Fredag 23. februar 2018
BLODBAD: Bomberegnet fortsetter mot Øst-Ghouta. – Det mangler politisk vilje for å avslutte den, derfor vil krigen fortsette i lang tid, sier den egyptiske statsviteren Ibrahim Baioumi. FOTO: GHOUTA MEDIA CENTER, AP/NTB SCANPIX
Til tross for internasjonal fordømmelse fortsetter bomberegnet over Øst-Ghouta:
Ser ingen snarlig slutt
NON-STOP: – Ingen har en strategisk visjon om framtidas Syria. Blodbadet vil fortsette i lang tid, sier egyptisk professor.

Syria

De syriske regjeringsstyrkene fortsetter angrepene mot opprørsenklaven Øst-Ghouta. I går ble 13 sivile drept i rakettangrep mot distriktet i utkanten av Damaskus. Tre av ofrene var barn, hevder den syriske eksilgruppa Syrian Observatory of Human Rights (SOHR).

Leger Uten Grenser melder at 13 av sykehusene de støtter i Øst-Ghouta er blitt bombet de siste dagene.

– Vi klarer å få inn noen medisiner og utstyr, men mangelen er kritisk. Bistand må slippes inn så fort som mulig, sier organisasjonens feltkoordinator i Syria, Lorena Bilbao, til nyhetsbyrået AFP.

Ifølge FN har nesten 350 sivile blitt drept i Øst-Ghouta siden offensiven begynte i begynnelsen av februar.

Fakta

Krigen i Syria:

• Fredelige demonstrasjoner mot regimet i 2011 utviklet seg til en blodig borgerkrig. Krigen utviklet seg raskt til en krig mellom internasjonale og regionale aktører.

• Regjeringshæren startet 4. februar i år en offensiv mot Øst-Ghouta, det siste opprørskontrollerte området rundt hovedstaden Damaskus. Offensiven ble trappet opp onsdag. Hittil er nesten 350 sivile drept i distriktet.

• FN fordømmer offensiven og ber om stans i krigshandlingene.

Ingen visjon

Ibrahim Baioumi, professor i statsvitenskap og leder for Senteret for samfunnsstudier ved Universitet i Kairo, tegner et bekmørkt bilde av krigen i Syria.

Han avviser den utbredte analysen om at krigen i Syria er inne i sin siste fase og at alle ønsker å sikre seg de beste forhandlingskortene.

– Jeg ser ingen snarlig slutt på krigen. Jeg har ingen forslag til en løsning, annet enn at alle aktører, inkludert regimet i Damaskus, stanser krigshandlingene og overlater til det syriske folket å velge sin egen framtid. Men selv det er vanskelig å få til, med en splittet opposisjon og fraksjoner som kriger mot hverandre på bakken. Bildet er bekmørkt, sier han.

Mangler politisk vilje

– Krigen i Syria er ikke en borgerkrig, men en krig mellom blant andre Russland, USA, Iran, Tyrkia, Saudi-Arabia og flere. Ingen av dem har noen strategisk visjon om et post-krigs-Syria. Derfor vil blodbadet fortsette, sier han.

Baioumi mener at det mangler internasjonal politisk vilje til å finne en endelig løsning. Han viser til hvordan det internasjonale samfunnet var samlet og derfor klarte å gjøre ende på den blodige krigen i Jugoslavia på 1990-tallet.

– Krigen fant sted i Europa, og det var unison enighet om å finne en løsning. EU, FN og Nato var alle sammen samlet og hadde en strategisk visjon klar. De fryktet ustabilitet i Europa. Dermed ble krigen avsluttet gjennom et kompromiss. En slik politisk vilje er fraværende når det gjelder krigen i Syria, sier han.

Professoren mener at en av årsakene til at det internasjonale samfunnet lyktes med å slukke krigens flammer i Jugoslavia, var at Sovjetunionen hadde kollapset og Russland var uten tyngde på den internasjonale arenaen. I dag er Russland ivrig etter å gjeninnta sin rolle som stormakt.

Afrin og krigen

Pro-Assad-styrker rykket onsdag fram mot tyrkiske styrker i den kurdiskkontrollerte byen Afrin i Nord-Syria. Tyrkia sier at de tvang styrkene tilbake.

Baioumi sier det er tre mulige scenarioer for Tyrkias krig mot Afrin: Det verste som kan skje er at krigen om Afrin utvikler seg til en direkte krig med andre land i regionen, for eksempel Iran. Det tror Baioumi Tyrkia vil gjøre alt for å unngå. Det andre scenarioet er at Iran, Russland, Tyrkia og USA blir enige om et kompromiss for Afrin.

– Det kanskje mest sannsynlige scenarioet er at Tyrkia tar kontroll over Afrin og deler av området langs grensa inntil videre, sier han

Fordømmer angrep

FNs generalsekretær António Guterres krever umiddelbar stans i angrepene mot Øst-Ghouta, samt at bistand slipper inn. Tysklands statsminister Angela Merkel kaller angrepene «en massakre» og krever også øyeblikkelig stans.

Sverige og Kuwait fremmet onsdag et resolusjonsforslag i FN, med krav om en 30-dagers våpenhvile. Det var ventet at FNs sikkerhetsråd ville stemme over forslaget i går.

Også Russland ba onsdag om et krisemøte i sikkerhetsrådet for å diskutere situasjonen i Syria. Det var ventet at forslaget om våpenhvile ville bli møtt med veto fra russerne.

– FN er blitt en svak og handlingslammet institusjon og vil fortsette å komme med fordømmelser, men det er mer eller mindre tomme ord. Det hjelper ikke Syria, sier Baioumi.

amal.wahab@klassekampen.no

Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk