Onsdag 7. februar 2018
HAVNET I SKVIS: Striden rundt tv-serien «Mammon» er et eksempel på at det er vanskeligere å kjøpe norsk enn utenlandsk innhold, ifølge en ny rapport om pengestrømmer i film­bransjen. FOTO: NRK
Rettighetsavtaler står i veien for å få norske serier på strømmekanaler, ifølge rapport:
Truer norske avtaler
Terje Gaustad
De som kjøper filmer og tv-serier, opplever rettighetsforvaltningen i Norge som et hinder, ifølge en ny rapport. – Hersketeknikk, mener Filmforbundet.

film

Da NRK-serien «Mammon 2» vant en internasjonal Emmy-pris i november, kunne man ikke se den i statskanalens nettspiller. Årsaken var at NRK ikke hadde blitt enig med Filmforbundets organ for rettighetsforvaltning (For) om vilkår for å få legge den ut på nett. Filmforbundet representerer filmarbeidere, som fotografer og klippere.

Systemet i Norge, der forvaltningen av rettighetene til en produksjon deles mellom produsenten og kollektive rettighetsorganisasjoner som For, oppleves som et hinder for strømmetjenester og andre som er interessert i å kjøpe norske filmer og serier. Det hevder en ny rapport fra Menon Economics og BI om pengestrømmer i norsk film.

– Noe vi stadig har fått høre fra aktørene i visningssektoren, er at det er vanskeligere å kjøpe norsk innhold enn utenlandsk. Det er litt skummelt om dette blir en hemsko for norske filmer og serier, sier Terje Gaustad, prosjektleder for utredningen og førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI.

Fakta

Filmøkonomi:

• Mandag leverte Menon Economics og BI rapporten «Utredning av pengestrømmene i verdikjedene for norske filmer og serier» til Kulturdepartementet.

• Rapporten sier at norske filmer og seriers posisjon i visningskanalene kan svekkes av at rettighetene er delt mellom produsenter og kollektive rettighetsforvaltere.

• Forfatterne foreslår å samle alle rettigheter hos produsentene for å styrke norske produksjoner i konkurranse med utenlandske.

5 prosent norsk i strømmen

Rapporten viser at andelen norske filmer og serier er svært lav hos de digitale tilbyderne. På abonnementstjenester som Netflix og HBO Nordic sto norske filmer og serier for 5 prosent av tilbudet i 2016, mens andelen var på 11 prosent på tjenester som Itunes, hvor du betaler per film.

Til sammenlikning var norsk­andelen på kino 24 prosent i 2016.

For å opprettholde eller øke norskandelen i det digitale markedet foreslår rapportforfatterne å reforhandle avtaleverket slik at alle rettigheter samles hos produsenten, som i USA.

– Når det kommer nye tjenester som vi kanskje ikke har tenkt på, må man finne ut hvordan man effektivt kan selge rettigheter. Det er viktig å være smidig i et marked i forandring, og det blir lettere dersom rettighetene samles hos én part, sier Gaustad.

Sverre Pedersen, leder i Norsk filmforbund, er helt uenig i virkelighetsbeskrivelsen i rapporten. Han mener at de kollektive avtalene sikrer at de som har skapt verket, får et vederlag når andre tjener penger på verket deres:

– Det er det eneste systemet som fungerer og som faktisk sikrer rettighetshaverne en bit av kaka. Kollektive avtaler sørger for at enkeltmedlemmer ikke kan presses til å gi fra seg rettigheter. Nå må produsentene, kringkasterne og distributørene gå til oss og lage en ryddig avtale, og så får de den klareringen de trenger.

Skeptisk til uavhengighet

Rapporten anslår at norske film og tv hadde en omsetning på 900 millioner kroner i 2016, mens kollektive vederlag utgjorde 54 millioner kroner.

– Hva tenker du om at globale aktører opplever det som vanskelig å forhandle med flere parter om rettigheter?

– Det er retorikk og hersketeknikker. Det er betenkelig og uryddig at BIs mann på utredningen er tidligere filmprodusent, sier Pedersen med henvisning til Terje Gaustad.

– Rapporten viser til Mammon-saken som et eksempel på at dagens system kan være et hinder?

– Det er tull. Vi tilbød NRK gode løsninger på inntil sju år, men de ville ha rettighetene til evig tid eller ingenting. Det bryter mot all europeisk praksis og mot grunnleggende tenkning omkring rettigheter.

– Er det ikke noen måte å rigge avtaleverket på som sikrer dere rimelig vederlag samtidig som produsentene forvalter rettighetene?

– Erfaringene viser det motsatte. Trenden de siste fem–seks årene har vært produsenter som overdrar rettighetene til en kringkaster. Det er når du har kollektive ordninger som monitoreres, med ryddige og forutsigbare avtaler, at det kommer penger tilbake til rettighetshaverne.

mari.vollan@klassekampen.no

Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
Tirsdag 7. august 2018
Mens Civita gjør storeslem i mediene, prøver konkurrentene å øve innflytelse på andre måter. – Ideene er viktigst, sier Manifest-leder Magnus E. Marsdal.
Mandag 6. august 2018
Civita er mest s­iterte tenketanken de siste fire årene. – Det er vanlig at borgerlige tenketanker får mest gjennomslag, sier professor.
Lørdag 4. august 2018
Regjeringen vil gi radiokanaler lov til å snakke om produkter mot betaling. Men bransjen er uenig i om produktplassering på radio er en god idé.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk