Tirsdag 20. februar 2018
– DRØYT: Jan Ove Ekeberg, leder i det nystartede Forfatterforbundet, er svært kritisk til hvordan Den norske Forfatterforening forvalter stipendmidler når foreningens egne medlemmer stikker av gårde med flest stipender.
Hvert tredje medlem av Forfatterforeningen får positivt svar på stipendsøknaden. Kun 3 prosent av ikke-medlemmene får ja:
Krever stipendoppvask
Er du med i Den norske forfatterforening, har du har ni ganger større sjanse for å få midler fra vederlagsfondene enn ikke-medlemmer. Jan Ove Ekeberg i Forfatterforbundet stiller spørsmål ved jobben DNF gjør.

bøker

På vegne av staten deler Den norske forfatterforening (DNF) årlig ut millioner av kroner i stipender til norske forfattere. Alle som skriver skjønnlitteratur, kan søke om statens kunstnerstipend og på stipender fra vederlagsfondet.

DNF forvalter begge ordningene, og det stilles ikke krav om at søkerne må være medlem av foreningen.

Men tall Klassekampen har innhentet fra foreningen, viser likevel at sjansen er betydelig større for å få innvilget stipendsøknad om man er medlem av foreningen.

I perioden 2013–2017 fikk i snitt 34,4 prosent av DNF-medlemmene som søkte ordningen Statens kunstnerstipend, innvilget sin søknad. Kun 9,5 prosent ikke-medlemmer mottok et positivt svar.

Fakta

Forfatterstipender:

• Den norske forfatterforeningen forvalter en rekke ulike stipendordninger for norske forfattere.

• Blant annet statens kunstnerstipender og stipender fra vederlagsfondet.

• Klassekampen har innhentet tall som viser at medlemmer i Den norske forfatterforening har langt større sjanser for å få tilslag på stipendsøknadene enn de som ikke er medlemmer i Forfatterforeningen.

Vil være med å dele ut

I samme periode mottok i snitt 30 prosent av medlemmene som hadde søkt stipend fra vederlagsfondene et slikt stipend, mens ikke-medlemmene er bokført med et snitt på beskjedne 3 prosent.

Det betyr altså at medlemmer av Den norske forfatterforening i snitt har over ni ganger så stor sannsynlighet for å motta midler fra vederlagsfondene.

Jan Ove Ekeberg er forfatter og leder av den nye forfatterforeningen Forfatterforbundet. Han er rystet over tallene.

– Dette er så drøyt at det i mine øyne reiser tvil om DNF er i stand til å lede jobben med tildelinger av stipend. Alle vi som skriver skjønnlitteratur, innen alle sjangere, må ha en reell mulighet for å få stipend, sier Ekeberg.

Forfatterforbundet er blitt opprettet som et tydelig motsvar til DNF. De har blant annet varslet at de vil kaste seg inn i kampen om de litterære støtteordningene som i dag forvaltes av DNF.

– Det er svært betenkelig om det kun er veletablerte medlemmer i DNF som får støtte til å utvikle seg kunstnerisk, sier Ekeberg.

– Søknadene behandles ut fra kriterier som kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Er ikke det et greit prinsipp å sile etter?

– Jeg tenker at dersom man som forfatter blir gitt ut på et anerkjent forlag, så ligger det allerede en kvalitetskontroll i det. Jeg ser ingen grunn til at DNF skal overprøve den. Den svenske forfatterforeningen har en slik ordning, og det fungerer bra.

I dag er det Det litterære råd som behandler stipendsøknadene som kommer inn til Den norske forfatterforening. Rådet, som består av DNF-forfattere, avgjør blant annet søknader om medlemskap og utgjør foreningens stipendkomité.

Ekeberg mener Kulturdepartementet nå må rydde opp og tar til orde for at det etableres en uavhengig komité med nøytrale representanter.

– Det må flere inn, også folk utenfor DNF og det litterære miljøet, for å sikre at tildelingene skjer på rettferdig vis.

– Kvalitet avgjør

Leder i Den norske Forfatterforening, Heidi Marie Kriznik, understreker at tildelingene ikke blir gjort på bakgrunn i medlemskap i DNF.

– Det er ikke medlemskap i DNF som utløser stipender. De blir fordelt i tråd med statens retningslinjer etter litterær kvalitet og aktivitet, og jeg tror ikke tildelingene ville sett annerledes ut dersom vi hadde vært en organisasjon uten opptakskriterier, sier Kriznik og legger til:

– Jeg vil også minne om at stipendkomiteen behandler søknader til kunstnerstipendene og vederlagsfondet under ett. Og sånn sett må også tildelingene fra begge disse sees under ett.

Kriznik er også avvisende til å tanken om at en uavhengig komité skal forvalte stipendene.

– Hvor skal medlemmene i den uavhengige komiteen rekrutteres fra? En uavhengig stipendkomité må dessuten ta hensyn forskriftene til Statens kunstnerstipend som sier ved tildeling av stipend skal det bare legges vekt på kunstnerisk kvalitet og aktivitet. Og det er avgjørende at de som behandler stipendsøknadene har kunstfaglig kompetanse.

– Det finnes vel folk med kunstfaglig kompetanse som ikke er medlem av DNF?

– Det er klart, og DNF har sammen med Kunstnernettverket spilt inn at vi er åpne for at ikke-medlemmer kan sitte i stipendkomiteen. Men det holder ikke bare å være opptatt av litteratur om man skal behandle stipendsøknader. Det krever inngående kjennskap til litteraturfaget og stor oversikt over feltet.

Kriznik forteller at DNF er åpne for å få inn observatører som kan følge med på hvordan søknadsbehandlingen foregår.

Kritisk til rådet

Jan Ove Ekeberg er på sin side svært kritisk til Det litterære råds innstillinger.

Han viser til et tilfelle fra 2016 da to av tre femårige forfatterstipender gikk til forfattere som året før satt i Det litterære råd.

Klassekampen skrev den gang om kritikken som kom i kjølvannet av at rådsmedlemmene Markus Midré og Mirjam Kristensen fikk de gjeve arbeidsstipendene med en brutto utbetaling på 230.000 kroner i året.

– Når også nylig avgåtte medlemmer av Det litterære Råd får tildelt millionstipend, går det over alle grenser. Som sagt må det ryddes opp, og vi i Forfatterforbundet tar det som en selvfølge at vi etter hvert får delta i tildelingen av stipendene, sier Ekeberg.

– Breiere sammensetning

Gabriel Moro er forfatter og redaktør i litteraturavisa Bokvennen. Han har tidligere ytret seg kritisk om stipendpraksisen til Det litterære råd.

I likhet med Kriznik mener han at det er Den norske Forfatterforening som bør stå for stipendtildelingene. Han er derimot mer usikker på om komiteene som tildeler stipend, bare bør bestå at DNFs egne medlemmer.

– Jeg tror ikke at det er slik at forfattere alltid er de beste leserne, og jeg mener man vil være tjent med en breiere sammensetning av stipendkomiteene.

Det er ingenting i veien for at man kan hanke inn eksterne folk som litteraturforskere og kritikere til å sitte i denne komiteen, mener Moro.

– Da blir det også lettere å unngå anklager om for tette bånd og kameraderi, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Onsdag 26. september 2018
Papirutgaver inngår i 89 prosent av opplaget til mindre lokalaviser, viser ferske tall. Medie­forening advarer mot å «kutte brutalt» i post­ombæringen.
Mandag 24. september 2018
Arbeiderpartiet støtter Postens ønske om å halvere antall postdager. Men verken partiet eller kulturminister Trine Skei Grande (V) har noen klar løsning for avisene.
Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk