Fredag 2. februar 2018
KØ: Innbyggere venter på sin tur til å fylle opp vannkannene i Cape Town-forstaden St. James i Sør-Afrika. FOTO: AP/NTB SCANPIX
Cape Town risikerer å bli verdens første storby som går tom for vann:
Skraper brønnens bunn
Marianne Millstein
TØRT: Cape Town risikerer å stå uten vann innen 12. april. Vannkrisa skyldes klima­endringer og tørke, men er også en følge av skeiv fordelingspolitikk, mener forskere.

Sør-Afrika

I går ble de varslede storinnstrammingene i Cape Towns vannforbruk satt i gang. Nå må innbyggerne redusere sitt forbruk fra 87 liter til 50 liter per person per dag – 150 millioner liter mindre enn det totale husholdningsforbruket under dagens forhold.

På tross av de strenge restriksjonene har Cape Towns ordfører, Patricia De Lille, varslet at «Day Zero», dagen Cape Towns vannreserver vil gå tomme, er et stadig mer sannsynlig scenario. Nullpunktsdagen, som først var satt til 22. april, er nå framskyndet til 12. april.

Vannmangel er ikke noe nytt for de mer enn 900.000 menneskene som er bosatt i Cape Towns fattige områder, såkalte Townships. I en by preget av sterk sosial ulikhet, har middelklassen i hovedsakelig hvite forsteder kunnet nyte godt av vannet. Nå har manglende tilgang på vann blitt et problem som rammer alle.

Fakta

Vannkrise i Cape Town:

• De tre siste årene har millionbyen Cape Town vært vitne til den mest alvorlige tørken i områdets historie.

• Sørafrikanske myndigheter anslår at «Day Zero», dagen da Cape Town vil gå tom for vann, vil skje tidligere enn antatt. Datoen er nå satt til 12. april.

• Lokale myndigheter har planlagt å opprette 200 vannstasjoner for rasjonering til husholdninger.

• Forskere mener at klimaendringer har bidratt til krisa, men at svak politisk styring og en skeiv fordelingspolitikk er viktige årsaker.

En politisk ressurskrise

Cape Town er vitne til den mest alvorlige tørken i områdets historie. Klimaendringer er en viktig årsak til krisa, men ikke den eneste, ifølge Marianne Millstein, forsker ved by- og regionforskningsinstituttet Nibr på Oslomet.

– Krisa er også politisk. Den handler om fordeling av knappe ressurser og hvem som skal holdes ansvarlig for en bærekraftig vannforvaltning, sier hun på telefon til Klassekampen fra Cape Town.

Sørafrikanske myndigheter hadde forberedt seg på vannkrisa. Men de trodde den skulle finne sted i 2030, ikke nå. Dette har skapt store ressursmessige utfordringer, ifølge Millstein.

– Sør-Afrika har gradvis vært vitne til en mer økonomisk sårbar situasjon, og det har blitt vanskeligere å investere i blant annet oppgradering av infrastruktur. I sør­afrikanske medier kritiseres både lokale og nasjonale myndigheter for å ikke ha vært godt nok forberedt og ikke tatt utfordringene på alvor tidlig.

Svak fordeling

Historisk har vann vært et sentralt rettighets- og fordelingsspørsmål i Sør-Afrika. Da Sør-Afrika i 1996 liberaliserte økonomien, ble deler av vann- og elektrisitetsforsyningen utsatt for privatisering.

– Det er en skeivfordeling mellom middelklassen og de lavere klassene i vannforbruket. Byen er ekstremt ulik på mange nivåer, og tilgangen på vann følger sosioøkonomiske ulikheter. Selv om man fra «Day Zero» vil holde vannforsyningene oppe for de uformelle bosettingene, er man bekymret for at lavere middelklasse og andre ikke vil ha penger til å blant annet kjøpe drikkevann fra andre kilder, sier Millstein.

Hun får støtte fra klimaforskere, som ifølge Financial Times mener at de sterke sosiale ulikhetene i landet har vært med på å forverre krisa.

Politisk strid

Sør-Afrika befinner seg allerede i en anspent politisk situasjon. Støtten til president Jacob Zuma og regjeringspartiet African National Congress (ANC) har ved de to foregående valgene vært fallende.

Selv om nasjonale myndigheter har det overordnede ansvaret for å sikre den konstitusjonelle retten til vann, er det opposisjonspartiet Democratic Alliance (DA) som styrer i Cape Town. Dette kan ANC slå mynt på ved neste års valg, mener Millstein.

– Vannkrisa i Cape Town under DAs kontroll er også en styringskrise på lokalt nivå, sier hun.

Vannkrisa kan også skape økt folkelig opprør og konflikt. Som en respons på «Day Zero» planlegger myndighetene nå å opprette 200 vannposter rundt om i Cape Town.

I Sør-Afrika er man nå bekymret for hvordan myndighetene skal håndtere rasjoneringen. Samtidig kan vannkrisa skape økt politisk bevissthet rundt politikernes ansvar, påpeker Millstein.

– Det fantes en rekke mobiliseringer mot privatiseringene på slutten av 1990-tallet. Det er derfor en viktig historisk bakgrunn for politisk aktivisme i forbindelse med retten til vann, sier hun.

utenriks@klassekampen.no

Benedicte Sørum er deltaker på Klassekampen-akademiet.

Onsdag 15. august 2018
ILLSINTE: Politikere reagerer kraftig etter at nær 100 biler ble påtent i Sverige. Brannene fyrer opp politikere og kommentatorer fra høyre til venstre.
Tirsdag 14. august 2018
VALUTARAS: Markedet overhørte sentralbankens forsikringer. Tyrkiske lira styrt­dykker på børsene.
Mandag 13. august 2018
ÅPENT: Få uker før valget i Sverige strever høyresida med å forholde seg til Sverigedemokraterna. – Vi skal vinne valget, sa Jimmie Åkesson på partiets valgkamp-åpning.
Lørdag 11. august 2018
FØLSOMT: En nasjonal venstrebevegelse kjemper for makt i USA og sikter høyt i høstens amerikanske valg. Primær­valget i Michigan bød på tårer og håp.
Fredag 10. august 2018
GAZA: Mens Sverige kritiserer Israel for brudd på folkeretten da de bordet en svensk båt, venter Norge fortsatt på «forklaring» fra Israel. – Fryktelig svakt, sier Audun Lysbakken (SV).
Torsdag 9. august 2018
SPENT: President Nicolás Maduro ­anklager opposisjonen og Colombia for attentatforsøk. Opposisjonen mener Maduro selv står bak.
Onsdag 8. august 2018
SPLID: EU setter inn kraftige mottiltak mot USAs Iran-sanksjoner. «Amerika først» kan bli til «Amerika alene», mener Iran-forsker.
Tirsdag 7. august 2018
ISFRONT: Saudi-Arabia utviser Canadas ambassadør på grunn av menneskerettighetskritikk.
Mandag 6. august 2018
MILEPÆL: I m­orgen kan den progressive Abdul El-Sayed vinne guvernørprimærvalget i Michigan. Valget er en test for den sosialistiske bølgen i USA, mener a­nalytikere.
Lørdag 4. august 2018
MISNØYE: Demokratene beskylder Republikanerne for å skjule informasjon om president Trumps høyesterettskandidat Brett Kavenaugh.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk