Klassekampen.no
Tirsdag 6. februar 2018
Er fagbevegelsen viktigere enn politikken?
Makt bak krav
VIL SVEKKE FAGBEVEGELSEN: Carola Lemne i Svenskt Näringsliv.

«Fagbevegelsen er beste medisin mot ulikhet!» var nylig overskriften til en leder i mitt eget husorgan Arbetet, avisa til svensk LO.

Det lederskribenten hadde snappet opp, var en studie fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Rapporten hadde navnet «Inequality and Labor Market Institutions», og den viste at større ulikhet i en rekke land først og fremst har kommet av at de faglige organisasjonene er svekket. Og omvendt: Store klasseskiller ble best unngått i land med sterke fagforeninger.

Det er altså ikke først og fremst politikken, men fagbevegelsen, som påvirker fordeling av det som produseres i et land. Det kommer antakelig som en overraskelse for alle de som mener at de først og fremst påvirker samfunnsutviklingen ved å gå og avgi sin stemme i parlamentsvalget med jevne mellomrom. Men et medlemskap og engasjement i en faglig organisasjon er altså enda viktigere for den som vil ha en rettferdig inntektsfordeling.

Hvis vi tenker på det som skjer i våre nordiske land, med den stadig omdiskuterte nordiske modellen, er konklusjonen i IMFs studie logisk. Det er ikke lenge siden samtlige svenske fagforbund innen offentlig sektor gikk sammen i forhandlinger med Sveriges kommuner og fylker. Temaet var tjenestepensjon. De hadde oppdaget at en innviklet regel førte til et kraftig kutt i pensjonene til eldre tjenestepensjonister fra 2018. Forhandlingen startet om morgenen, og allerede samme ettermiddag hadde det blitt inngått en ny avtale, der pensjonene var reddet. Kostnaden for arbeidsgiveren ble anslått til å være to milliarder kroner.

Samtlige fagforeninger hadde gått sammen for å redde pensjonen for de kollegene som allerede hadde gått av med pensjon. Politikerne rakk ikke engang å kommentere det som skjedde før avtalen var et faktum – da sosialministeren skrev på Twitter at: «Den svenske modellen leverer». Grunnlaget for alt dette er naturligvis den store oppslutningen blant arbeidstakere, og det er her vi ser den nordiske modellens muligheter. Nivåene på lønnskravene er selvsagt viktige, men det er enda viktigere at arbeidstakerne kan sette makt bak kravene.

Det er derfor også logisk at det er her arbeidsgiverne helst setter inn sitt motstøt. Lederen for den svenske arbeidsgiverorganisasjonen, Svenskt Näringsliv, heter Carola Lemne. Hun startet året med å formulere arbeidsgivernes krav for å redusere fagbevegelsens makt. Tre krav var spesielt påfallende: De vil endre loven om stillingsvern, innskrenke streikeretten og frata fagforeningene retten til å utpeke verneombud.

Og her er vi tilbake hos studien fra IMF, og hos politikken. For der fagforeningens makt har blitt svekket, er det ofte gjennom politiske beslutninger og politisk undertrykkelse, noe som først og fremst har rammet de som tjener minst.

Det kan altså knapt bli tydeligere: Skal den nordiske modellen overleve og ulikheten holdes under kontroll, må fagbevegelsens stilling forsvares.

martin.klepke@arbetet.se

Oversatt av Lars Nygaard

«Medlemskap i en faglig organisasjon er altså enda viktigere»

Artikkelen er oppdatert: 11. april 2018 kl. 13.02

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk