Lørdag 17. februar 2018
STÅR FAST: Lamine fra Senegal og Ousman fra Guinea-Bissau venter på toget tilbake til Torino. De lyktes ikke i sitt forsøk på å nå Frankrike via Alpene.
• Flyktningkrise dominerer valget i Italia • Utsatte flyktninger vil videre til Frankrike
Den siste etappen: Alpene
DØDSFARLIG: «Veien er farlig. Risiko for dødsfall.» Denne vinteren har redningshelikopter hentet ut mange flyktninger som har forsøkt å klatre over Col de l’Echelle i Alpene.
VERT: Fabrizio Ricca (32) er innvandringspolitisk talsmann for Lega Nord i Torino. Han vil deportere så mange flyktninger fra Italia som mulig.
TOPPTUR: Bardonecchia er et populært vintersportsted i de italienske alpene. Byen arrangerte snowboard-konkurransene i OL i 2006.
«ALDRI MER»: Over hele Italia ble det arrangert demonstrasjoner mot rasisme og fascisme etter det høyreekstreme angrepet på afrikanere i Macerata. Her fra Piacenza.
KALDT: Mange av flyktningene som forsøker å krysse Alpene er svært dårlig utstyrt. Ousman (21) fra Guinea-Bissau gikk i joggesko og hadde ikke votter.
ADVARER: Moussa Issa fra organisasjonen Rainbow for Africa advarer flyktninger mot å krysse Alpene. Selv er han flyktning fra Sudan, med familie i Norge.
FRA HAV TIL FJELL: De har overlevd tortur i Libya og ­dødsferden over Middelhavet. Nå flykter Ousman (21) og Lamine (25) fra italienske fascister over snødekte alpetopper.

Valg i Italia

I morgenkvistsola lyser snødekte Col de l’echelle (1762 meter over havet) rosa mot blå himmel. En lokal campingeier sier det er en uvanlig mild februarmorgen. Gradestokken i Bardonecchia ligger rett under null grader. Snart strømmer skiturister ut i sola fra Villagio Olympico, hotellet som huset snowboardere under OL i 2006. Vi er en time øst for Torino, inne i de italienske alper.

Skiheiser løfter turistene mot fjelltopper på grensa til Frankrike. Dagen i forveien klatret Ousman (21) fra Guniea-Bissau og Lamine (25) fra Senegal over fjellet til fots. I over seks timer. Med snø til knærne, i olabukser og joggesko. Målet var å nå Frankrike.

Men nå står de med bøyde hoder og skjelvende hender på Bardonecchias togperrong. De venter på toget tilbake til Torino, og et Italia der de sammen med hundretusenvis av andre flyktninger og innvandrere spiller hovedrollene i valget 4. mars.

Fakta

Valg i Italia:

• 4. mars er det parlamentsvalg i Italia.

• Landet styres i dag av sosialdemokratiske Partito Democratico og statsminister Paolo Gentiloni.

• En høyreallianse bestående av Silvio Berlusconis Forza Italia, Matteo Salvinis Lega Nord og Fratelli d’Italia er størst på målingene.

• Innvandring og flyktninger dominerer valgkampen. Berlusconi har lovet å deportere de over 600.000 flyktningene som har kommet til Italia siden 2014.

• Italias asylsystem er overbelastet og mange flyktninger vil videre til andre land i EU, ikke minst Frankrike.

I Berlusconis sikte

Ousman og Lamie er blant de over 600.000 flyktningene som har kommet til Italia siden 2014. Etter at Italias sosialdemokratiske regjering i fjor inngikk en avtale med kystvakten og militser i Libya, har flyktningsytrømmen avtatt. Men Italias mottakssystem, med kapasitet på rundt 180.000 flyktninger, er fortsatt overbelastet. Og andre europeiske lands vilje til å avlaste er stort sett fraværende.

Ifølge en fersk rapport fra Leger Uten Grenser lever minst 10.000 flyktninger utenfor mottakssystemet – mange under åpen himmel. Tusenvis av flyktninger har samtidig blitt en del av Italias svarte økonomi, der deres billige arbeidskraft utnyttes, ikke minst i landbruket.

I begynnelsen av februar skjøt og skadet høyreekstreme Luca Traini afrikanske Wilson, Jennifer, Gideon, Mahamadou, Festus og Omar i et terrorangrep i byen Macerata.

Tidligere statsminsiter og Forza Italia-leder Silvio Berlusconi svarte på angrepet med løfter om å deportere 600.000 immigranter dersom hans høyrekoalisjon med Lega Nord og Fratelli de Italia (Italias brødre) vinner valget.

Risikerer livet

Ousman og Lamine vil vekk. Men i fjor ble grenseovergangen til Frankrike ved den italienske kystbyen Ventimiglia stengt. Siden har tusenvis av flyktninger, ikke minst unge menn fra tidligere franske kolonier i Vest-Afrika, valfartet hit til den nedsnødde fjellovergangen mellom Bardonecchia og den franske alpelandsbyen Nevache.

Ved Pian del Colle, der bilveien opp mot Col de l’echelle slutter og glir over i skiløyper, legger to menn i teknisk utstyr feller på randonee-ski. Et stykke lenger opp i fjellet holder skikjørerne til høyre. I motsatt retning, opp til venstre, går et tråkk der et skilt forteller at man risikerer livet ved å begi seg videre. Advarselen stoppet ikke Ousman eller Lamine.

– Hvor skal vi ellers gå? spør de oss.

Lamine sier han har midlertidig oppholdstillatelse i Italia. Han vil ikke at vi bruker hans ekte navn.

– Vi er redde. Vi vet ikke hva vi skal gjøre. Vi vil ikke være her, men kommer oss ingen vei, sier han.

Bomull i minusgrader

Campingeieren i Bardonecchia vil ikke ha navnet sitt i noen avis. Han sier han ikke liker at mediene kommer hit, og han mener ikke minst tv-nyheter må ta mye av skylden for pågangen fra flyktninger som nå er baller i et «ping-pong-spill mellom italienske og franske myndigheter».

Redningshelikopteret har flydd i skytteltrafikk for å hente forfrosne afrikanere ut av fjellet. Mange steder er det ikke telefondekning. Været er ikke alltid som i dag og snur fort, «som dere nordmenn vet», sier han. Han er sikker på at vårsola vil avsløre lik i snøen.

Flere ganger i uka reiser derfor Moussa Issa fra Torino til Bardonecchia for å advare de som vil trosse kulde, is og grensepoliti. Issa er selv flyktning fra Sudan og håper på å få opphold i Førde der kona og hans tre barn bor i dag. I mellomtida bidrar han som frivillig for organisasjonen Rainbow for Africa, som hjelper flyktninger i Italia.

– De som vil gå over fjellet, er ikke forberedt på forholdene. Se på dem da, sier Issa og peker på Ousman.

Ousman har en joggebukse utapå en olabukse. På en tynn overkropp en bomullsinglet, en hettegenser og en jakke. På hodet en tynn lue. Ingen hansker eller votter på hendene. Joggesko på føttene.

Ligaen jakter makt

Tusenvis av flyktningene i Italia har kommet til landets industrihovedstad, Torino. Mange av dem holder til i landsbyen som ble bygget for utøverne i OL i 2006.

I byens rådhus sitter Lega Nords innvandringspolitiske talsmann Fabrizio Ricca (32) på kontoret sitt og røyker på en e-sigarett. På veggen henger bilder av partigrunnlegger Umberto Bossi og plakater som sammenligner Lega Nords motstand mot innvandring med den amerikanske urbefolkningens møte med europeerne.

I hjørnet står en femlitersdunk med vin. Ricca viser oss innvandringsstatistikker og videoer av demonstrerende flyktninger på telefonen sin. Han sier Lega Nord og statsministerkandidat Matteo Salvini vil kaste ut «så mange som mulig». Han sier målet er å bøte på den økonomiske krisa Italia fortsatt står i sju år etter eurokrisa, med banktrøbbel, avindustrialisering og et stadig mer utrygt arbeidsliv.

Salvini framstiller seg nå som arbeideres forsvarer, og besøker stadig nedleggingstrede fabrikker. Partiet har tradisjonelt jobbet for norditaliensk autonomi. Men for å også lokke søritalienere har Salvini nå droppet «Nord» og driver valgkamp under navet «Ligaen».

Mannen bak terrorangrepet i Macerata, Luca Traini, stilte til lokalvalg for Lega Nord i fjor. Statsministerkandidat Salvini har sagt det er umulig å kontrollere alle kandidater og at han «ikke er psykiater». Ifølge målingene er deres høyrekoalisjon med Berlusconi størst, men kan likevel bli for små til å danne regjering.

Partiet som er størst på målingene, Femstjernersbevegelsen, snakker stadig høyere om å forsvare italienere mot trusler utenfra. Professor ved Kings College i London, Paolo Gerbaudo, forteller oss at «sentrums-populistene» i økende grad «har en opportunistisk tendens til å ri på bølgen av følelser knyttet til anti-innvandring». Samtidig kritiserer kjendisforfatter Roberto Saviano via The Guardian sosialdemo Partito Democraticos statsminsiterkandidat MAtteo Renzi, for å holde kjeft om hatet mot flyktninger i frykt for å skremme bort velgere.

Flere valganalytikere tror Italia kan ende med en storkoalisjon mellom Renzi og Berlusconi.

Stoppet av Macrons menn

På reisen gjennom Mali, Niger og Libya har Ousman og Lamine drømt om Frankrike. Der ikke minst språket åpner langt større mulighet for jobb og integrasjon. Nå er de så nærme. På telefon har Ousman snakket med venner i Frankrike som har fortalt om flyktninger som har klart å komme seg over i fjellet.

Så han og Lamine klatrer videre opp fjellsida. Først er snøen såpass hard at de ikke faller gjennom. Men etter noen hundre meter synker de stadig dypere. Tøyskoene blir raskt våte. Snart har de snø til knærne.

Men vinden er svak, sola skinner, og Ousman og Lamine har allerede overlevd tortur i fengsler i Libya og risikert livet i båtvrak over Middelhavet. De kjemper seg over toppen. Grensa til Frankrike er passert. Rundt dem troner fjelltopper på over 3000 meter.

Men i passet ned mot Nevache, der små fjellrestauranter serverer villsvin og and, skjer det samme som da de risikerte livet over fjellet for noen dager tidligere. Fransk politi stanser dem. Lamines bønner nytter ikke. Emmanuel Macrons myndigheter kjører dem i retur til Italia.

Lamine forteller at han reiste fra Senegel for over et år siden. Han viser oss merker på hendene og i ansiktet etter torturen han fikk etter at han ble kidnappet og fengslet i Libya.

Han sier han har gitt opp å komme seg over fjellet til Frankrike. Ousman, som ikke har tillatelse til å være i Europa i det hele tatt, virker ikke like sikker.

eirikgs@klassekampen.no

christophero@klassekampen.no

Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk