Fredag 16. februar 2018
TRAFF BLINK: Den mest sette norske filmen på kino i fjor ble «Askeladden i Dovregubbens hall», men filmen maktet ikke å hamle opp med publikumsvinnerne fra 2016. FOTO: NORDISK FILM DISTRIBUSJON/MAIPO
• Unge mellom 16 og 24 år går stadig sjeldnere på kino • I fjor falt kinobesøket i Norge med 10,4 prosent
Roper varsko om kinoen
Terje Gaustad
Christin Berg
Kinobesøket gikk ned i både Norge og EU i fjor. Hvis trenden fortsetter, er det stor grunn til bekymring, ifølge eksperter.

film

Til tross for strømmetjenestenes inntog i norske og europeiske hjem har kinobesøket holdt seg relativt stabilt de siste årene.

Men i fjor gikk pilene ned. Nye estimater som ble publisert av European Audiovisual Observatory i går i forbindelse med filmfestivalen i Berlin, viser at kinobesøket i EU totalt hadde en nedgang på 0,7 prosent i fjor.

I Norge var nedgangen på 10,4 prosent etter rekordåret 2016, viser tallene.

Dersom besøket fortsetter å synke, gir det stor grunn til bekymring, mener Terje Gaustad, førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.

– Filmbransjen er blitt så avhengig av inntektene fra kino at den er veldig sårbar for endringer i kinomarkedet. Tallene har foreløpig holdt seg godt, men det kan endre seg, og da vil det få dramatiske utslag for inntjeningen til norsk film, sier han.

Fakta

Kinobesøk i Europa:

• Kinobesøket i EU gikk ned med 0,7 prosent i fjor, viser tall fra European Audiovisual Observatory.

• Dette utgjør 6,6 millioner færre solgte billetter enn året før, men er likevel det høyeste besøkstallet i EU siden 2004.

• Totalt ble det solgt 985 millioner kinobilletter i de 28 EU-landene i fjor.

• I Norge gikk kinobesøket ned med 10,4 prosent i fjor til 11,8 millioner besøk etter rekord­året 2016.

• Ifølge Film & Kinos statistikk er antallet kinobesøk per nordmann halvert siden 1980.

Kino som kulturinstitusjon

Siden 2007 har dvd-markedet stupt, og publikum har beveget seg over til abonnementsbaserte strømmetjenester som Netflix og HBO.

Men inntekter fra strømme­tjenestene utgjør knappe 2 prosent av norske filmers inntjening, viser en fersk rapport fra Menon Economics og BIs Centre for Creative Industries, som Terje Gaustad var prosjektleder for. Kinoinntektene står på sin side for 66 prosent av inntjeningen.

I rapporten spør Gaustad om vi trenger å verne om kinoene som felles arena for filmkonsum og i så fall på hvilken måte.

– Det handler om at Norge må ha en kinopolitikk som tilpasser seg utfordringene man til enhver tid står overfor og at man må tenke på kinoene som kulturinstitusjoner. Et eksempel på god filmpolitikk er digitaliseringen av kinoene, da politikerne bidro til et løft for alle kinoene i Norge, sier han.

Frir til de unge

Et annet faretegn er å finne i den dalende interessen blant de unge for storskjerm og popkorn. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at unge mellom 16 og 24 år går stadig sjeldnere på kino: fra i gjennomsnitt ti årlige besøk i år 2000 til 4,3 besøk i 2016.

– Denne gruppa har utgjort hovedtyngden av dem som går på kino. Når man ser at det å gå på kino ikke lenger er like attraktivt, har bransjen en stor utfordring, sier Gaustad.

Bransjeorganisasjonen for norske kinoer, Film & kino, mener nedgangen i kino­besøk blant de unge er bekymringsfullt. Fagsjef Jørgen Stensland frykter at effekten av den negative utviklingen vil forsterke seg i årene som kommer, i takt med at årskullene blir stadig mindre.

– Aldersgruppen mellom 16 og 24 år i dag er det siste med store ungdomskull. De som kommer etterpå, er bare sorgen. Og når kinovanene først har satt seg i de formative årene, er de svært vanskelige å snu, sier Stensland.

Lokker med 4D

I Oslo var nedgangen i antall besøkende i fjor langt mindre enn i resten av landet, tilsvarende 2,1 prosent.

Programdirektør Christin Berg i Nordisk Film Kino tror det blir avgjørende at kinoene ikke sitter stille i stolen, men hele tida utvikler nye tilbud rettet mot de yngste aldersgruppene.

– Men kjernen vil fortsatt være selve opplevelsen av å gå på kino, framfor å se film på en tv hjemme. Så lenge Hollywood, den internasjonale filmbransjen og ikke minst, den norske filmbransjen er i storform, vil folk fortsette å strømme til kinoene, sier Berg.

Helt siden overtakelsen av Oslos kommunale kinoer i 2013, har Nordisk Film Kino satset bevisst på å utvikle nye tilbud. I fjor åpnet en ny kinosal for 4D-visning på Ringen kino, med 3D-visning og fysiske effekter som lukt, vind og vibrasjoner parallelt med handlingen i filmen.

– Vår erfaring er at mange liker at det skjer noe utenom det vanlige i forbindelse med forestillingene, uansett om de er unge eller eldre, sier Berg.

– Er du ikke bekymret for utviklingen, ikke minst blant de unge?

– Det er klart at dette er noe vi er opptatt av hele tida. Vi tilpasser oss for å imøtekomme deres ønsker og behov.

Frykter for spillefilmen

Ulrik Eriksen, filmkritiker i Morgenbladet, påpeker at kino­besøkstallet ikke sier noe om hvilke filmer vi ser.

I 2016 var det de brede underholdningsfilmene som bidro til rekordhøye besøkstall. Norske filmer lå helt på topp, som «Kongens nei» og «Bølgen» med til sammen 1,5 millioner solgte billetter.

– Filmer med mer kunstneriske visjoner enn kommersielle gjør det dårligere og dårligere på kino. De store publikumsgruppene som slike filmer, bruker stadig mer tid på strømming, fordi det er et bedre egnet format for voksne med familie. Der har kinoene et problem, sier Eriksen.

– Hva kan gjøres med dette?

– Først må man innse at dette er en utfordring, og det gjør ikke politikerne foreløpig. De to siste kulturministrene har snakket utelukkende varmt om strømmingens muligheter, men ikke tatt tak i det store problemet: forretnings­modellen. Den er helt katastrofal for spillefilmen.

Eriksen viser til at strømme­tjenestene har vist stor vilje til å investere i tv-serier og dermed bidratt til et løft for serien som format.

– Hvis strømmingen blir dominerende, vil det være ganske fatalt for spillefilmen som format og kunstnerisk uttrykk, sier han.

kultur@klassekampen.no

Mandag 22. oktober 2018
Kringkastingsrådet har mottatt 110 klager på NRKs bruk av Civita-leder Kristin Clemet som ekspertkommentator på valget i Sverige. – Jeg gjorde mitt beste for å være noenlunde objektiv, sier hun.
Lørdag 20. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kultur­arven først?
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk