Onsdag 31. januar 2018
OVERTRAMP: – Min erfaring er at journalister er bevisste på kildevern. Men når det koker som verst, er det en fare for at vi går skoene av oss, sier Tone Angell Jensen. FOTO: KRISTOFFER KLEM BERGERSEN
Eksperter på presseetikk mener mediene må gå i seg selv etter håndteringen av anonyme metoo-varslere:
– Uhyrlig hvis det stemmer
Undersak

Lytter til kritikken

Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør i VG, bekrefter at varslernes respons har ført til interne diskusjoner om metodebruk i Giske-dekningen.

– Vi kommer til å se kritisk på hvordan det samlede medie­trykket kan ha blitt for belastende for varslerne. Samtidig er det viktig å si at vi bare får tatt ansvar for vår egen kontakt med varslerne, og den kontakten opplever jeg som god og ryddig. Det viktigste poenget fra disse tre varslerne, slik jeg leser kronikken, er at summen av henvendelser er blitt for stor.

I kronikken i Aftenposten hevder de tre Giske-varslerne at deres identitet indirekte er blitt avslørt som følge av det massive medietrykket. Håndlykken mener VG har opptrådt ryddig her.

– Nettopp dette har vi vært veldig bevisste på. Identiteten til varslerne er blitt behandlet med stor varsomhet også internt i redaksjonen. Vi har vært veldig, veldig nøye med ikke å spre identiteten deres.

Sven Egil Omdal
Svein Brurås
Eksperter på presse­etikk reagerer på påstanden om at journalister skal ha avslørt identiteten til metoo-varslere.

medier

– Det er uhyrlig hvis det stemmer at journalister har ringt rundt til varslernes venner og andre i deres nettverk for å sjekke disse sakene og få flere spor. Det å blåse anonymiteten til varslere er ganske grovt, sier Tone Angell Jensen, kommentator i Nordlys og tidligere medlem av pressens selvdømmeorgan Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Den erfarne pressekvinnen er en av mange som reagerer med vantro på journalisters håndtering av anonyme metoo-varslere, slik de blir beskrevet av tre anonyme kvinner i en kronikk i Aftenposten mandag.

I kronikken forteller varslerne at de opplevde medietrykket som en ekstrabelastning, etter at de hadde gått til Ap-ledelsen for å varsle om seksuell trakassering fra daværende nest­leder Trond Giske.

Fakta

Mediene og metoo:

• Mandag trykket Aftenposten en kronikk fra tre anonyme metoo-varslere, som anklaget journalister for å ha avslørt identiteten deres overfor tredjepersoner.

• Varslerne opplevde at de ble forsøkt presset av journalister til å stå fram og gi deres versjon av trakasserings-anklagene mot Trond Giske.

• I kveld arranger Oslo Journalistklubb debatt på Kulturhuset i Oslo om medienes dekning av metoo-sakene.

Må akseptere et nei

Varslerne skriver at deres identitet trolig først ble lekket til mediene av Giskes støttespillere, hvorpå journalistene tok kontakt med dem direkte for kommentarer eller i håp om å få ut flere detaljer. Anklagene retter seg mot sju navngitte medier, blant annet VG, TV 2, Dagbladet og NRK.

«Da vår respons uteble, valgte flere mediehus å ta kontakt med vårt nettverk og orienterte dem dermed om at vi hadde varslet», skriver varslerne. Også partikolleger i Arbeiderpartiet skal ha fått høre navnene deres.

– Hvis mediene får et nei eller ikke får svar fra en varsler, så bør man respektere at vedkommende fortsatt vil være anonym, sier Angell.

– Det er ikke for ingenting at Vær varsom-plakaten har et helt avsnitt om regler for kilde­vern.

– Men i dette tilfellet har ikke journalistene selv nødvendigvis snakket med varslerne og er derfor ikke bundet av kildevernet?

– Nei, sannsynligvis ikke. Men det er noen prinsipielle holdninger her med tanke på hvordan vi opptrer overfor kildene våre. Vi svikter troverdigheten vår om vi springer rundt og sprer navn og innhold i saker hvor vi vet at vedkommende ikke ønsker navnene sine offentliggjort.

– Unødig hardt

Også Sven Egil Omdal, medie­kommentator i Stavanger Aftenblad, er kritisk til journalistenes arbeidsmåte i Giske-saken, slik de er beskrevet av varslerne.

Selv om journalistene formelt sett ikke må verne om kilder som de ikke har gjort avtale med, inneholder pressens etiske normverk – Vær varsom-plakaten – andre regler som er like aktuelle.

– Når man får beskjed om at varsleren ikke ønsker offentlighet, bør man følge Vær varsom-plakatens regel om å utvise varsomhet. Å gå via venner eller familie virker unødig hardt i tilfeller som dette. Denne metoden mener jeg fortjener en skikkelig gjennomgang, sier Omdal.

Han er ikke imponert over svarene som redaktørene i de anklagede mediehusene kom med i Aftenposten samme dag.

– Denne kronikken ga allmennheten innblikk i problematiske sider ved arbeidsmetodene til journalistene. Da burde redaktørene gått grundigere inn i problemstillingene enn det de gjorde her, i stedet for å bare frikjenne seg selv eller bagatellisere saken, sier Omdal.

– Må ta hensyn til helheten

Medieprofessor Svein Brurås ved Høgskulen i Volda mener lekkasjer er av stor betydning for pressens evne til å avsløre og undersøke saker, men at det kreves en ansvarlig holdning fra redaksjonene.

– Slike saker fungerer som et puslespill. Selv om hver enkelt redaksjon ikke røper så mange detaljer, kan den samlede informasjonen som deles av pressen, bli tilstrekkelig til at noen kan identifisere kilden, sier Brurås.

– Vi har ingen overredaktør i Norge. Hver redaksjon er bare ansvarlig for sin egen publikasjon. Men jeg mener redaksjonene bør ta mer hensyn til helheten og det samlede medietrykket, sier han.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 26. mai 2018
EU-domstolen slår fast at alle EU- og EØS-land står fritt til å skattlegge Netflix og andre strømmeselskaper. I Norge kan en strømme­avgift gi nærmere 100 millioner kroner årlig.
Fredag 25. mai 2018
Kulturpolitikerne liker dårlig at ­Cappelen Damms salgskanaler har en overvekt av titler fra eget forlag.
Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk