på. Hun er bekymret for det økende skillet mellom folk med og uten formell kompetanse.

– De som dropper ut av videre­gående skole og forblir ufaglærte, vil få det verre. Det bør ungdommene selv være klar over, og det bør alle apparatene som har som oppgave å legge til rette også huske, sier hun.

– Behovet for ufaglærte vil bli mindre, og jeg oppfordrer ungdom til å gjøre hva de kan for å skaffe seg en utdanning, og deretter velge en jobb de vil trives med.

Hun er urolig for dem som be­segler sin skjebne ved å falle ut av skole og arbeidsliv.

– Det er rått, og det må vi gjøre noe med, sier NHO-toppen Målfrid Baik.

rapp@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. april 2018 kl. 10.56

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk