Man må nesten tretti år tilbake, til sommeren 1989 og Tim Burtons «Batman», til sist gang verden ventet i spenning på en plate med nyskrevet popmusikk, skrevet for en superheltfilm, den gang av selveste Prince (midt under den smertefulle og langvarige reorienteringen som fulgte i kjølvannet av musikkikonets uslåelige rekke av åttitallsalbum, som endte to år tidligere med «Sign ‘O’ the Times») – her gjør vi pliktskyldig oppmerksom på at «Guardians of the Galaxy»-albumet ikke var nyskrevet musikk, og at Mark Mothersbaughs (tidl. Devo) briljante lydspor til generelt fabelaktige «Thor: Ragnarok» var «score» og ikke popmusikk.