Mandag 5. februar 2018
ØNSKER DEBATT: Tekstmeldingene fra journalistene kan oppleves som mye mer brutale og intense enn avsenderen er klar over, sier professor Fanny Duckert, som har skrevet bok om personer som har opplevd kritisk medieomtale.
Mediene bør vise mer omtanke for mennesker som befinner seg i en sårbar livssituasjon, mener psykolog:
Ber pressen vise empati
Psykolog Fanny Duckert reagerer på journalisters bruk av tekstmeldinger for å komme i kontakt med Giske-varslerne.

Medier

I forrige uke skrev tre anonyme kvinner en kronikk i Aftenposten om sine erfaringer med pressen etter at de hadde varslet Arbeiderparti-ledelsen om seksuell trakassering.

Ifølge varslerne bidro journalister fra flere mediehus til å avsløre identiteten deres overfor tredjepersoner. De opplevde også at de ble presset til å stå fram med sine historier, selv om de hadde gjort det klart at ikke ønsket å snakke med pressen.

I fjor høst ga psykologiprofessor Fanny Duckert og kollega Kim Edgar Karlsen ut boka «I medienes søkelys», en samling dybdeintervjuer med politikere og andre som har vært utsatt for journalister som «jager i flokk».

– Et gjennomgående trekk er at journalistene ser ut til å undervurdere påkjenningen de utsetter disse menneskene for. Det de reagerer på, er ikke bare intensiteten og mengden av henvendelser, men også formen og tonen i kommunikasjonen, sier Duckert.

Fakta

Mediene og metoo:

• Forrige mandag trykket Aftenposten en kronikk fra tre anonyme metoo-varslere, som anklaget journalister for å ha avslørt identiteten deres overfor tredjepersoner.

• Varslerne opplevde at de ble forsøkt presset av journalister til å stå fram og gi deres versjon av trakasseringsanklagene mot Trond Giske.

Beskjeder uten blikkontakt

I pressens etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, oppfordres journalister til å opptre hensynsfullt, særlig overfor mennesker i sjokk eller sorg.

I kjølvannet av metoo-avsløringene har flere tatt til orde for at pressens arbeidsmetoder bør evalueres. Duckert foreslår ett punkt som bør løftes fram: den hyppige bruken av sms-meldinger for å kontakte ofre for seksuell trakassering.

I kronikken ga de tre varslerne eksempler på meldinger de mottok fra journalister, blant annet denne:

«En kilde sier at du kan være en av varslerne. Det må jeg sjekke ut. Og Jeg MÅ snakke med deg ASAP. Gjelder ditt varsel. Ring.»

– Tekstmeldinger er gjerne korte og mangler en innramming. De gir heller ingen mulighet for blikkontakt eller en menneskestemme som kan myke opp budskapet. Det gjør at de kan oppleves som mye mer brutale og intense enn avsenderen er klar over, sier Duckert.

Anbefaler sms-analyse

Til Klassekampen i forrige uke uttalte VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken at avisa vil evaluere effekten av det samlede medietrykket i metoo-sakene.

Duckert oppfordrer redaktørene til å gå konkret til verks, for eksempel ved å invitere en psykolog eller annen fagperson til å lese noen av journalistenes tekstmeldinger og gjøre rede for hvordan disse kan ha blitt tolket av mottakerne.

– Det mine kilder i boka reagerte på, var at disse meldingene ofte inneholdt klare føringer for hvordan saken deres lå an og hvilke svar journalistene forventet å få tilbake, sier Duckert.

– Ikke bare var anonymiteten deres forsvunnet, de opplevde at de ble tillagt ting som ikke stemte overens med deres egne opplevelser. Denne formen for kommunikasjon mellom linjene utløser enda mer usikkerhet i en allerede sårbar situasjon.

– Som å spille sjakk

Bjørn Olav Nordahl er journalist i NRK Brennpunkt og har mottatt flere Skup-diplomer og Den store journalistprisen for sin gravejournalistikk. I forrige uke måtte han møte i Drammen tingrett, hvor han var innkalt som vitne i en korrupsjonssak. Han ble avkrevd svar på identiteten til kildene sine, noe han avviste henvisning til journalisters lovfestede rett til å beskytte sine kilder.

Nordahl har fulgt med på debatten om medienes håndtering av anonyme varslere under metoo-kampanjen og mener det er mange fallgruver man kan havne i.

– Å jobbe med anonyme kilder er litt som å spille sjakk. Man må tenke flere trekk framover, og hele tida vurdere om informasjonen man formidler til andre, kan slå tilbake på kildene, sier Nordahl.

Den vanskelige avveiningen oppstår når han skal undersøke om det kildene forteller, er sant. For hvordan kan man sjekke en påstand, med mindre man også forteller hva saken dreier seg om?

– Det kan godt hende at man som journalist har gjort sitt ytterste for å ikke dele informasjon som kan røpe kildens identitet. Men det kan sitte noen i den andre enden som har tilgang til noen andre biter i puslespillet, og som kan legge to og to sammen. I sånne sammenhenger må man opptre uhyre varsomt, sier Nordahl.

En annen utfordring med metoo-sakene sett fra en gravejournalists ståsted, er at det er svært vanskelig å verifisere noe som har foregått mellom to personer uten andre vitner til stede.

– Jeg har lært av erfaring at anonyme kilder kun må benyttes for å få tilgang til faktabasert informasjon i en sak. Jeg er ikke interessert i kildenes subjektive oppfatninger om andres liv og levnet, kun det som kan verifiseres, sier Nordahl.

jonas.braekke@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. april 2018 kl. 13.43
Lørdag 26. mai 2018
EU-domstolen slår fast at alle EU- og EØS-land står fritt til å skattlegge Netflix og andre strømmeselskaper. I Norge kan en strømme­avgift gi nærmere 100 millioner kroner årlig.
Fredag 25. mai 2018
Kulturpolitikerne liker dårlig at ­Cappelen Damms salgskanaler har en overvekt av titler fra eget forlag.
Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk