Femti år etter 1968 går det ein viss debatt om kven som har rett til å kalla seg verkelege sekstiåttarar. Førre veke møttest ein liten flokk til eit fint bursdagsselskap for ei som fylte 75. Flokken kan for kortheits skuld kallast A, B, C og D, pluss storpuddelen Fidel. For femti år sidan gjekk vi alle med enorm sleng i buksebeina, afghanarpels og kreppa hår. Vi var mot eigedom og lovpriste fri kjærleik. I mellomtida har vi alle vore gjennom grader av utagerande festing, livet har fare både grufullt og godt med oss, og no kjenner vi at vi har fortent trygden.
Kilder: Hjemme hos Thorvald Steen møtes historikere og litterater for å utveksle faglige erfaringer og skrivemåter.
HVA HVIS
Spekulerende fiksjon, kaller kanadiske Margaret Atwood sine bøker som foregår i en dystopisk framtid. Dette er romaner som stiller spørsmål: Hvordan ville vi agert hvis …? Hva slags samfunn får man hvis …? Poenget er å bruke litteraturen for å bygge plausible svar på hypotetiske spørsmål. Dette er romaner som kretser rundt framtidsscenarioer, men hennes tanke om en spekulerende, hypotesedrevet litteratur som kan føre til nye erkjennelser, har mye til felles med historisk litteratur, slik debatten om den foregår i våre dager. Forfattere spør seg: Hva kan vi bidra med, som historikerne ikke kan? Hvordan kan vi skrive litteratur som er empirisk og kildebelagt – men som ikke stopper der soga teier?