Torsdag 1. februar 2018
FLOMMER OVER: På grunn av budsjettkutt og dramatisk økning i antall saker over tid, vil Norge vassdrags- og energidirektorat nedprioritere ras- og flomforebyggingsbistand til kommuner. Her fra en flom på Sørlandet i fjor. FOTO: TOR ERIK SCHRØDER, NTB SCANPIX
Ny praksis hos NVE svekker samfunnssikkerheten, mener fylkesmenn:
Oversvømmes av saker
FLOM: Norge vassdrags- og energi­direktorat dytter ansvar for forebygging av flom og ras over på fylkesmenn og kommuner. Fylkesmenn advarer mot alvorlige konsekvenser.

Beredskap

Med villere vær i vente øker faren for flom og skred over hele landet. Kommunene har det formelle hovedansvaret for å planlegge slik at man unngår ras og flom, men de fleste kommuner mangler kompetanse og er avhengig av hjelp fra Norge vassdrags- og energidirektorat (NVE).

NVE er nasjonal faginstans på forebygging av flom og skredulykker, og et av direktoratets ansvarsområder er å bistå kommunenes arealplanlegging så de ikke bygger i utrygge områder.

Nå har NVE sendt brev til kommunene hvor de varsler at de vil nedprioritere arbeidet med uttalelser til kommunenes arealplaner. Samtidig har de sendt brev til fylkesmennene hvor de ber dem ta et større ansvar for å sikre at flom- og skredsikkerhetsarbeidet blir ivaretatt i kommunenes planleggingsarbeid.

Endringen skjer på grunn av budsjettkutt i NVE og dramatisk økning i antall saker over tid, samtidig som antallet saksbehandlere har stått på stedet hvil. Siden 2010 har de 13 som utreder flom- og rassikring fått en økning i antall saker på 60 prosent. I årets statsbudsjett kuttet regjeringen NVEs driftsbudsjett med 40 millioner kroner, en nedgang på nesten 7 prosent.

Fakta

Flomsikring:

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er nasjonal faginstans for forebygging av flom og skred.

• En av ansvarsoppgavene er å bistå kommunene med å vurdere skred- og rasfare i arealplanlegging.

• Siden 2010 da NVE fikk ansvar for skredsikring i tillegg til flom, har antallet planleggingssaker økt fra 8750 til 14.000 i året. Antallet saksbehandlere har vært det samme på tross av økt antall saker.

Frykt for flom

Fylkesmennene i flere fylker frykter konsekvensene av NVEs nye linje.

«Dersom NVE endrer sin praksis, er det større sjanse for at fare for skred, flom og ustabil grunn ikke blir fanget opp i tilsvarende grad som det blir gjort i dag», skriver Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i et brev til NVE og kommunalministeren.

– Det er veldig viktig med god forebygging, så vi slipper krisehåndtering etter at ulykken har skjedd, sier Siri Sætre, beredskapssjef hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Både i Trøndelag og i Møre og Romsdal mener fylkesmennene at de ikke har kompetansen til å ta over oppgavene, og at resultatet kan gå på bekostning av sikkerheten. De har tidligere erfart at kommunene verken har ressurser eller ofte vilje til å avklare naturfarekonflikter i overordnede planer.

Saker kan glippe

Dagfinn S. Hatløy er forbundsleder for Naturviterne i Akademikerne, med 7000 medlemmer fordelt over hele landet. Han er sterkt uroet over utviklingen:

– Våre folk ser at det kan være planer som glipper. NVEs nedprioritering kan gi utbygging av boliger, skoler og bedrifter som ikke burde være godkjent. I verste fall kan det være snakk om skade på liv og helse, sier Hatløy.

Han tror problemene i kommende år vil bli større og ikke mindre. Både byer og bygder er i stor grad utbygd, og nye arealer ligger vanskeligere til. Samtidig endrer klimaet seg, og antall utbygginger øker.

– Særlig små og mellomstore kommuner ønsker støtte og hjelp, ikke minst i de deler av landet som er særlig rammet av klimaforandringer, sier Hatløy.

Som fylkesmennene håper han regjeringen nå tar grep. Han ser ofte hvordan klimahensynene havner mellom to stoler:

– Når tema som strandsoner, kulturminner, jordvern og hensynet til barn og unge er diskutert, risikerer vi at samfunnssikkerhet og klimatilpassing ikke blir godt nok ivaretatt. Det er urovekkende, sier Hatløy.

Ikke nedprioritert

– Dette er ikke en nedprioritering. Vi skal ikke bruke mindre innsats på arealplanlegging, men bruke mer tid på å lage gode verktøy kommunene kan bruke i sitt arbeid, sier Anne Britt Leifseth, direktør for skred og vassdrag i NVE. Hun mener det er stort behov for å drive opplæring i kommunene, slik at de får bedre kunnskap om ras- og flomsikring i planleggingsarbeid.

Klassekampen har vært i kontakt med Kommunaldepartementet om fylkesmennenes protester, men har ikke fått noen kommentar.

fridag@klassekampen.no

Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.
Tirsdag 13. februar 2018
SØKER MAKT: Fylkeslederen i Knut Arild Hareides hjemfylke, Pål Kårbø, vil vrake KrFs samarbeidsvedtak for å gå i regjering med Frp.
Mandag 12. februar 2018
FRONTAR: Omgrepet «sexarbeid» splittar feministar. Fleirtalet i 8. mars- komiteen i Oslo står fast på at «prostitusjon er slaveri» og ikkje arbeid.
Lørdag 10. februar 2018
GJENGER: Jan Bøhler advarer mot hevntokter etter gjengvold i Oslo. Ap-politikeren vil ha politienhet som utelukkende jobber med gjeng­kriminalitet.
Fredag 9. februar 2018
TÅKELUR: Når Mette Frederiksen lagar enkle løysingar på vanskelege spørsmål, er det eigentleg tåkeprat, meiner Marte Gerhardsen. Ho åtvarar Ap mot å sjå til danskane.
Torsdag 8. februar 2018
FANT: 72 prosent av alle helsefag­arbeiderstillinger lyst ut på Finn.no i fjor var deltidsstillinger. – Situasjonen er ­dramatisk, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.
Onsdag 7. februar 2018
GIR STØTTE: Arbeiderpartiets fremste asylliberaler Mani Hussaini gir full støtte til deler av det danske søster­partiets innstrammingsplan.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk