Fredag 9. februar 2018
BETENT: Flere er kritiske til avtalen som ble skrevet under av Arvid Grundekjøn (t.v.) i Ako-stiftelsen og Jan Vincents Johannessen i Sørlandets Kunstmuseum i 2016.FOTO: REIDAR KOLLSTAD, FÆDRELANDSVENNEN
Sørlandets Kunstmuseum inngår avtale med finansmannen Nicolai Tangen om hans private kunstsamling:
Strid om «kunstgave»
Undersak

Beholder friheten

Jan Vincents Johannessen, styreleder i Sørlandets Kunstmuseum (SKMU), mener at avtalen med Ako-stiftelsen ikke svekker museets kunstneriske frihet.

– Sørlandets Kunstmuseum bestemmer hva vi kjøper inn, hva som skal stilles ut og hvor. Nicolai Tangen har ikke noe krav på så og så mange kvadratmeter, men det skal alltid henge et eller annet fra samlingen i museet. Det kunne vært snakk om én akvarell, sier Johannessen.

– Men det står at deler av samlingen «som et minimum skal vises i det permanente utstillingslokale definert for Tangensamlingen i en del av Kunstsiloen»?

– Ja, men lokalisasjonen og størrelsen vil nok veksle hele tida.

– Er det ikke en inngripen i museets frihet at Tangen og Ako skal konsulteres hver gang museet vil stille ut noe fra samlingen?

– Det gjør vi for at de skal ha oversikt over hvor bildene befinner seg til enhver tid, slik at de ikke kan påpeke mislighold fra vår side. Det er vi som bestemmer, men det å konsultere Ako og Tangen gjør at vi lett kan vise til at det var enighet om for eksempel å vise bildene i et fabrikklokale i Arendal

Når det gjelder punktet om årlige møter mellom SKMU og Ako, sier Johannessen at det er lagt inn fordi museet ønsker å kunne påvirke hvilken kunst Ako kjøper inn til samlingen. Han sier at punktet i avtalen om mislighold skal presiseres slik at det blir klart at det bare er dersom SKMU selv velger å heve avtalen på grunn av mislighold fra Ako, at verkene i Tangensamlingen skal tilbakeføres til stiftelsen.

– Hvis Ako misligholder avtalen, betyr ikke det at de får bildene tilbake. Det slår bare inn hvis vi skulle bli så lei av dem, og deres mislighold, at vi ønsker å kaste dem ut. Og det skal mye til, sier Johannessen.

Johan Fredrik Urnes
Nicolai Tangen
Sørlandets Kunstmuseum vil bygge et nytt museum for finansmannen Nicolai Tangens private kunstsamling. Men avtalen får hard medfart av flere. – Museet blir privatisert, mener høyskolelektor.

Kunst

Etter flere år med lobbyvirksomhet og politisk bikkjeslagsmål, skal kampen om et nytt kunstmuseum i Kristiansand snart avgjøres.

Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) har inngått en avtale med finansmann Nicolai Tangen om å vise den omfattende samlingen hans i det nye museet.

Flere aktører advarer nå mot det kontroversielle samarbeidsprosjektet, som de mener vil koste museet dyrt.

Ikke bare i form av utgifter på over en halv milliard kroner, men også fordi avtalen som er inngått mellom Ako-stiftelsen og museet vil gå på bekostning av museets integritet og uavhengighet.

– Dette er en radikal inngripen i museets institusjonelle og redaksjonelle uavhengighet. Ved å akseptere disse vilkårene fremstår museet langt på vei som privatisert, sier Johan Fredrik Urnes, høyskolelektor ved Høgskolen i Innlandet og forfatter av boka «Kunst i storforetakenes tid».

Fakta

Kunstsiloen:

• I 2016 inngikk Ako kunststiftelse og Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) en avtale om å etablere et nytt kunstmuseumsbygg på den gamle Silokaia i Kristiansand. Bygget kalles Kunstsiloen.

Ako kunststiftelse eier kunstsamlingen til finansmann Nicolai Tangen, og avtalen innebærer at SKMU får evig disposisjonsrett til samlingen.

Sørlandet Kunstmuseum har fått 50 millioner kroner fra bystyret, løfter om 100 millioner kroner fra stiftelsen Cultiva og 30 millioner kroner fra Ako kunststiftelse.

Tirsdag står slaget om den siste biten i finansieringsplanen, når fylkestinget i Vest-Agder blir bedt om å bevilge 25 millioner kroner i støtte.

Reagerer på betingelser

Erlend Høyersten, direktør ved Aros kunstmuseum i Århus har lang erfaring med kunstgaver fra private givere, ikke minst som direktør for kunstmuseet Kode i Bergen.

Høyersten reagerer på flere av betingelsene i avtalen som kan legge sterke begrensninger på museets handlefrihet.

– Jeg ville ikke umiddelbart takket ja til dette, når det ligger så mange føringer i avtalen om hvordan samlingen skal håndteres, mener han.

– Avtalen viser at giveren ikke viser nødvendig tillit til at museets ledelse evner å foreta riktige strategiske og kvalitative valg, utdyper han.

– Er ingen gave

Avtalen mellom Ako og Sørlandets Kunstmuseum ble inngått høsten 2016. Her lover Ako, som er navnet på stiftelsen Nicolai Tangen opprettet for å forvalte sin private kunstsamling, at Sørlandets Kunstmuseum skal få «en evigvarende rådighet og disposisjonsrett over Tangensamlingen».

Som motytelse skal museet sørge for å sette i stand en nedlagt silobygning ved Kristiansand havn til et flunkende nytt museum, til en investeringskostnad på 530 millioner kroner.

Men det er andre sider ved avtalen enn de rent økonomiske som Urnes og andre kritikere mener bør få varselklokkene til å ringe.

• Avtalen binder museet til en permanent «minstevisningsplikt» av Tangen-samlingen i en del av kunstsiloen, uten å definere dette nærmere.

Nicolai Tangen og Ako skal konsulteres og få komme med innspill når deler av Tangensamlingen skal stilles ut.

• Museets ledelse forplikter seg til årlige møter med Ako-stiftelsen for å diskutere «kunstfaglige spørsmål, herunder innkjøp av kunst, kuratering og utstilling av kunst fra Tangen-samlingen.»

Og, ikke minst, punktet som sier at «Dersom avtalen heves på grunn av mislighold fra AKO skal samtlige verk i Tangensamlingen tilbakeføres AKO».

Både giverne i Ako og museet har omtalt samlingen som en gave, av det som ifølge prosjektledelsen er den viktigste nordiske samlingen av modernistisk kunst i perioden 1930–1980.

Urnes mener det blir å snu saksforholdet på hodet.

– Det er ikke nærheten av å være en gave. Det kan bedre forstås som at SKMU tar over det museale driftsansvaret for Tangensamlingen. «Gave» er en eufemisme som er veldig vanlig i kommunikasjonen som oppstår når ekstremt rike aktører beveger seg i kunstfeltet, sier han.

Plikt til å vise

Urnes også er kritisk til at Tangen-stiftelsen får innflytelse over viktige kunstfaglige spørsmål som kuratering av utstillinger.

– Kravet om at deler av Tangensamlingen skal være permanent utstilt, bør være nok til å få alarmklokkene til å ringe. Det legger utilbørlige rammer for hva museet skal uttrykke, sier han.

Erlend Høyersten sammenlikner visningsplikten med å være trener for et fotballag, hvor eieren av laget bestemmer hvilke spillere som brukes på banen. Avtalens krav om årlig møter mellom stiftelsen og museet mener han kan bli en kilde til konflikter.

– Dette er definitivt ingen gave, men en avtale om utlån som inneholder en rekke problematiske bindinger. Avtalen bryter med et etablert prinsipp om armlengdes avstand, som man er avhengig av for at museet skal kunne utvikle seg på en best mulig måte, sier Høyersten.

Han reagerer også på klausulen om oppsigelse, hvor det står at dersom avtalen heves fordi Ako misligholder den, skal samlingen tilbakeføres til Ako.

– Det virker jo håpløst å bygge opp en organisasjon med en sånn klausul i bunn. I verste fall kan jo Ako med viten og vilje ødelegge for avtalen, og samtidig bli premiert med å få hele samlingen tilbake. Jeg har aldri vært borti noe liknende.

Får også støtte

For to år siden var Nasjonalmuseets tidligere direktør Audun Eckhoff i samtaler med finansmannen Stein Erik Hagen om å overta hans Canica-samling. Forhandlingene ble lagt på is, i påvente av en avklaring fra Stortinget om Nasjonalgalleriets framtid.

Eckhoff mener at avtaler mellom museer og private givere må reflektere begge parters behov: Giverens ønske om en garanti for at kunst­verkene faktisk blir utstilt, og museets behov for frihet.

– I dette perspektivet synes jeg ikke avtalens bestemmelse som minstepliktvisning er urimelig. At det er opp til museet å definere visningsarealet, er også bare en fordel for museet. Det som er viktig, er at museet gis ansvar slik at tillitsforholdet kan styrkes og utvikles over tid.

I avtalen står det også at museet verken kan selge, pantsette eller låne ut verkene uten samtykke fra Ako–stiftelsen.

– At ingen eier samlingen fullt og helt, men at den deponeres i museet, er hensiktsmessig for å sikre et langvarig engasjement. Men derfor er det heller ingen gave i ordets rette forstand. Det beste er om det også går mot en mulig donasjon til museet.

Kunsthistoriker Knut Ljøgodt, leder av Nordic Institute of Art og tidligere museumsdirektør, mener det ikke kan kalles en gave eller donasjon, men heller et depositum, noe som ikke er uvanlig. Dersom han selv var museumsdirektør, ville han foretrukket at samlingen var en donasjon som inngår i museets samling.

«At en samler vil gi eller deponere en stor samling til et museum er i utgangspunktet positivt. Jeg har selv gode erfaringer med private samlere og offentlig-privat samarbeid», skriver han i en e-post til Klassekampen.

kultur@klassekampoen.no

Saken er rettet 9. februar 2018: Vi skrev opprinnelig at «dersom Ako-stiftelsen misligholder avtalen, skal samlingen tilbakeføres til stiftelsen selv». Det er ikke helt presist. Avtalepartene har lagt følgende forståelse til grunn: Dersom det er Sørlandets Kunstmuseum som hever avtalen på grunn av mislighold fra Ako-stiftelsen, skal samlingen tilbakeføres stiftelsen. Red.

Artikkelen er oppdatert: 9. februar 2018 kl. 14.38
Onsdag 21. februar 2018
Det finnes knapt digitale lydbøker på norske biblioteker i dag. Det vil kulturminister Trine Skei Grande (V) gjøre noe med.
Tirsdag 20. februar 2018
Er du med i Den norske forfatterforening, har du har ni ganger større sjanse for å få midler fra vederlagsfondene enn ikke-medlemmer. Jan Ove Ekeberg i Forfatterforbundet stiller spørsmål ved jobben DNF gjør.
Mandag 19. februar 2018
Bibliotekene vil tilby digitale lyd­bøker, men hevder at forlag nekter dem å kjøpe. Nå ber de kulturministeren gripe inn.
Lørdag 17. februar 2018
Åsne Seierstad skal skrive bok om ­hvordan metoo-kampanjen traff Trond Giske, Jonas Gahr Støre og resten av ­Arbeiderpartiet.
Fredag 16. februar 2018
Kinobesøket gikk ned i både Norge og EU i fjor. Hvis trenden fortsetter, er det stor grunn til bekymring, ifølge eksperter.
Torsdag 15. februar 2018
Jakten på bestselgerforfattere gjør forlagene likere hverandre, mener forlagsveteran Janneken Øverland.
Onsdag 14. februar 2018
Verken politikere eller kritikere av Kunstsilo-prosjektet har fått innsyn i hvilke verker Nicolai Tangen har lovet bort til det nye kunstmuseet i Kristiansand.
Tirsdag 13. februar 2018
Det er umulig å si hvor stor plass kunstsamlingen til Nicolai Tangen vil få i kunstsiloen i Kristiansand, hevder museet og Tangen selv. Men i 2016 ble det lagt til grunn at den vil fylle halve museet.
Mandag 12. februar 2018
– Det ekstreme viser oss det vi er blinde for i kvardagskulturen, seier stjernefotograf Laureen Greenfield, som no opnar utstilling på Nobels Fredssenter.
Lørdag 10. februar 2018
Kunstsiloen i ­Kristiansand vil bli Norges dyreste kunstmuseum å besøke med den planlagte billettprisen på 168 kroner.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk