Tirsdag 6. februar 2018
TRADISJON: Sønnene Kevin Henrik, Kain Ante og Jone Daniel var brudesvenner da Margrethe og Jørgen Henrik Buljo giftet seg. I familien foregår all prat på samisk, og de bruker koftene ved alle hyggelige anledninger.
Feirer dagen på et truet språk
Undersak

Tradisjonelt

samisk frieri

1 Først ser man seg ut en mulig brud, også fler enn én.

2 Soag?u eller frierferd til jentas hjem/gamme har egen prosedyre;

Først kjører man med reinraid, i dag med bil, til hennes hjem.

• Ber henne komme ut og binde fast kjørereinen. Det er frierens talsmann som spør henne.

• Hvis hun aksepterer, går hun ut og binder fast kjørereinen, eller i dag skrur av nøkkelen på frierens bil.

• Frierfølget går inn og håndhilser på alle i huset: jenta, hennes foreldre, besteforeldre og øvrige familie.

• Frierens talsmann ber om å få låne kjøkkenet. Frierfølget har med seg utstyr og lager samisk mat, som reinkjøtt (ofte bidus), kaker, multer etc.

• Frierens talsmann snakker for frieren, og ber om jentas hånd

• I gamle dager var det vanlig at eldre i jentas familie kunne sette seg imot frierens ønske og kunne spørre ham ut om hans skikkethet som ektemann: hans natur, alder, antall rein han eide og annen eiendom.

• Alle får servert mat og kaffe og man snakker sammen.

• Jenta får en gihligiisá – frierens kiste eller et skrin med gaver, blant annet brudesølv, mange søljer og ringer, silkesjal i flere varianter, ullsjal, votter med samisk mønster, en Bibel og salmebok.

• Etterpå drar frierfølget hjem igjen, og ved første gudstjeneste i kirka blir det kunngjort, gulahit på samisk, at de akter å gifte seg

3 (eventuelt). Før var det vanlig at et frierfølget fortsatte til neste mulige brud hvis frieren ikke fikk aksept hos den første, og han kunne fortsette til flere om nødvendig.

ORDRIK: Det samiske språk er rikt på ord som reindriften trenger, med blant annet flere hundre svært presise ord for snø og rein.
SPRÅK: Et av Norges to offisielle språk er truet. Samisk var i ferd med å forsvinne, men nå tilbys det opplæring for både unge og eldre over hele landet.

same- folkets dag

Nordsamisk er den mest brukte samiske språktypen og er hovedspråket i kommunene Karasjok og Kautokeino. Men likevel regnes også dette språket som truet.

Også i andre kommuner i Nord-Norge er samisk dagligspråk, mens norsk er majoritetsspråket.

– Totalt er det ti ulike samiske språk som brukes i det nordlige Norge, Sverige, Finland og Russland. Noen av disse er det svært få som benytter, og alle de samiske språkene regnes som truet, sier språkforsker Berit Anne Bals Baal ved Norges arktiske universitet.

– De samiske ulike språk-gruppene som grenser til hverandre, kan sammenliknes med forskjellen på norsk og dansk. Ikke alle språkene er gjensidig forståelige, men alle har mye tilfelles, som struktur og kasus, forklarer hun.

Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange som snakker samisk eller kan samisk her til lands, og det finnes heller ikke konkrete tall på hvor mange som regner seg som samer.

Uansett er det mange samer som ikke kan samisk, og de fleste samene har hverken samekofte eller rein.

Fakta

Ti samiske språk:

• Samisk tilhører den finsk-ugriske språkgruppen og regnes som et urfolksspråk i det nordlige Russland, Finland, Sverige og Norge.

• Det er ti ulike samiske språk: nordsamisk, lule, sørsamisk, ume, pite, enare, østsamisk, tersamisk, kildin og akkala.

• Alle samiske språk er truet. Akkala-samisk regnes som utdødt, siden den siste utøveren gikk bort for noen år siden.

• Noen av de samiske språkene forstår hverandre, og er like som norsk og dansk. Andre er mer ulike, men har likevel mye til felles.

En liten samisk språkskole

• I de fargede boblene på disse sidene får du en introduskjon til nordsamisk, det vanligste samiske språket.

• Uttale: U uttales som norsk o på samisk – som i mor. O uttales som norsk å. c uttales som i kj, som i Kjell.

• Diftonger: Det finnes fire diftonger på nordsamisk: ie, ea (uttales nesten som æ), uo og oa.

Kilde: Språkforsker Berit Anne Bals Baal, Norges arktiske universitet

Holdt på å gå tapt

Blant andre flere universitet og høgskoler tilbyr samisk opplæring, både for nybegynnere og for de som kan litt fra før. I grunnskolen skal elever som ønsker samisk som andrespråk, få tilbud om opplæring.

Fornorskningsprosessen fra tidlig på 1700-tallet og fram til moderne tid var i ferd med å utradere samisk i Norge. Norske myndigheter skulle gjøre samene norske. Det førte til at en generasjon foreldre holdt sitt samiske språk skjult, og var opptatt av at barna skulle lære norsk.

I reindriften fortsatte samisk som fagspråk, siden de fleste ordene og begrepene innen næringen ikke finnes på norsk.

– Nå opplever vi og andre institusjoner en stor interesse for å lære språket. Unge vil lære, og viser til at kanskje besteforeldrene kunne. Det er ikke samme negativiteten nå blant unge som det var for et par generasjoner siden, sier Baal, som er fra Kautokeino.

– For mange er det et emosjonelt valg, og vi får høre historier om hvordan språket var i ferd med å dø ut, sier hun og viser til at det tilbys samiskopplæring en rekke steder her til lands, også i Oslo, der kanskje de fleste samer bor.

Undervisning og forskning

Ved Samisk Høgskole i Kautokeino undervises det i samisk på ulike nivåer, og det forskes på språket.

Høgskolelektor Mai-Britt Utsi forsker og underviser i samisk, og bistår gjerne med et lite grunnkurs. Hun mener de fleste ordene er lette å lære.

– Det er greit å vite at u uttales som norsk o på samisk, som i mor. O uttales som norsk å, sier forklareer Utsi.

Både Utsi og Baal oppfordrer flest mulig til å lære litt samisk, og på den måten få mer innblikk i samisk historie og kultur.

Samisk er rik på ord som samene har bruk for. Forsker Inger Marie Gaup Eira fra Kautokeino tok nylig doktorgrad og presenterte 318 ulike ord for snø som brukes av reindriften i Kautokeino. Mange av ordene er svært presise beskrivelse av ulike snøtyper og -forhold. På samme måten er det mange ord som beskriver rein, som forteller mye om reinens alder, kjønn, utseende og egenskaper.

Samefolkets dag

6. februar 1917 var nord- og sørsamer fra flere land for første gang samlet til samisk landsmøte. I Metodistkirken i Trondheim stilte nær 100 representanter.

I 1992 vedtok Samekonferansen at 6. februar skulle være den samiske nasjonaldagen, eller Samefolkets dag, for samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen markeres en rekke steder i landet og er offisiell flaggdag.

rapp@klassekampen.no

Fredag 19. oktober 2018
MOT: Togtrafikken i nord og vest skal på anbud. Men om Sp og Ap får viljen sin kan det bli full stans i prosessen.
Torsdag 18. oktober 2018
ADVARER: Trusselen om et «uskikkelig» Frp i opposisjon kan ikke bety at Frp skal sitte i regjering til evig tid, sier Knut Arild Hareide. Samtidig advarer han Erna Solberg mot å legge seg opp i KrFs veivalg.
Onsdag 17. oktober 2018
VINN-VINN: Uansett hva KrF velger, vil Frp vinne på det, mener flere i Frp. – Vi er relativt gode på å være i opposisjon, sier Per-Willy Amundsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
UT: 260 par har blitt nektet opphold i Norge siden 2017 på grunn av regler mot tvangsekteskap. Også frivillige ekteskap rammes, innrømmer Utlendingsnemnda.
Mandag 15. oktober 2018
OPP: Fra 2016 til 2017 gikk lederlønna i 40 statseide selskaper opp med 6,5 prosent i snitt. Nå tjener lederne i snitt 2,7 millioner kroner i året.
Lørdag 13. oktober 2018
MENNESKEFISKAR: Leiarar for misjonsorganisasjonane Normisjon og Troens Bevis trur KrF vil få mest gjennomslag i eit samarbeid med Ap og Sp.
Fredag 12. oktober 2018
PÅ RANDEN: KrFs veivalg splitter KrF Kvinner. Oddbjørg Minos, som trolig overtar som kvinneleder før partiets skjebnemøte, vil ikke si hvor hun står.
Torsdag 11. oktober 2018
NIX: Kjersti Toppe mener helseminister Bent Høie (H) utviser «forakt for Stortinget» når han trosser et klart flertalls­vedtak fra Stortinget.
Onsdag 10. oktober 2018
BEKYMRET: Vi kommer neppe til å klare å begrense oppvarmingen nok til å unngå alvorlige følger av klimaendringene, mener ledende norske klimaforskere. De ber om radikal politikk.
Tirsdag 9. oktober 2018
SNAUT: Skal vi unngå en klimakatastrofe, må vi halvere verdens utslipp innen 2030, fastslår FNs klimapanel i ny rapport. Norge nøyer seg med et klimakutt på 11,5 prosent.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk