Torsdag 8. februar 2018
BEKYMRET: – Kuttene i kulturbistanden sier kanskje noe om en politisk dreining som man skal følge nøye med på i framtida, sier Alexandra Archetti Stølen, leder for Oslo World Music Festival. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Potten til kulturbistand er halvert på to år • Rammer samarbeid mellom norske og utenlandske musikere
Mindre bistand til kultur
Undersak

– Rammer musikere som vil bidra

Music Norway, musikkbransjens eksportorganisasjon, har de siste fem årene forvaltet den delen av bistandsmidlene som har gått til prosjektsamarbeid mellom norske musikere og musikere i utviklingsland. Årlig er rundt én million kroner blitt delt ut gjennom denne ordningen.

– Dette bidraget blir nå helt fjernet, forteller Kathrine Synnes Finnskog, direktør i Music Norway.

– Kuttene i bistandsbudsjettet har særlig rammet kulturfeltet. Dette er krefter vi ikke rår over, men det er likevel brutalt over hele linja.

Music Norway har oppfordret musikere med samarbeidsprosjekter i utviklingsland til å søke andre steder, men Finnskog innrømmer at det ikke alltid vil finnes tilsvarende søkemuligheter.

– Dette rammer musikere som har lyst til å bidra utover bare det å være musiker. Norske ordninger er rause, og det finnes prosjekter som ikke ville blitt startet uten denne tilskuddsordningen. Nå som muligheten ikke finnes lenger, blir det vanskeligere å bidra.

Ordningen har ifølge Music Norway ført til en musikalsk dialog mellom musikkulturer som ellers ikke ville hatt dialog. Den har også ført til at musikere fra utviklingsland har kunnet turnere i Norge med sine norske kollegaer. Dette har gjerne vært artister som på grunn av manglende ytringsfrihet i hjemlandet ikke har kunnet opptre fritt der.

– Det er synd å miste denne broen mellom kulturer. Dette har aldri handlet om å belære musikere i andre land, men en utveksling av musikalske uttrykk og utviklingen av veldig gode prosjekter, sier Finnskog.

Hans Martin Austestad
Nedprioritering av kulturbistand ­vekker reaksjoner. – En politisk styrt utvikling, hevder flere involverte.

KULTUR

Oslo World Music Festival fikk i slutten av januar beskjed om at mister 600.000 kroner i årlig støtte over bistandsbudsjettet. Totalt er budsjettet for kulturbistand foreslått kuttet med 50 prosent for 2018.

Kultur utgjør allerede bare en liten promille av den samlede bistanden. Men fra en kulturpott i 2016 på drøye 80 millioner er nå kultursatsingen nede i cirka 40 millioner.

Selv om dette er relativt små beløp, har det vært viktige penger for mange. Blant annet fjernes støtteordningen for norske artisters samarbeid med musikere og arrangører i bistandsland. Kuttene kommer på toppen av en gradvis nedskalering av det internasjonale arbeidet til Rikskonsertene, som nå heter Kulturtanken.

– Nedleggingen av den internasjonale avdelingen til Rikskonsertene og nå disse bistandskuttene føles som en stille nedleggelse av kulturbistanden, sier jazzmusiker Hans Martin Austestad, som har jobbet med musikkprosjekter i Sri Lanka og Bangladesh gjennom ordningen.

Fakta

Kulturbistand:

• Kulturbistand utgjør en liten del av den totale norske bistanden.

• I budsjettet for 2018 er det lagt inn en halvering av kulturbistanden til utviklingsland.

• Norske samarbeidsprosjekter med musikere fra land i sør blir rammet.

• Oslo World Music Festival får ikke forlenget sitt samarbeid med Utenriksdepartementet.

• Regjeringen vil spisse bistanden og prioritere direktebevilgninger til land i sør.

Et varsko

Austestad skriver på sosiale medier: «At det kuttes i denne formen for bistand er trist, bekymringsverdig, og vitner om manglende heilhetstankegang».

– Det er vanskelig å rope varsko fordi det skjer i det stille, men ser man på helheten, ser det ut som en villet avvikling, sier han.

Austestad solodebuterte i 2015 og er Spelemann-nominert med gruppene Earlybird Stringband og Løkki. Han viser til feiringen av norsk kultureksport høsten 2017, med tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) som vertskap.

– Her ble norske kunstneres suksess i internasjonale markeder behørig feiret. Samtidig blir altså noe av den viktigste kultureksporten avviklet, nemlig den kulturutvekslingen som skjer mellom kunstnere på grasrotnivå gjennom bistandsmidler.

– Ble ikke varslet

Musikkfestivalen Oslo World Music Festival har mottatt midler gjennom to ulike støtteordninger fra Utenriksdepartementet (UD). Den ene av disse, en treårig rammeavtale på 600.000 kroner per år, blir nå avsluttet. Bevilgningene til søsterfestivalen «Beirut and Beyond» blir opprettholdt.

– I og med at dette er en avtale som ikke forlenges, kan man kanskje ikke si at våre bevilgninger blir kuttet. Men slik vi ser det, er dette et kutt i et langvarig samarbeid med UD, sier leder for Oslo World, Alexandra Archetti Stølen.

Hun forteller at de nylig ble informert om kuttene.

– Det er først og fremst bekymringsfullt at UDs kulturbudsjett for utviklingsland kuttes med 50 prosent. Det er en tendens vi ikke liker, og den sier kanskje noe om en politisk dreining som man skal følge nøye med på i framtida.

– Hva blir konkrete konsekvensene for dere?

– Det er for tidlig å si noe om. Vi ble ikke varslet om dette før vi ble informert om at avtalen ikke fornyes for en uke siden, sier Stølen.

– Vil ramme «sør»

En av grunnene til at avtalen med Oslo World kuttes, er at det skal satses på prosjekter lokalt i utviklingsland. Stølen mener dette kan bli en litt for enkel tenkning.

– Jeg tror at en slik omlegging og så dramatiske kutt i kulturporteføljen vil ramme aktørene i «sør», sier hun.

– Man tar for gitt at de norske kulturaktørene stiller opp gratis, men slike prosjekter skjer ikke av seg selv. Dette tar tid og krever kompetanse.

Stølen er betenkt over utfasingen av Kulturtankens internasjonale arbeid, og mener det ser ut som en villet endring fra politisk hold.

Det har ikke lyktes Klassekampen å få intervju med bistandsminister Nikolai Astrup (H) om saken. Statssekretær Jens Frølich Holte (H) forklarer, i en epost via kommunikasjonsavdelingen, at regjeringen bevisst har endret kulturbistanden for å få best mulig effekt.

«En sterk og fri kultursektor bidrar til mer informerte og åpne samfunn. Dette er viktigere enn støtte til enkelttiltak og produksjoner […] Vi vil transformere, ikke produsere», skriver Frølich.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
Tirsdag 7. august 2018
Mens Civita gjør storeslem i mediene, prøver konkurrentene å øve innflytelse på andre måter. – Ideene er viktigst, sier Manifest-leder Magnus E. Marsdal.
Mandag 6. august 2018
Civita er mest s­iterte tenketanken de siste fire årene. – Det er vanlig at borgerlige tenketanker får mest gjennomslag, sier professor.
Lørdag 4. august 2018
Regjeringen vil gi radiokanaler lov til å snakke om produkter mot betaling. Men bransjen er uenig i om produktplassering på radio er en god idé.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk