Mandag 19. februar 2018
FORTSATT TYST: Ørjan Persen i Bergen offentlige bibliotek har for det meste papirbøker å låne ut, selv om etterspørselen etter innspilt litteratur er stor.
• Salget av digitale lydbøker fortsetter å vokse • Bibliotekene har få innspilte titler å by på til brukerne
Strid om lyd på bibliotek
Mariann Schjeide
Kristenn Einarsson
Bibliotekene vil tilby digitale lyd­bøker, men hevder at forlag nekter dem å kjøpe. Nå ber de kulturministeren gripe inn.

bibliotek

Det blir stadig mer populært å lytte til innspilt litteratur. Men hvis du går til biblioteket for å få låne en digital lydbok, kommer du sannsynligvis slukøret tilbake.

Ennå er det ikke laget noen modell for utlån av elydbøker i Norge, og tilbudet er skrint.

– Problemet er at de store forlagene Cappelen Damm og Lydbokforlaget ikke har ønsket å selge oss lydbøker. Vi har inntrykk av at de ikke ønsker konkurranse på markedet, sier Ørjan Persen, leder for Bibliotekarforbundets arbeidsgruppe for ebøker. Han er også innkjøpssjef ved Bergen offentlige bibliotek.

Før helga kom det på plass et nytt utlånssystem for ebøker. Nå står slaget om de digitale lydbøkene.

Persen mener at kultur­minister Trine Skei Grande (V) må gripe inn.

– Mer og mer av litteraturen konsumeres gjennom lyd. Forlagene må få klar beskjed av kulturministeren om at digitalt innhold også skal gjøres tilgjengelig i folkebibliotekene, sier han.

Fakta

Digitale lydbøker:

• Salget av digitale lydbøker økte med 77 prosent fra 2015 til 2016.

• I 2016 var omsetningen av elydbøker på 49 millioner kroner, mens salget av ebøker til allmennmarkedet beløp seg til 34 millioner kroner.

• Det digitale lydbokmarkedet i Norge domineres av to strømmetjenester: Storytel (som eies 50 prosent av Cappelen Damm) og Fabel (som eies av Lydbokforlaget).

Flau overfor brukerne

Mariann Schjeide, leder i Norsk bibliotekforening, er enig med Persen.

– Sånn som det ser ut nå, har alle tilgang til elydbøker, bortsett fra bibliotekene. Det begynner å bli flaut overfor brukerne våre, sier hun.

Schjeide viser til at både Sverige og Danmark har fått på plass avtaler om utlån av innspilt litteratur. I fjor utarbeidet Nasjonalbiblioteket en modell for utlån av ebøker, som begrenser antall utlån av nye bøker. Torsdag i forrige uke var den tekniske løsningen på plass.

Nå venter bibliotekene på en tilsvarende modell for elydbøkene.

– Det er forlagene det stopper opp på. De er litt angst­biterske, sier Schjeide.

– Er det ikke naturlig at de er redde for at utlån kan true salget deres?

– Det er ingen trussel for verken de som gir ut eller skriver bøkene at bibliotekene låner dem ut. Det samme fikk vi høre da vi begynte med ebøker, men det utlånet er på om lag 2 prosent og har stagnert.

– Elydbøker har hatt mye større salgsvekst enn ebøker?

– Jeg tror likevel det er rimelig sammenliknbart, og at det ikke vil ødelegge noe som helst. Noe må skje snart, for våre brukere etterspør det så sterkt, sier hun.

Ber om modell

I et innspill til den nye kulturmeldingen foreslår Bibliotekarforbundet at regjeringen endrer åndsverkloven slik at folkebibliotekene sikres retten til å låne ut digitalt innhold i likhet med papirbøker.

Men før eventuelle lovendringer kommer, mener Persen at kulturministeren må gi Nasjonalbiblioteket et oppdrag om å lage en modell for utlån av digitale lydbøker.

– Det er lenge til kulturmeldingen kommer, så vi håper virkelig på en avklaring før det. Vi trenger hjelp til å få tilgang til innhold vi ikke har i dag, sier han.

I dag har bergensbiblioteket rundt 50 digitale lydbøker til utlån, fra de små forlagene Vega og Kabb.

Persen sier at elydbøker er den største og viktigste delen av den digitale litteraturen i dag. Fra 2015 til 2016 økte salget av nedlastbare lydbøker med 77 prosent, ifølge Forleggerforeningens bransjestatistikk. Tallene for 2017 er ikke klare, men i desember i fjor var salget av elydbøker ti prosent større enn i samme måned året før.

– Vi ser fra Danmark at utlånet av elydbøker er dobbelt så stort som utlånet av ebøker. Lyd er veldig attraktivt, sier Persen.

Lydbøker koster mer

Tine Kjær, direktør for skjønnlitteratur i Cappelen Damm, reagerer på påstanden om at forlaget ikke ønsker å selge lydbøker til bibliotekene.

– Det er en konklusjon jeg stiller meg uforstående til, ettersom det ennå ikke har vært noen reelle diskusjoner i bransjen om en avtale for det digitale lydbokformatet, sier hun.

Ann-Kristin Vasseljen, forlagssjef i Lydbokforlaget, svarer på SMS:

«Det finnes ingen modell for digitale lydbøker i bibliotek. Og det er stor forskjell på produksjonskostnadene knyttet til lydbøker vs. ebøker, slik at modellen for ebokutlån nødvendigvis ikke kan overføres til digitale lydbøker», skriver hun.

Vasseljen poengterer at lydbøker allerede er tilgjengelig i bibliotekene på CD.

Mariann Schjeide i Norsk bibliotekforening mener det ikke holder å tilby lydbøker på CD eller såkalte digikort.

– Det blir ikke produsert lenger, og det er ingen grunn til å ha nostalgiske tanker om at det vil komme tilbake. CD-er og digikort blir ødelagt, og blir ikke erstattet, sier hun.

– Kommer til å bli dyrere

Kristenn Einarsson, administrerende direktør i Forleggerforeningen, sier at de gjerne gir innspill til en modell for elydbøker dersom Kulturdepartementet tar initiativ til det.

– Hvis noen vil snakke med oss om hva som helst i bokmarkedet, svarer vi alltid ja. Situasjonen i dag er at forlag og bibliotek kan inngå akkurat hvilke avtaler de vil, sier Einarsson.

– Bibliotekarforbundet hevder at store forlag ikke vil selge elydbøker til bibliotekene?

– Det vet vi ingenting om. Men det er helt opp til forlagene selv om de vil tilby sine lydbøker på denne måten. Utvikles det en anbefalt modell av Nasjonalbiblioteket vil forlagene fortsatt kunne velge om de vil bruke den eller ikke.

– Bibliotekene mener at forlagene må få beskjed fra kulturministeren om at digitalt innhold skal gjøres tilgjengelig i folkebibliotekene?

– Det er ikke noe som tilsier at noen kan dikteres noe som helst. Nå finnes det en utlånsmodell for ebøker som akkurat er tatt i bruk, og den skal evalueres om tre år. Det viktigste er å finne fram til løsninger som er bærekraftige, som gjør at aktørene vil bruke dem, sier han.

Einarsson understreker at det er svært kostbart å produsere lydbøker.

– Det tilsier at det blir atskillig dyrere å låne ut disse enn vanlige bøker, sier han.

Kulturminister Trine Skei Grande hadde ikke anledning til å stille til intervju med Klassekampen.

mari.vollan@klassekampen.no

Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk