Torsdag 22. februar 2018
DYR AFFÆRE: Utstillingen «van Gogh + Munch» sprengte rammen for statens forsikringsordning I 2015. Nå frykter Munchmuseets direktør at de vil gå glipp av store utstillinger fordi ordningen ikke er god nok. FOTO: MARTHE AMANDA VANNEBO
For seine avklaringer og for lave forsikringssummer kan stikke kjepper i hjulene for det nye Munchmuseet:
Forsikring kan sinke Munch
Munchmuseet frykter at det vil gå glipp av utstillinger med verdenskjente kunstnere hvis ikke den statlige forsikringsordningen for museer blir bedre.

Kunst

Om to år åpner det nye Munch­museet i Bjørvika i Oslo. Direktør Stein Olav Henrichsen har lagt opp til et ambisiøst program som skal doble besøkstallene. Men selv om Munch-samlingen og det nye museumsbygget blir en attraksjon i seg selv, vil museet være avhengig av utlån fra utlandet. Nå er Munchmuseets direktør bekymret for at utilstrekkelige forsikringsordninger vil stå i veien for realiseringen av planlagte utstillinger med navn som Pablo Picasso og Salvador Dalí.

– Vi har flere prosjekter på gang, med store, tunge blockbuster-utstillinger. Men skal vi få til dette, har vi behov for tidligere avklaring fra Kulturdepartementet om forsikring av kunstverk vi låner fra utlandet. Rammen for den statlige forsikringsordningen må også utvides radikalt, forklarer Henrichsen.

Fakta

Statlig forsikrings­ordning for museer:

• I forbindelse med større utstillinger kan Kongen i statsråd inngå avtaler om forsikringsansvar av gjenstander som lånes inn fra utlandet og som skal vises i utstillinger i Norge.

• Gjenstandene må være i offentlig eller privat eie, befinne seg i utlandet og ha en samlet forsikringsverdi på minimum ti millioner norske kroner.

• Kulturrådet forvalter ordningen på vegne av Kulturdepartementet.

Kilde: Kulturrådet

Store planer

Ordningen han sikter til er lite kjent blant folk flest, men spiller en nøkkelrolle for formidlingen av utenlandsk kunst i Norge. Når Munchmuseet og andre museer skal låne kunst fra utlandet, stiller eierne krav om at verkene må forsikres. I dag er det Stortinget som fastsetter rammen for hva staten kan gå med på å garantere i hvert budsjettår.

Rammen, som i år er på fire milliarder kroner, kan høres romslig ut. Men for Munchmuseets jubileumsutstilling «Munch 150» i 2013, var forsikringssummen tre ganger høyere enn totalrammen, ifølge Henrichsen. Også utstillingen «van Gogh + Munch» sprengte rammen i 2015.

– Dersom rammen blir sprengt, må søknaden behandles og vedtas av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet før jul. Det er en lite holdbar løsning for et museum som har lang planleggingshorisont og som må gi beskjed til samarbeidspartnere i utlandet kanskje tre år i forkant, sier Henrichsen.

I et brev til Kulturdepartementet i fjor høst, ber Munchmuseet om et møte om forsikringsordningen. Her viser museet til et eksempel med en «storstilt surrealisme/symbolisme-utstilling høsten 2020», med innlån fra 40–50 museer og private samlinger. Med bidrag fra kunstnere som Frida Kahlo, Picasso og Dali blir forsikringsbehovet trolig i samme størrelsesorden som jubileumsutstillingen, skriver museet.

Henrichsen forklarer at brevet kun var ment som et eksempel på en tenkt utstilling for å illustrere forsikringsbehovet museet vil ha framover.

– Vi har ikke bestemt oss for hva som blir det endelige programmet. Men vi er helt avhengige av å lande denne kabalen raskt. Et av de store usikkerhetsmomentene er knyttet til forsikringsordningen. Hvis vi ikke klarer å løse dette, så vil mye stoppe opp.

Gull for milliarder

Som regel er det kunstmuseer som søker om statlig forsikring. Men i fjor tok Bymuseet i Bergen et stort jafs av rammen på fire milliarder kroner, da museet arrangerte en utstilling med gullskatter fra Bulgaria. Av hensyn til sikkerheten er slike forsikringsbeløp vanligvis konfidensielle, men fordi samlingen nå er trygt tilbake hos sine eiere i Bulgaria, kan museets direktør Marianne L. Nielsen lette på sløret.

– Myndighetene i Bulgaria krevde at samlingen måtte forsikres for inntil 2,1 milliarder kroner, forteller Nielsen.

Men det var lettere sagt enn gjort. Selv om søknaden var inne i god tid, fikk museet først svar i juni i fjor, bare to måneder før samlingen skulle transporteres til Norge.

– Selv om vi hadde fått signaler om at det trolig ville gå i orden, satt vi med hjertet i halsen helt fram til avgjørelsen ble tatt i Kongen i statsråd. At vi ikke kunne gi bulgarske myndigheter svar tidligere, gjorde at vi også ble satt litt i forlegenhet, sier Nielsen.

Hun understreker at den statlige forsikringsordningen er gull verdt for norske museer, men at det er problematisk at ordningen er innrettet slik at den endelige avklaringen kommer så seint.

– Om vi skal ha ambisjoner om å vise fram kunst og kulturminner på et høyt internasjonalt nivå, må totalrammen utvides og ordningen i større grad tilpasses museenes planleggingshorisont.

Ser ikke problemet

Det er Kulturrådet som forvalter ordningen som gir norske museer og gallerier mulighet til å vise lånte verker de ikke kan forsikre selv. Søknadene blir vurdert av et ekspertutvalg, noe som danner grunnlag for Kulturrådets innstilling til Kulturdepartementet.

Seniorrådgiver Unni Fortun ved Museumsseksjonen i Kulturrådet mener ordningen fungerer godt. Hun kan ikke huske at den øvre rammen er blitt overskredet, med unntak for Munchmuseets utstilling med Vincent van Gogh og Munch.

– Men rammen i statsbudsjettet ble satt atskillig høyere for dette året, sier Fortun.

En gang i året ber Kulturrådet landets museer om å melde tilbake om kommende behov for statlig forsikring av innlånte kunstverk fra utlandet.

Søknadsfristen er satt til et halvt år før utstillingens åpning.

– Jeg har ikke inntrykk av at museene mener de får svar på søknadene for seint. Tvert imot, de fleste museene synes fristen på et halvt år er problematisk fordi de ikke har rukket å få alt på plass, sier Fortun.

Heller ikke Kulturdepartementet ser behov for å endre ordningen som sist ble revidert i 2016.

«Sammenliknet med andre land har Norge en svært gunstig ordning med forsikringsgarantier med fullverdidekning fra staten dersom det skulle oppstå skade, tyveri, eller lignende av innlånte verk til utstillinger ved norske visningsinstitusjoner» skriver statssekretær Jan-Christian Kolstø i Kulturdepartementet i en e-post.

Han er ikke enig med Stein Olav Henrichsen i at prosedyrene for ordningen er for tungvinte.

«Når staten stiller garanti for store summer er det viktig å sikre forsvarlig forvaltning og minimalisere risiko. Derfor gjøres det grundige sikkerhetsvurderinger i forbindelse med hver søknadsbehandling før regjeringen inngår forsikringsavtale», skriver han.

Driver opp prisene

For Munchmuseet kommer svaret som regel alt for seint, fastholder Henrichsen.

– Dersom våre kollegaer i van Gogh-museet i Amsterdam i dag hadde planlagt en stor utstilling med utenlandsk kunst i 2021, ville de fått tilsagn om statlig forsikring nesten med en gang. Mens vi ville fått svar først høsten 2020. Det fungerer dårlig, når vi må gi beskjed til våre samarbeidspartnere seinest tre år i forkant av planlagte utstillinger.

I verste fall må Munchmuseet tegne private forsikringer ved lån av utenlandske kunstverk, noe som kan bli svært kostbart.

Det internasjonale kunstmarkedet har vært i kraftig vekst de siste årene, noe som har medført at de private forsikringsordningene for kunst er blitt dyrere. Da auksjonshuset Sotheby’s satte ny verdensrekord med salget av Leonardo Da Vincis «Salvator Mundi» for 450 millioner dollar i fjor, var det lite glede å spore i museumsbransjens diskusjonsfora.

– For styrtrike kunstsamlere virker det som om de astronomiske beløpene ikke er noe problem. Men slike rekordsalg bidrar til å drive prisene i været og i neste runde forsikringene som vi må dekke når vi låner kunst av hverandre.

jonasb@klassekampen.no

Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.
Tirsdag 12. juni 2018
Ark bruker nettbokhandelen sin til å profilere feelgood-satsingen Lesetid fra eierforlaget Gyldendal. Nok et tegn på at bokhandlene flytter grensene for skikk og bruk, mener bransjefolk.
Mandag 11. juni 2018
Tv-seriene får lengre og lengre episoder. Det risikerer å spenne bein for serienes suksess.
Lørdag 9. juni 2018
Folk er villige til å betale 125 kroner for å se ferske filmer på nett, viser Nettkinos første tester. Men de store kinokjedene nekter å bli med.
Fredag 8. juni 2018
Sendingene til Radio Latin-Amerika blir forstyrret av kanaler fra Sverige. Men staten vil ikke gjøre noe med det.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk