Klassekampen.no
Tirsdag 6. februar 2018
ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM
Næringslivets inntjening løfter ikke automatisk resten av samfunnet.
Sosial bærekraft

«Min bekymring er at bærekraftig vekst og mekanismene for å fremme den blir sett utelukkende fra et naturfaglig perspektiv.» Dette skriver professor og rektor ved Nord universitet, Bjørn Olsen, i en kronikk i High North News 3. januar. Olsen, som er tidligere dekan ved Handelshøgskolen i Bodø, etterlyser økt samfunnsforskning og et flerfaglig perspektiv. Han har helt rett. Og det haster.

Nordland fylke er et egnet utstillingsvindu for nordområdepolitikken og det innovative og verdiskapende Norge: Fylket leverer to tredjedeler av eksportinntektene fra Nord-Norge og står for 7,8 prosent av Fastlands-Norges eksportinntekter. For niende år på rad har næringslivet omsetningsvekst. 2017 brakte ny eksportrekord – ledet an av fiskeeksport, metaller, kjemiprodukter og bearbeidete varer. Bedriftenes driftsmargin i 2017 var i snitt 10,6 prosent, mot sju prosent på landsbasis. Høyest var det i havbruk, fiskeri og landbruk (30,3 prosent). Samtidig er ledigheten lav.

Tallene finnes i «Indeks Nordland» som viser fylkets utvikling i 2017 som ble presentert på Nordlandskonferansen i Bodø i januar. Rapporten gis ut av Nordland fylkeskommune, Innovasjon Norge og Nav med flere. Næringslivet i Nordland går altså så det griner. «Økt konkurranseevne internasjonalt», «høy vekst» og «rekordhøy verdiskaping» står det i rapporten. Tall og ord støtter bildet som i en årrekke er fremmet på nordområdekonferanser og etter hvert på Agenda Nord-Norge.

Var nordområdesatsingen vellykket? Tja. Kom vi i mål? Nei. For suksesshistorien har en lite hyggelig nedside: Den sosiale dimensjonen, som rektor Bjørn Olsen adresserte. Samfunnsvitere i nord og den største LO-organisasjonen Fagforbundet har etterlyst dette i en årrekke. Men denne dimensjonen har ikke vært relevant i nordområdepolitikken, verken på konferansene eller i satsingens «kunnskapsnav». Den underliggende logikken minnet mer om Adam Smiths teori om «den usynlige hånd»: At næringslivets inntjening automatisk løfter resten av samfunnet.

Nå er det tid for en annen tilnærming, og Nordland fylkeskommune viser vei: På Nordlandskonferansen var oljefeberen lav. Både fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) og fylkesråd for utdanning Hill-Marit Olsen (Ap) hadde i sine foredrag hovedfokus på samfunn, ungdom og utdanning. Det er betimelig.

For den sosiale dimensjonen Indeks Nordland reflekterer er urovekkende: 30 av 44 nordlandskommuner hadde befolkningsnedgang i 2017, og fylket har betydelig lavere befolkningsvekst enn landet. Uten innvandring ville veksten vært negativ. På tross av lav ledighet står 20 prosent av fylkets befolkning i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. Lønnsnivået er 10, og medianinntekten 3,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I produksjonssektoren har Nordland lavere andel arbeidsplasser som krever høy utdanning, blant annet som følge av at bedriftenes hovedkontorer ligger utenfor fylket. 41 prosent av nordlandskommunene har dårlig økonomi og 20 prosent er på den såkalte «Robek-lista». «[D]et er et stort behov for å styrke økonomien i en rekke av kommunene», skriver forfatterne. Tar vi med folkehelse, blir bildet enda tydeligere: Lavere levealder, mer selvmord, mer røyking, diabetes, hjerte/kar-sykdommer og fedme. Lignende trekk finner vi også i det øvrige Nord-Norge.

Gjelder dette også det øvrige Distrikts-Norge? Det vet vi ikke, men det er grunn til å tro at utfordringene vi ser i nord, dreier seg om ulikhet langs en sentrum/periferi-akse. I så fall er neppe disse trekkene bare gjeldende i nord. «Vi må håndtere dette gjennom å se på en mer omfattende tilnærming til bærekraftsbegrepet, en tilnærming hvor vi ivaretar økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft», skriver rektor Bjørn Olsen i sin kronikk, og det er det brede kunnskapsbehovet han adresserer.

Det er akkurat det vi må: Store deler av norsk verdiskaping vil fortsatt – og langt mer enn i andre land – hvile på naturressurser og arealer. Disse er i stor grad i det rurale Norge, særlig i nord. Vi trenger et bredt kunnskapsnav for hele Norge. Det vil ikke bare tjene «distriktene» og de kommunene som sliter. Det vil også tjene de ressursbaserte næringene, i alle fall de som har et langsiktig perspektiv. Dette tror jeg både LO, NHO og KS erkjenner. De problemstillingene fylkesrådet og Nord universitet nå reiser, bør definitivt tas videre.

bente@ordinord.no

Ottar Brox, Knut Kjeldstadli, Arne Johan Vetlesen, Bente Aasjord og Wegard Harsvik skriver i Klassekampen tirsdager.

Artikkelen er oppdatert: 11. april 2018 kl. 13.01

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk