Torsdag 15. februar 2018
KATASTROFE: Martin Schulz ble hyllet som det tyske sosialdemokratiske partiets store håp. Nå har han tatt SPD til et historisk bunnivå. BEGGE FOTO: 8John MAC­­DOUGALL, 8afp/NTB SCANPIX
Har nådd et nytt lavmål
VENSTREHELT? Et SPD-medlem ikledd en T-skjorte av Martin Schulz som Che Guevara omkranset av EU-flaggets stjerner.
Sevim Dagdelen
FRITT FALL: Oppslutningen til Tysklands regjeringsklare sosialdemokrater er den verste på 131 år. Nå tas de snart igjen av høyrepopulistene i AfD.

TYSKLAND

Han skulle bli det tyske sosialdemokratiets redningsmann. Med intet mindre enn 100 prosent av stemmene i ryggen under det sosialdemokratiske partiets (SPD) partiledervalg 19. mars i fjor, var Martin Schulz offisielt partiets mest populære leder i etterkrigstidas Tyskland.

– Jeg vil bli landets kansler, sa han til pressen like før tyskerne gikk til forbundsdagsvalg 24. september.

– Fru Merkel kan eventuelt få jobben som min visekansler, var beskjeden fra en selvsikker Schulz – som like før hadde lovet velgerne at SPD ikke ville fortsette i storkoalisjon med Merkels kristenkonservative CDU og det bayerske søsterpartiet CSU.

Nå, under ett år seinere, har Schulz gått tilbake på så å si alle løftene han ga. SPD-ledelsen har landet en regjeringsavtale med CDU-CSU om en ny storkoalisjon. Den vil settes ut i livet med mindre SPDs grasrot sier nei i sin uravstemning.

Schulz, som før valget sa at en ministerjobb i en Merkel-styrt regjering er uaktuelt, meldte like etter regjeringsplattformen var lagt fram at han ønsket seg jobben som utenriksminister. Det skapte oppstandelse internt i partiet, som mente nåværende utenriksminister og partikollega Sigmar Gabriel ble ryggdolket av sin egen leder. Dermed måtte Schulz rykke ut og avvise at han sikter seg mot utenriksministerposten – for å i tillegg forsikre om at han nå ser for seg en framtid som «menig parlamentariker».

Fakta

Sozialdemokratische Partei Deutschlands:

• Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) er Tysklands eldste parti, med røtter tilbake til 1863. Partiet fikk dagens navn i 1890.

• SPD har historisk vært et masseparti med nære bånd til arbeiderbevegelsen, men har fått halvert valgoppslutningen siden 1998.

• Ved siste valg i 2017 fikk SPD 20,5 prosent oppslutning og endte med 153 av forbundsdagens 709 seter.

I går fulgte han opp med å varsle at han trekker seg som partileder.

– Jeg går av uten bitterhet eller sinne, sa han til pressen.

Laveste nivå siden Engels

Schulz trer dermed av i det krisa i Tysklands eldste parti slår ut i full blomst.

På en måling fra instituttet Civey i går stuper SPD til 16 prosent, bare ett prosentpoeng bak høyrepopulistiske Alternativ for Tyskland (AfD). Oppslutningen er den laveste SPD har hatt siden 1887, da Karl Marx’ makker Friedrich Engels var medlem.

Og selv om SPDs historie har vært preget av både opp- og nedturer, står fallet til Schulz igjen somet tydelig bilde på et parti i fritt fall.

I høstens valg endte SPD med usle 20,5 prosent av stemmene – halvparten av det Gerhard Schröder kunne skryte av i 1998, da han kom til makten med 40,9 prosent. Når SPD-oppslutningen nå har sunket til 16-tallet, er det hele tre ganger så lavt som da Willy Brandt tok sosialdemokratene til rekordhøye 45,8 prosent i 1972.

SPD har lang tradisjon for å sette sin lit til en stor, sterk leder som skal løfte partiet – og Martin Schulz var intet unntak.

I fjor vår ble 62-åringen, som kom rett fra jobben som leder av EU-parlamentet, presentert som mannen som skulle rydde opp etter Schröders arbeidslivsreformer innført på tidlig 2000-tall. I takt med at Schröders nyliberale reformer, kjent som «Agenda 2010»-politikken, ble gjennomført, har SPDs oppslutning gått jevnt nedover.

Men selv om ledelsen hevder at de i den nye regjeringsplattformen har fått gjennomslag for noe av «opprydningen» etter Agenda 2010, er det ingen seier, mener den tyske statsvitenskapsprofessoren Christoph Butterwegge. I avisa Die Tageszeitung utmeislet han denne uka det han mener er SPD-ledelsens store fallitterklæring:

«I stedet for å være en progressiv kraft i det tyske partisystemet, fungerer SPD i dag framfor alt som en politisk reparasjonsvirksomhet som prøver å oppheve følgeskadene av egne feilbeslutninger.»

Die Linke: Schulz har feilet

Butterwegges diagnose støttes av Sevim Dagdelen, som sitter i Forbundsdagen for venstrepartiet Die Linke.

– Den store hypen rundt Schulz viste at det finnes et stort velgerpotensial for sosial rettferdighet. Men det forsvant raskt da det ble klart at han ikke kom til å levere, sier Dagdelen.

– Denne storkoalisjonen står for en rungende stillstand. De tilbyr verken en fredelig utenrikspolitikk eller en gjenreisning av velferdsstaten. Alt vi kan håpe på er at SPD-grasrota forhindrer at koalisjonen blir en realitet.

Lørdag legger Schulz ut på turné for å overbevise SPD-medlemmer om å stemme ja til å gå i regjering med Merkel og co. Med seg på turen har han med seg Andrea Nahles, nylig avgått arbeidsminister, som han har pekt på som sin ønskede arvtaker. Utpekningen har skapt intern strid og ført til at SPD-leder i Hamburg Olaf Scholz nå fungerer som partiets reserveleder.

Sevim Dagdelen viser til at Nahles støttet både Agenda 2010 og Hartz IV, en omstridt sosialhjelpsordning som erstattet arbeidsløshetstrygden.

– Hun er for utstrakt bruk av lavtlønnede, midlertidige stillinger. Å se for seg SPD fornye seg under Nahles er ikke troverdig, bare absurd, sier Dagdelen.

Drives til høyrepopulistene

Selv om venstrepolitikeren er kritisk til SPDs politikk, bekymrer partikollapsen henne.

– De etterlater seg et politisk tomrom, og jeg ønsker ikke at det rommet fylles av høyresida. Venstresida trenger en oppvåkning om vi skal unngå at dette landet skal fortsette å drive mot høyre.

SPD og Die Linke er nødt til å finne sammen for venstresidas skyld, mener Dagdelen. I tråd med hva SPD-utbryter og Die Linke-grunnlegger Oskar Lafontaine sto for, sier hun.

– Stadig flere folk frykter morgendagen, de vet ikke hvordan de skal få endene til å møtes. Vi på venstresida må tilby et alternativ istedenfor å drive dem i armene på AfD.

yngvildt@klassekampen.no

Lørdag 22. september 2018
DRAGKAMP: Om kort tid blir det klart om nominasjonen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett overlever metoo-anklager og høylytte protester.
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk