Fredag 2. februar 2018
KØ: Innbyggere venter på sin tur til å fylle opp vannkannene i Cape Town-forstaden St. James i Sør-Afrika. FOTO: AP/NTB SCANPIX
Cape Town risikerer å bli verdens første storby som går tom for vann:
Skraper brønnens bunn
Marianne Millstein
TØRT: Cape Town risikerer å stå uten vann innen 12. april. Vannkrisa skyldes klima­endringer og tørke, men er også en følge av skeiv fordelingspolitikk, mener forskere.

Sør-Afrika

I går ble de varslede storinnstrammingene i Cape Towns vannforbruk satt i gang. Nå må innbyggerne redusere sitt forbruk fra 87 liter til 50 liter per person per dag – 150 millioner liter mindre enn det totale husholdningsforbruket under dagens forhold.

På tross av de strenge restriksjonene har Cape Towns ordfører, Patricia De Lille, varslet at «Day Zero», dagen Cape Towns vannreserver vil gå tomme, er et stadig mer sannsynlig scenario. Nullpunktsdagen, som først var satt til 22. april, er nå framskyndet til 12. april.

Vannmangel er ikke noe nytt for de mer enn 900.000 menneskene som er bosatt i Cape Towns fattige områder, såkalte Townships. I en by preget av sterk sosial ulikhet, har middelklassen i hovedsakelig hvite forsteder kunnet nyte godt av vannet. Nå har manglende tilgang på vann blitt et problem som rammer alle.

Fakta

Vannkrise i Cape Town:

• De tre siste årene har millionbyen Cape Town vært vitne til den mest alvorlige tørken i områdets historie.

• Sørafrikanske myndigheter anslår at «Day Zero», dagen da Cape Town vil gå tom for vann, vil skje tidligere enn antatt. Datoen er nå satt til 12. april.

• Lokale myndigheter har planlagt å opprette 200 vannstasjoner for rasjonering til husholdninger.

• Forskere mener at klimaendringer har bidratt til krisa, men at svak politisk styring og en skeiv fordelingspolitikk er viktige årsaker.

En politisk ressurskrise

Cape Town er vitne til den mest alvorlige tørken i områdets historie. Klimaendringer er en viktig årsak til krisa, men ikke den eneste, ifølge Marianne Millstein, forsker ved by- og regionforskningsinstituttet Nibr på Oslomet.

– Krisa er også politisk. Den handler om fordeling av knappe ressurser og hvem som skal holdes ansvarlig for en bærekraftig vannforvaltning, sier hun på telefon til Klassekampen fra Cape Town.

Sørafrikanske myndigheter hadde forberedt seg på vannkrisa. Men de trodde den skulle finne sted i 2030, ikke nå. Dette har skapt store ressursmessige utfordringer, ifølge Millstein.

– Sør-Afrika har gradvis vært vitne til en mer økonomisk sårbar situasjon, og det har blitt vanskeligere å investere i blant annet oppgradering av infrastruktur. I sør­afrikanske medier kritiseres både lokale og nasjonale myndigheter for å ikke ha vært godt nok forberedt og ikke tatt utfordringene på alvor tidlig.

Svak fordeling

Historisk har vann vært et sentralt rettighets- og fordelingsspørsmål i Sør-Afrika. Da Sør-Afrika i 1996 liberaliserte økonomien, ble deler av vann- og elektrisitetsforsyningen utsatt for privatisering.

– Det er en skeivfordeling mellom middelklassen og de lavere klassene i vannforbruket. Byen er ekstremt ulik på mange nivåer, og tilgangen på vann følger sosioøkonomiske ulikheter. Selv om man fra «Day Zero» vil holde vannforsyningene oppe for de uformelle bosettingene, er man bekymret for at lavere middelklasse og andre ikke vil ha penger til å blant annet kjøpe drikkevann fra andre kilder, sier Millstein.

Hun får støtte fra klimaforskere, som ifølge Financial Times mener at de sterke sosiale ulikhetene i landet har vært med på å forverre krisa.

Politisk strid

Sør-Afrika befinner seg allerede i en anspent politisk situasjon. Støtten til president Jacob Zuma og regjeringspartiet African National Congress (ANC) har ved de to foregående valgene vært fallende.

Selv om nasjonale myndigheter har det overordnede ansvaret for å sikre den konstitusjonelle retten til vann, er det opposisjonspartiet Democratic Alliance (DA) som styrer i Cape Town. Dette kan ANC slå mynt på ved neste års valg, mener Millstein.

– Vannkrisa i Cape Town under DAs kontroll er også en styringskrise på lokalt nivå, sier hun.

Vannkrisa kan også skape økt folkelig opprør og konflikt. Som en respons på «Day Zero» planlegger myndighetene nå å opprette 200 vannposter rundt om i Cape Town.

I Sør-Afrika er man nå bekymret for hvordan myndighetene skal håndtere rasjoneringen. Samtidig kan vannkrisa skape økt politisk bevissthet rundt politikernes ansvar, påpeker Millstein.

– Det fantes en rekke mobiliseringer mot privatiseringene på slutten av 1990-tallet. Det er derfor en viktig historisk bakgrunn for politisk aktivisme i forbindelse med retten til vann, sier hun.

utenriks@klassekampen.no

Benedicte Sørum er deltaker på Klassekampen-akademiet.

Onsdag 23. mai 2018
ILLE: Taliban øker kontrollen i Afghanistan og trapper opp selvmordsangrep. – Redselen blant folk øker, sier seniorforsker Arne Strand, som selv har følt frykten på kroppen.
Lørdag 19. mai 2018
SNUDDE: Populismeforsker Cas Mudde er EU-skeptikeren som i dag mener EU-integrasjonen er pent nødt til å øke.
Fredag 18. mai 2018
PRESS: Mens Trump overkjørte sine allierte og skrotet atomavtalen med Iran i forrige uke, ser det ut til at haukene i hans administrasjon saboterer forhandlingene med Nord-Korea før de har begynt.
Onsdag 16. mai 2018
SKYLD: Israels drap på palestinske demonstranter er Hamas’ skyld, mener USA, som blokkerte et forslag om en FN-gransking av massakren.
Tirsdag 15. mai 2018
MØRK DAG: Mens Israel feiret åpningen av USAs ambassade i Jerusalem, skal minst 40 palestinerne ha blitt drept i protester på Gazastripen. – Deres kuler skremmer oss ikke, sier flyktningen Om Ashraf (70).
Mandag 14. mai 2018
BRUSSEL-PLAN: EU frykter Jeremy Corbyns sosialisme så mye at de lage en brexit-avtale som hindrer venstrepolitikken han kjemper for.
Lørdag 12. mai 2018
NY KRAFT: Konservative i Iran og krigshaukene i USA jubler over Donald Trumps atomavtalebrudd. Nå ligger Iran-avtalens framtid i europeiske regjeringskontor og styrerom.
Fredag 11. mai 2018
KRIGSFARE: Konflikten mellom Israel og Iran i Syria har eskalert kraftig etter at USA trakk seg fra atomavtalen. Flere frykter at USA nå vil angripe Iran.
Onsdag 9. mai 2018
FRUSTRASJON: – Politikerne må forstå at løftebrudd og feilslått økonomisk politikk hindrer den demokratiske utviklingen i Tunisia, sier tidligere fag­foreningstopp.
Tirsdag 8. mai 2018
VISJONÆR: Emmanuel Macron skulle få Angela Merkel med på storstilt EU-reform. Men ifølge økonom og Macron-tilhenger Patrick Artus har presidenten allerede gitt opp.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk