Klassekampen.no
Tirsdag 20. februar 2018
ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM
Flere midlertidige stillinger får ikke flere i jobb. Men er det egentlig målet?
Varen er levert

Tidligere visepresident i USA, Joe Biden, har en standard kommentar når høyresiden forteller hvilke høyverdige mål de ønsker å oppnå og alle de gode verdiene de står for: «Ikke fortell meg om dine verdier – vis meg budsjettet ditt, så kan jeg fortelle deg hva du verdsetter». Det er den politikken man gjennomfører, og hvem som tjener på den, som viser hva man egentlig står for. Ikke de målene man sier at man har.

Høyrepolitikk i arbeidslivet gir større utrygghet for de ansatte, og flytter makt og verdier fra dem som jobber til de som eier og driver bedrifter. Det er meningen. Hensikten bak å åpne for mer midlertidighet er å sørge for at flere skal bli midlertidig ansatte. Det gjelder selvsagt også de svekkelsene i arbeidsmiljøloven som den blåblå regjeringen drev igjennom i Stortinget i 2015, med entusiastisk støtte fra Venstre.

Den foreløpige gjennomgangen som Institutt for samfunnsforskning har gjort av utviklingen i arbeidslivet fra 2010 til 2016, viser at det norske arbeidslivet reagerer på akkurat samme måte som i alle andre land der høyresidens løsninger har vært prøvd ut. Vi får imidlertid en ganske pussig debatt, der Høyres arbeidsminister Anniken Hauglie later som om hun er overrasket og gjør sitt beste for å trekke forskernes tydelige konklusjoner i tvil.

Men allerede i høringsnotatet fra daværende arbeidsminister Eriksson slo regjeringen fast at man har «ikke kunnet finne en effekt av økt adgang til midlertidig ansettelse eller endret stillingsvern på sysselsettingsnivået generelt.» Det er grundig dokumentert at mer rom for midlertidige stillinger ikke gir et land flere arbeidsplasser. Det er grunnen til at OECD har gått bort fra sine tidligere anbefalinger om å liberalisere arbeidsmarkedet.

Nettopp derfor gikk alle tunge faginstanser, en samlet fagbevegelse og endog deler av arbeidsgiversiden mot en svekkelse av arbeidsmiljøloven. Flere midlertidige stillinger gir bare det: flere midlertidige stillinger. Folk går fra midlertidighet til midlertidighet, bedrifter blir preget av gjennomtrekk, arbeidsfellesskapet brytes opp og produktivitetsveksten svekkes.

I regjeringsplattformen ligger det nye grep for å svekke arbeidstakerne – det varsles oppfølging av tidligere forslag om å unnta flere fra arbeidsmiljøloven og gi arbeidsgivere utvidet rett til å bestemme hviletid og arbeidstid for skift- og turnusarbeidende. Motviljen fra regjeringen mot å ta grep som virker for å stoppe framveksten av bemanningsbransjen, må sees i samme lys. Det er meningen at maktforholdene i arbeidslivet skal endres. I alle land der høyrepartiene har ført denne politikken har fagbevegelsen blitt svekket, og vanlige folks andel av verdiskapingen har gått til dels kraftig ned.

Som regionalt verneombud Lars Mamen peker på i Dagsavisen 16. februar har dette andre, store konsekvenser. Uten rett til fast jobb, blir folks økonomiske eksistens avhengig av sjefens velvilje. Hvis han ikke liker deg, er det ut. Samme hvor bra jobb som gjøres. Våger man annet enn å si ja til overtid, selv om det går utover ungene hjemme? Tør man si fra om sikkerhetsfeil på byggeplassen som er sjefens ansvar? Vil man si fra hvis arbeidspresset blir for stort?

Arbeidsmiljølovens styrke er at den regulerer og begrenser sjefens rett til å styre de ansatte. Loven er et verktøy for tusenvis av tillitsvalgte, i små og store spørsmål på arbeidsplassen. Den blåblå regjeringen har allerede tatt bort noen av de viktigste redskapene i de tillitsvalgtes verktøykasser. Arbeidsmiljøloven rolle er å sette rammer for denne retten, samtidig som den beskytter pressede mellomledere og ansatte. Det er en vernelov. Den er ikke til for dem som kan jobbe et ekstra skift, men for å beskytte dem som ikke klarer det, mot å måtte gjøre det likevel.

Loven bøter på det ujevne styrkeforholdet mellom ansatt og sjef. Det gir ufrihet å bli styrt og dominert. Mer avhengige ansatte blir mer underdanige ansatte.

Fagbevegelsens kamp for faste stillinger dreier seg ikke bare om muligheten til å få huslån og kunne planlegge hverdagen og framtiden. Det handler om at folk gjør en bedre jobb hvis de har frihet til å ta selvstendige, kompetente valg. Det er ikke en bare fordel for den ansatte, men for oss alle som brukere, kunder eller pasienter.

wegard.harsvik@lo.no

Ottar Brox, Arne Johan Vetlesen, Bente Aasjord, Wegard Harsvik og Mona Ringvej skriver i Klassekampen tirsdager.

Artikkelen er oppdatert: 11. april 2018 kl. 10.49

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk