Klassekampen.no
Fredag 23. februar 2018
Bioteknologi
Kampen om egget
ET BARN BLIR TIL: En side fra Edward B. Footes bok om menneskelig seksualitet og forplantning fra 1896. Kilde: Library of Congress
I vår skal Stortinget avgjøre om eggdonasjon skal tillates i Norge. Kan det sidestilles med sæddonasjon, og hvilke egg skal brukes?

Hvordan kan ny teknologi flytte grensene for det mulige? Det er gjerne det diskusjoner om bio­teknologi dreier seg om. Eggdonasjon er imidlertid ingen teknologisk nyvinning i seg selv, det første barnet unnfanget på denne måten, ble født i 1984. Det er imidlertid nå den politiske debatten står, og i vår skal Stortinget bestemme om eggdonasjon skal bli lov i Norge.

Den medisinske prosessen foregår ved at eggceller hentes ut fra en kvinne som har gjennomgått et par uker med hormonbehandling. En nål føres inn i skjeden, stikkes gjennom skjedeveggen og inn i eggstokkenes modne eggposer, i en prosedyre som foregår ved lokalbedøvelse. Så hentes eggene ut, befruktes og føres inn i mottakers livmor, som også har blitt hormonstimulert.

Å bli gravid kan slik bli mulig for kvinner med manglende eller defekte eggstokker, andre sykdommer som har gjort dem ufruktbare, eller som har passert en alder der kvaliteten på egne egg er redusert.

Fakta:

• Prosessen der en kvinne donerer en eller flere eggceller til forskning, befruktning eller til en annen kvinne som slik kan bli gravid ved hjelp av kunstig befruktning.

• Et egg donert til en annen kvinne vil vanligvis bli befruktet i et laboratorium og så satt inn i den andre kvinnens livmor. I noen tilfeller fryses det ubefruktede egget og lagres for seinere bruk.

Kilde: Wikipedia

Et etablert skille

Ønsket om å få egne barn er dypt forankret i de fleste av oss, og staten har i mange år hjulpet folk som ikke klarer å bli gravide på egen hånd, både gjennom prøverørsbefruktning for heterofile par og ved å tillate sæddonasjon. Mange betrakter åpning for eggdonasjon som et naturlig neste steg på denne veien. I dag kan et heterofilt par som sliter med å bli gravide, få sæd donert hvis mannen er steril. Hvis problemet derimot er kvinnens egg, har paret i dag ingen lovlig måte å få barn på i Norge, og dette oppfattes av enkelte som diskriminerende mot kvinner.

Andre argumenterer derimot for at det er mer problematisk å innføre et skille mellom genetisk og biologisk/sosial mor enn mellom biologisk og sosial far, der skillet til alle tider har vært etablert, som Bioteknologinemnda skrev i en uttalelse fra 2011 hvor de gikk inn for fortsatt forbud.

At mor er så viktig, mens det er mer uproblematisk å bruke sæd fra en annen mann, blir av noen opp­fattet som diskriminerende mot menn. I en tid hvor de to foreldrene i større grad fungerer som likeverdige omsorgspersoner, kan ideen om at et genetisk bånd til far ikke er så viktig, oppfattes som gammeldags. Er eggcellen virkelig helligere enn sædcellen, eller sitter vi fast i gamle konvensjoner? Likestilling er viktig i diskusjoner om samfunnsutvikling og familie. Likevel er det akkurat i graviditet, fødsel og barsel at kvinnen er nærmest det naturbundne, og lengst unna likestilling.

Påvirkes i magen

Barn har ifølge FNs barnekonvensjonen rett til å kjenne sitt opphav, men til alle tider har mange barn vokst opp uten å kjenne sin far. Slik sett ligner sæddonasjon mer på hvordan dette alltid har foregått. Tilhengere av liberalisering av befruktnings­metoder peker også gjerne på at en tradisjonell mor-far-barn-familie slett ikke er noen garanti for en harmonisk oppvekst, og at så ønskede barn som dem som kommer til verden gjennom assistert befruktning, har alle forutsetninger for trygge rammer, selv om de har blitt til på utradisjonelt vis.

Diskusjonen om eggdonasjon belyser forestillingene våre om hva en familie er, og hvilken rolle naturen spiller i det hele. Løftes den biologiske tilknytningen fram, kan eggdonasjon faktisk komme bedre ut enn sæddonasjon, hvor bare mor har en biologisk tilknytning til barnet. Et barn som kommer fra fars sæd og et donert egg, men bæres fram av sosial mor, vil ha en betydelig biologisk påvirkning fra henne. Nyere forskning tyder nemlig på at den biologiske påvirkningen fra mor som bærer fram barnet er mye større enn tidligere antatt, både gjennom graviditeten og oppvekstmiljøet.

Tidligere ble gener i stor grad betraktet som en fastsatt oppskrift på hvem vi er, direkte arvet fra foreldre. I dag snakkes det stadig mer om epigenetikk: Hvordan gener kan skrus av eller på av ytre faktorer, slik at genuttrykket endres.

Hormoncocktailen

I en artikkel i legeforeningens tidsskrift i fjor skrev professor emeritus i molekylær medisin Tor-Erik Widerøe om hvordan den sosiale moren delvis blir biologisk mor. Ved å føre det befruktede egget fram til fødselen, og amme og oppdra barnet, påfører hun barnet en biologisk likhet med seg selv, som påvirker både barnets kognitive evner og psykiske helse.

Disse perspektivene påvirker diskusjonen om eggdonasjon, og vil vise hvor tungt vi vektlegger de biologiske argumentene mot de kulturelle. Uansett hvordan vi snur og vender på det, er det vanskelig å hevde at det er en full symmetri mellom det mannlige og det kvinnelige i denne saken. Selv om den medisinske risikoen for donor er liten ved inngrepet som gjøres for å hente ut egg, kan det ikke sidestilles med sædutsprøyting i en kopp. Noen stiller også spørsmål ved om vi vet nok om langtidseffektene ved hormonbehandlingen som donorkvinnene må gjennomgå. Ennå har man ikke funnet noen klar sammenheng mellom kreft og hormonbehandling for ufruktbarhet, men forskere peker på at dette må studeres over enda lengre tid.

I bioteknologidiskusjoner argumenterer gjerne motstanderne konservativt: Vi vet ikke hva vi tukler med, og hva konsekvensene av det vil bli. Er eggdonasjon første steg på veien til surrogati eller til designerbabyer? Debatten stiller seg likevel noe annerledes enn hvis heller ikke sæddonasjon var lov.

I Norge får ikke mottakerne noe informasjon om sæddonorens egenskaper, og det er grunn til å tro at politikerne vil være restriktive også hvis eggdonasjon tillates.

Hvilke egg er aktuelle?

Vi er allerede i gang med å fikse på naturen, så er eggdonasjon en naturlig fortsettelse på prosessen, eller vesensforskjellig? Og er det forskjell på kvinner og menn når det kommer til å gi bort arvematerialet?

Bjørn Hofmann er forsker på medisinsk etikk ved NTNU Gjøvik og Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Han mener tilgangen på egg- og sædceller er klart vesensforskjellig, og han mener vi bør stille oss spørsmålet om hvor eggene skal komme fra.

Bioteknologirådet går inn for å åpne opp for eggdonasjon ved bruk av overskuddsegg fra prøverørs­befruktning. Å bruke egg som ellers ville blitt destruert, virker rimelig. Men, spør Hofmann, er det høy nok kvalitet på eggene fra kvinner som trenger assistert befruktning? Han mener det trengs mer diskusjon om hvordan man ellers skal skaffe donorer uten å åpne opp for et kommersielt eggmarked.

Spørsmålet om eggdonasjon skal tillates, blir stadig mer aktuelt. Norske kvinner får barn seinere i livet, og familier blir ikke lenger til bare ved at en mann og en kvinne har sex. Tanken om at alle mennesker har rett til å få bli foreldre, har nok derfor vokst seg sterkere. Dette henger også sammen med en mer generell forventning til helse­vesenet, der en yngre generasjon har helt andre forventninger enn sine besteforeldre til hva staten skal hjelpe til med.

Debatten preges i høy grad av at et konkret, inderlig ønske om at flere skal bli foreldre settes opp mot et ønske om å ikke tukle for mye med naturen på måter som vi ikke kjenner rekkevidden av. I vår får vi svar på hvem som går vinnende ut av denne runden.

modernetider@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. april 2018 kl. 10.56

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk