Onsdag 7. februar 2018
HAVNET I SKVIS: Striden rundt tv-serien «Mammon» er et eksempel på at det er vanskeligere å kjøpe norsk enn utenlandsk innhold, ifølge en ny rapport om pengestrømmer i film­bransjen. FOTO: NRK
Rettighetsavtaler står i veien for å få norske serier på strømmekanaler, ifølge rapport:
Truer norske avtaler
Terje Gaustad
De som kjøper filmer og tv-serier, opplever rettighetsforvaltningen i Norge som et hinder, ifølge en ny rapport. – Hersketeknikk, mener Filmforbundet.

film

Da NRK-serien «Mammon 2» vant en internasjonal Emmy-pris i november, kunne man ikke se den i statskanalens nettspiller. Årsaken var at NRK ikke hadde blitt enig med Filmforbundets organ for rettighetsforvaltning (For) om vilkår for å få legge den ut på nett. Filmforbundet representerer filmarbeidere, som fotografer og klippere.

Systemet i Norge, der forvaltningen av rettighetene til en produksjon deles mellom produsenten og kollektive rettighetsorganisasjoner som For, oppleves som et hinder for strømmetjenester og andre som er interessert i å kjøpe norske filmer og serier. Det hevder en ny rapport fra Menon Economics og BI om pengestrømmer i norsk film.

– Noe vi stadig har fått høre fra aktørene i visningssektoren, er at det er vanskeligere å kjøpe norsk innhold enn utenlandsk. Det er litt skummelt om dette blir en hemsko for norske filmer og serier, sier Terje Gaustad, prosjektleder for utredningen og førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI.

Fakta

Filmøkonomi:

• Mandag leverte Menon Economics og BI rapporten «Utredning av pengestrømmene i verdikjedene for norske filmer og serier» til Kulturdepartementet.

• Rapporten sier at norske filmer og seriers posisjon i visningskanalene kan svekkes av at rettighetene er delt mellom produsenter og kollektive rettighetsforvaltere.

• Forfatterne foreslår å samle alle rettigheter hos produsentene for å styrke norske produksjoner i konkurranse med utenlandske.

5 prosent norsk i strømmen

Rapporten viser at andelen norske filmer og serier er svært lav hos de digitale tilbyderne. På abonnementstjenester som Netflix og HBO Nordic sto norske filmer og serier for 5 prosent av tilbudet i 2016, mens andelen var på 11 prosent på tjenester som Itunes, hvor du betaler per film.

Til sammenlikning var norsk­andelen på kino 24 prosent i 2016.

For å opprettholde eller øke norskandelen i det digitale markedet foreslår rapportforfatterne å reforhandle avtaleverket slik at alle rettigheter samles hos produsenten, som i USA.

– Når det kommer nye tjenester som vi kanskje ikke har tenkt på, må man finne ut hvordan man effektivt kan selge rettigheter. Det er viktig å være smidig i et marked i forandring, og det blir lettere dersom rettighetene samles hos én part, sier Gaustad.

Sverre Pedersen, leder i Norsk filmforbund, er helt uenig i virkelighetsbeskrivelsen i rapporten. Han mener at de kollektive avtalene sikrer at de som har skapt verket, får et vederlag når andre tjener penger på verket deres:

– Det er det eneste systemet som fungerer og som faktisk sikrer rettighetshaverne en bit av kaka. Kollektive avtaler sørger for at enkeltmedlemmer ikke kan presses til å gi fra seg rettigheter. Nå må produsentene, kringkasterne og distributørene gå til oss og lage en ryddig avtale, og så får de den klareringen de trenger.

Skeptisk til uavhengighet

Rapporten anslår at norske film og tv hadde en omsetning på 900 millioner kroner i 2016, mens kollektive vederlag utgjorde 54 millioner kroner.

– Hva tenker du om at globale aktører opplever det som vanskelig å forhandle med flere parter om rettigheter?

– Det er retorikk og hersketeknikker. Det er betenkelig og uryddig at BIs mann på utredningen er tidligere filmprodusent, sier Pedersen med henvisning til Terje Gaustad.

– Rapporten viser til Mammon-saken som et eksempel på at dagens system kan være et hinder?

– Det er tull. Vi tilbød NRK gode løsninger på inntil sju år, men de ville ha rettighetene til evig tid eller ingenting. Det bryter mot all europeisk praksis og mot grunnleggende tenkning omkring rettigheter.

– Er det ikke noen måte å rigge avtaleverket på som sikrer dere rimelig vederlag samtidig som produsentene forvalter rettighetene?

– Erfaringene viser det motsatte. Trenden de siste fem–seks årene har vært produsenter som overdrar rettighetene til en kringkaster. Det er når du har kollektive ordninger som monitoreres, med ryddige og forutsigbare avtaler, at det kommer penger tilbake til rettighetshaverne.

mari.vollan@klassekampen.no

Tirsdag 20. februar 2018
Er du med i Den norske forfatterforening, har du har ni ganger større sjanse for å få midler fra vederlagsfondene enn ikke-medlemmer. Jan Ove Ekeberg i Forfatterforbundet stiller spørsmål ved jobben DNF gjør.
Mandag 19. februar 2018
Bibliotekene vil tilby digitale lyd­bøker, men hevder at forlag nekter dem å kjøpe. Nå ber de kulturministeren gripe inn.
Lørdag 17. februar 2018
Åsne Seierstad skal skrive bok om ­hvordan metoo-kampanjen traff Trond Giske, Jonas Gahr Støre og resten av ­Arbeiderpartiet.
Fredag 16. februar 2018
Kinobesøket gikk ned i både Norge og EU i fjor. Hvis trenden fortsetter, er det stor grunn til bekymring, ifølge eksperter.
Torsdag 15. februar 2018
Jakten på bestselgerforfattere gjør forlagene likere hverandre, mener forlagsveteran Janneken Øverland.
Onsdag 14. februar 2018
Verken politikere eller kritikere av Kunstsilo-prosjektet har fått innsyn i hvilke verker Nicolai Tangen har lovet bort til det nye kunstmuseet i Kristiansand.
Tirsdag 13. februar 2018
Det er umulig å si hvor stor plass kunstsamlingen til Nicolai Tangen vil få i kunstsiloen i Kristiansand, hevder museet og Tangen selv. Men i 2016 ble det lagt til grunn at den vil fylle halve museet.
Mandag 12. februar 2018
– Det ekstreme viser oss det vi er blinde for i kvardagskulturen, seier stjernefotograf Laureen Greenfield, som no opnar utstilling på Nobels Fredssenter.
Lørdag 10. februar 2018
Kunstsiloen i ­Kristiansand vil bli Norges dyreste kunstmuseum å besøke med den planlagte billettprisen på 168 kroner.
Fredag 9. februar 2018
Sørlandets Kunstmuseum vil bygge et nytt museum for finansmannen Nicolai Tangens private kunstsamling. Men avtalen får hard medfart av flere. – Museet blir privatisert, mener høyskolelektor.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk