Det var en dag før jul i 1967. Tron Øgrim, formann i Oslo SUF, ringte meg. Vil du komme på et åpent møte i Bryn Hellerud SUF og diskutere Mao og Kina med meg, spurte han. Vi kjente ikke hverandre. Jeg var aktiv i Oslo Unge Høyre og likte å krangle med SUF-ere. Det kan bli interessant, tenkte jeg og skaffet meg 10–15 verbale livvakter fra lokale UH-foreninger. Vi stilte på Klosterheim denne januarkvelden og møtte en smilende og litt mysende Tron Øgrim. I salen satt ca. femti SUF-ere i litt rufsete klær, og noen jenter uten sminke. Jo, dette så lovende ut!
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
St. Vincent solo på scenen: Der hun imponerte Sondre Lerche ved å bryte de fleste utdaterte regler for et godt rockeshow.
Så kom Helgenen fram
EssayKonsert
En av vår tids fremste indieartister og konseptualister tar steget opp med deler av lydbildet innspilt på boks, med stor frihet og artistisk briljans.
En kopimaskinkopiert punkfanzine-aktig flyer som lover «Family! Fun! Fantasy! From fear to freedom», sirkuleres på vei inn døren til Hollywood Palladium. Den usedvanlig fremgangsrike og begavede låtskriveren og konseptualisten Annie Clark, bedre kjent som St. Vincent, er i Los Angeles i anledning sin «Fear the Future»-turne, med en forestilling i tre deler. Første del, i flyeren rolig omtalt som «Genesis», er verken det jeg forventer eller frykter.