Klassekampen.no
Fredag 9. februar 2018
OPPSVING: Rolf Øvretveit driver Radio Sotra, som opplever en oppsving etter innføringen av dab-radio.
LOKALRADIO
Den nye gullalderen
Livet

Møt mennesker som har en historie å fortelle.

Rolf Øvretveit har vært på 600 kommunestyremøter og laget fuktige fredagsprogrammer. Nå har Radio Sotra fått en ny vår på FM-nettet.

Det er bare litt over et halvt år siden radiolyttere i Hordaland måtte si farvel til de største kanalene på FM-båndet. Mange lyttere har ennå ikke byttet til den mye omtalte digitale radioløsningen dab.

I frekvensen mellom 87,5 til 108 MHz sitter FM-lytterne igjen med en liten håndfull kanaler. Blant dem finner du Radio Sotra og radio­legenden Rolf Øvretveit. Radioen dekker i utgangspunktet kommunene vest for Bergen: Øygarden, Fjell og Sund. Men kanalen har lyttere fra hele regionen.

Klasse­kampen møter sjefen for det hele i et industribygg ved Sartor Storsenter på Sotra. Her har både han og radioen holdt til siden 1987.

– Omleggingen har gitt oss en «boost». Det er jo flere som ikke er på dab-nettet, enn folk som er der. Mange er så forbanna på hele opplegget at de ikke vil skaffe seg en dab-radio i det hele tatt, mener redaktøren.

Den nye oppmerksomheten om Radio Sotra, som hadde sine første prøvesendinger tilbake i august 1984, har allerede fått navnet dab-bonanza av Bergensavisen. Nye lyttere – og dermed inntekter – har gjort at radiostasjonen har begynt med egne morgensendinger og på ny fått råd til å sende riksnyheter.

– Det hele er storveies. Vi får flere tilbakemeldinger, og større annonseinntekter. Vi er i en gullalder. Det kom ikke som et sjokk, men det har blitt enda bedre enn vi hadde regnet med, sier han.

Fakta:

ROLF ØVRETVEIT

Alder: 57 år.

Sivilstand: Ugift, stolt far til tre kjekke gutter.

Yrke: Redaktør for lokalradio og kinosjef.

Hvor er du i livet? Fortsatt full av energi. Tida går ufattelig fort, det er nifst, men jeg har nok mange år igjen.

PÅ SPARKET

Hvilken bok har gjort sterkest inntrykk på deg?

– Jeg leser ikke så mye bøker som jeg gjorde før, men jeg er veldig glad i kriminallitteratur. Jeg jobber så mye at når jeg skal lese på senga, så sovner jeg etter et halvt minutt.

Hva er din favorittfilm?

– Det er vanskelig. Jeg liker gode drama­filmer. Min første kinoopplevelse var faktisk da jeg som tolvåring av en eller annen grunn fikk komme inn på en film med 18-årsgrense på Telavåg bygdekino, for å se «Siste Tango i Paris». Den sitter fortsatt, for å si det sånn. Der andre husker Disney-filmer som sin første kinoopplevelse, husker jeg Maria S­chneider.

Hva slags musikk hører du på?

– Pop, rock, blues, country. Spør du meg om det beste bandet jeg vet om, så er det nok Pink Floyd. Det er så klassisk, udødelig, monumentalt og flott at det er en fryd. Nå for tida hører jeg masse på ny og spennende musikk. Selv om radioen spiller mye av det, så er jeg ikke så glad i svensktopper.

Med filmplakater fra alle tiår på veggene, platehyller og teppefliset gulv, kan radiolokalene til Radio Sotra føles som en liten tidsreise. Og kanalen har da også gjennomgått en tidsreise, fra store lytterskarer de første årene via noen tøffere år på 1990-tallet, og et internett som forandret folks medievaner totalt på 2000-tallet vil stå igjen i det susete FM-nettet som en foreløpig vinner.

Lite mangfold med dab

– Hva er Radio Sotra?

– Vi er en allmennradio som prøver å tilby noe til alle aldersgrupper. Vi har sending hele døgnet. Vår filosofi er at vi ikke skal høres ut som alle andre. Når du leser om dab-nettet og alt mangfoldet som skulle komme, og så hører hva som faktisk spilles, så begynner du å stusse: Alle dab-kanalene høres jo helt like ut.

Dette er viktig for ham:

– At det skal sitte noen såkalte eksperter å bestemme hva slags musikk folk skal høre på, er å undervurdere folk.

Radio Sotra har klart seg gjennom trange økonomiske tider, hvor Øvretveit måtte «gå ned i halv stilling og jobbe dobbelt så mye».

– Det var tungt en periode, men vi er basert på mye frivillig innsats, så det gikk fint, og nå går alt mye bedre.

Den nye populariteten til Radio Sotra kan også merkes under dette intervjuet. Mens Øvretveit serverer oss traktekaffe, ringer telefonen «i eino» som det heter på striledialekt. Radiosenderen på Bildøynuten har slått seg ut – og lytterne hører dermed ingenting.

– Jeg er egentlig på vei til fjells for å restarte senderen der oppe. Nå ringer folk inn og spør hvorfor vi ikke er på lufta. Jeg orker ikke å forklare. Jeg må bare komme meg opp og fikse det, sier Øvretveit og vifter med hånda mot telefonen.

Kinesisk bygdekino

Rolf Øvretveit har flere titler. I tillegg til å være sjef for lokalradioen, er han kinosjef. Han var pådriver da kommunen ville ha bygdekino i kultursalen på rådhuset i 1990, og han dreiv kinoen i 20 år. Han var deretter initiativtaker til den nye, heldigitale kinoen som åpnet i 2015 på Sartor Senter.

– På bygdekinoen fikk vi de analoge filmrullene tilsendt sist. Dermed hadde de fleste sett filmene før de kom til oss. Da digitaliseringen endelig kom, var senterledelsen og jeg enige om at nå burde vi få en skikkelig kino her ute, forklarer Øvretveit.

Og det fikk Sotra. Kinoen han leder ble kåret til Norges beste kino av alle kinodistributørene i landet, kun ett år etter oppstarten.

– Da ble jeg lurt bort til hoved­staden, og ble klappet opp på scenen.

I dag har kinoen på Sotra kinesiske eiere, i likhet med flere andre norske kinoer. Nordic Cinema Group, som i 2017 ble kjøpt opp av det amerikanske selskapet AMC, eier utrolige 11.000 kinosaler rundt om i verden. AMC er igjen eid av det kinesiskeide multinasjonale konglomeratselskapet Wanda Group.

– Ja, det er langt fra bygdekino til New York-børsen, smiler han.

Primus motor

Det latinske uttrykket «primus motor» har røtter tilbake til Aristoteles og latin og betyr «den første bevegelse». I begynnelsen var uttrykket derfor brukt om Gud. I dag er det først og fremst i bruk når man snakker om ildsjeler, gjerne lokale, som får ting til å skje. Slike som Rolf Øvretveit. Han er oppvokst i Telavåg i en søskenflokk på sju. Han mistet faren i et skipsforlis da han var seks år gammel. Som ungdom ble han med i ungdomslaget i Telavåg i Sund kommune, og siden den gang har han likt å få ting til å skje.

– Det var nok litt tilfeldig, men vi var mange ungdommer som kom sammen og ble gode på å arrangere ting.

Og skjer det noe på Sotra, er det ikke overraskende om det er Telavåg-karen som står bak.

– Forretningsfolk har profitt og arbeidsplasser som sin drivkraft, og det er viktig, det. Selv er jeg mer fokusert på de sosiale sidene av livet. Det er det sosiale som driver meg.

Gjennom jobben som radio­redaktør har han også hatt ansvar for en rekke lokale arrangement. I 18 år har radioen arrangert spørrekonkurranse for alle sjetteklassingene i de tre kommunene i dekningsområdet.

– Denne uka er det semifinale. Det blir skikkelig artig.

Ingenting er for stort eller for lite for radiosjefen. Han er bilmesse­general, og han eier et eventselskap som heter «Heilt Konge». Tidligere var han festivalsjef for Vestkyst­festivalen. Han arrangerte eksklusive Arve Tellefsen- og Ole Edvard Antonsen-konserter for 60 tilskuere på Fjell festning, for deretter å fylle idrettshallene med Ørsta-bandet Vassendgutane.

– Mange sier de har det travelt. Jeg har det faktisk travelt!

Vi spør hvor han får all denne gjennomføringskraften fra.

– Hva var det hun sa, lærerinnen min i sjetteklasse på Telavåg skule? «Rolf er grei han, men han kjeder seg veldig fort.» Det må skje noe hele tida. Det er utrolig viktig å ikke kjede seg, sier han.

– Hva er trikset for å lykkes med slike prosjekter?

– Du må ha pågangsmot og ikke la deg knekke. Motgang møter du uansett. Det er alltid folk som ikke har troa. Og så må du ha bakkekontakt. Men ikke for mye, for da skjer det ingenting.

600 kommunestyremøter

Mange baller i lufta til tross, Rolf Øvretveit er først og fremst radiomann. Lokalradioene i Norge er en del av den norske mediehistorien. Før NRK ble etablert i 1933, rakk et nettverk av lokalradioer å etableres med lisenser fra det private Kringkastingsselskapet som hadde lokaler i en gammel pianofabrikk i Oslo sentrum. Etter nesten 50 års NRK-monopol åpnet Høyre-regjeringen til Kåre Willoch opp for private aktører på eteren igjen i 1982. Dermed ble 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet den store gullalderen for lokalradioene i Norge.

– Det var en enorm interesse den gangen. Jeg husker vi hadde radiobingo på søndagskveldene, og det var kolossalt mange som ringte inn. Folk samlet seg i hus og hjem og hørte på sendingene.

For Øvretveit var lokalradioen også en mulighet til å gjøre lokal­politikken mer synlig for kommunenes innbyggere. Redaktøren har holdt ukentlige ordførerprater på radioen siden 1989. Samtidig tok han initiativ til å direkteoverføre kommune­styremøtene i Fjell, Sund og Øygarden. Han har vært på over 600 kommunestyremøter.

– Spesielt ute i Øygarden var det voldsom skepsis til at lokalradioen skulle være til stede på kommunestyremøtene. Før hadde representantene pleid å reise seg opp ved bordet, men nå måtte de gå fram til en mikrofon på talerstolen. Det ville de ikke. Da måtte jeg gi dem beskjed at «dette handler ikke om hva dere vil. Dere er faktisk nødt».

«Radio Sjalabais»

Noe av det artigste Øvretveit har gjort i sin radiokarriere, var det noe fuktige fredagsprogrammet «Sjalabais»: Strileradio på sitt mest «strilske», eller lokalradio på sitt mest lokale.

– Før sending tok vi oss noen øl på den lokale puben. Deretter gikk vi i studio og hadde sending, og folk som var på fest ulike steder her ute, ringte inn til oss. Det gikk stort sett i groviser, og det var superpopulært.

– Det gikk historier om sporveisbussjåfører inni «by’n» som parkerte bussen for å få med seg vitsene. Vi hadde det grådig gøy!

– Hva er det som har gjort at du har holdt ut i så mange år?

– Det må gudene vite. Det er i alle fall ikke betaling og arbeidstid. Men det er jo fordi jeg er veldig, veldig glad i radio, og synes det er givende. Jeg er veldig musikkinteressert. I tillegg er jeg veldig sosialt engasjert, og lokalradio er viktig for folk.

– Og når blir det dab på deg?

– Jeg har faktisk dab i bilen, men ikke dab+, så da får jeg ikke inn noe, sier redaktøren og ler.

– Nei jeg er en av dem som har forbannet meg på at jeg ikke skal over på dab. Det er ikke aktuelt. livet

Dab-bonanzaen kan med andre ord bare fortsette.

livet@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. april 2018 kl. 11.56

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk