Tirsdag 30. januar 2018
UNDER TØFFELEN: Filmen «En frygtelig kvinde», om forholdet mellom manipulative Marie og underkastede Rasmus, ble en direkte kommentar til metoo-kampanjen i Danmark, sier kulturskribent Malin Waak. FOTO: NORDISK FILM
Danmark topper Europa-statistikk om vold mot kvinner, men det rår en idé om full likestilling, ifølge sosiolog:
Dit metoo dro for å dø
Malin Waak
Cecilie Nørgaard
Metoo-kampanjen har hatt liten effekt i Danmark. – Folk er livredde for nypuritanisme, sier skribent Malin Waak.

metoo

– Jeg synes ofte at svensker er lettkrenkede, men det finnes ingen som er så lettkrenkede som danske menn, sier Malin Waak på telefon fra København.

Hun er kulturskribent i avisa Sydsvenskan og har irritert seg over danskenes vegring mot å omfavne metoo-kampanjen. Mens hodene har rullet og debatten har rast i både Norge og Sverige, har det vært relativt stille hos våre naboer i sør.

En undersøkelse fra tv-kanalen TV 2 i desember viste at dansker flest stiller seg ganske tvilende til kampanjen. 43 prosent av de spurte mente at metoo verken hadde hatt positiv eller negativ effekt på måten man oppfører seg mot hverandre i Danmark.

17 prosent sa «vet ikke», mens en femdel hver svarte at den hadde hatt henholdsvis positiv og negativ effekt.

Nesten halvparten av de spurte danskene mente at metoo var «en nødvendig, men overdrevet debatt».

– Metoo er ikke blitt tatt imot i Danmark overhodet. Du vet Berit Ås og de fem hersketeknikkene? Den som er mest brukt i Danmark, er latterliggjøring. Det er et utrolig effektivt middel for å få folk til å holde kjeft, sier Waak, som opprinnelig er svensk, men som har bodd i Danmark siden 1994.

Frisinn i fare?

Hun mener at danske kvinner er redde for å bli stemplet som snerpete. Det er det verste du kan være nest etter politisk korrekt, sier hun. Derfor ler mange av vitser om «den overdrevne metoo-debatten», i stedet for å ta del i den.

– Man skal ikke forstyrre ved det som er morsomt. Det er en nasjonal angst for at hvis man pirker ved noe, så forsvinner alt, sier Waak.

Hun tror at danskene er redde for å miste sin frisinnethet, som blir ansett som en viktig dyd.

– Det er en stor del av den danske identiteten. Man brisker seg med fri seksualitet, at man var de første som friga pornoen og det der. Danskene er ublyge og rett på sak, sier Waak.

Bertel Haarder, politiker og tidligere minister for regjeringspartiet Venstre, er en av dem som har uttrykt en frykt for at metoo leder til nypuritanisme.

«Det er ergerlig hvis vi ender med å bli så sexfikserte og kroppsforskrekkede som for eksempel noen muslimske miljøer er», sa han til Jyllands-Posten i desember.

– Folk er livredde for nypuritanisme. Det verste som kan skje, er at menn ikke skal få være menn, sier Waak.

– Underkjenner statistikken

Kjønnssosiolog Cecilie Nørgaard tror den avmålte interessen for metoo skyldes at danskene er selvgode når det kommer til likestilling.

– Vi har en holdning om at dette har vi klart for lengst, på tross av at vi har masse forsk­ning som viser det motsatte, sier Nørgaard, som jobber med å formidle viten om kjønn og mangfold til blant annet utdanningssektoren.

– Hvorfor er det sånn?

– Jeg tror en årsak kan være at Danmark har vært relativt tidlig ute med formell likestilling, men vi har ikke vært gode nok til å skille mellom formell og reell likestilling. Vi har formelt hatt likelønn siden 1976, men er fortsatt langt unna å faktisk ha det. Når vi mangler aksept for ulikestilling, vil vi heller ikke arbeide for likestilling, sier hun.

Nørgaard mener dessuten at det er en manglende anerkjennelse av forskning i det danske samfunnet.

– Derfor underkjennes også de tallene vi har, sier hun.

Mest synd på mennene

Noen av tallene er nedslående. En EU-rapport fra 2014 viste at Danmark var på Europa­­-toppen når det gjaldt seksuell trakassering og vold mot kvinner. 55 prosent danske kvinner over 15 år oppga å ha opplevd fysisk eller psykisk vold fra en partner.

Men den rådende selvforståelsen i Danmark handler ikke om noe av dette, mener Nørgaard og Waak.

Første juledag hadde komediedramaet «En frygtelig kvinde» premiere på danske kinoer. Den handler om tøffelhelten Rasmus og hans manipulative kjæreste, og ifølge distribusjonsselskapet tar den for seg «alt det fryktelige kvinner kan gjøre mot menn i et moderne parforhold, sett gjennom mannens øyne». Den er så langt sett av over 100.000.

– Filmen var laget før metoo, men ble likevel en direkte kommentar til kampanjen. «Dere skal ikke komme her og bråke, danske menn er under tøffelen.» Det er alltid mennene i Danmark det er mest synd på, sier Malin Waak ironisk.

Hun forteller at hun selv fikk pepper fra sin danske kjæreste etter at de hadde sett filmen.

– Jeg hadde kastet Keith Richards-boka og potteplanten hans og fikk fanden meg høre det, sier hun og ler.

Ingen har fått fyken

Forrige torsdag deltok samfunnsforsker Silas Harrebye ved Roskilde Universitet på et arrangement om metoo i Oslo i regi av Fritt Ord. Han fortalte at motforestillingene mot metoo har fått stor plass i den danske debatten, og han argumenterte samtidig for at man må ta dem på alvor.

Også Harrebye mener at det rår en selvforståelse om at dansker er gode nok på likestilling.

I motsetning til i Norge og Sverige er det ingen profilerte personer i Danmark som har mistet jobben eller tillitsverv som følge av anklager om seksuell trakassering de siste månedene.

En sak som likevel har hatt en viss sprengkraft, handler om arbeidsforholdene i filmproduksjonsselskapet Zentropa. Først framsatte artisten Björk anklager om trakassering mot regissør Lars von Trier, og deretter gikk flere kvinner åpent ut og kritiserte oppførselen til produsent Peter Aalbæk Jensen. Det kom blant annet fram at han ga unge ansatte valget mellom å bli slått på rumpa eller spa møkk i grisebingen hans dersom de hadde gjort en feil.

Jensen har vedkjent seg anklagene, men er tilbake til jobben etter en kort pause.

Cecilie Nørgaard mener at saken har tjent som et eksempel på at noe er råttent.

– Fortellingen om Zentropa har vært så ekstrem at den har skygget for alt det subtile som foregår, men som er enda viktigere fordi det er så mye av det. Kanskje har den også latterliggjort det alvorlige ved metoo, sier Nørgaard.

Hun sier at motforestillingene mot metoo paradoksalt nok har fått mye plass i landet.

– Det har handlet mye om at man «ikke kan flørte lenger» og at mannens privilegier innskrenkes. Det er irriterende at oppmerksomheten rettes mot dem som eventuelt måtte bli anklaget for noe de ikke har gjort, i stedet for dem som faktisk har opplevd ting.

mari.vollan@klassekampen.no

Lørdag 18. august 2018
Den har vært omtalt som verdens beste samling av nordisk modernisme. Men hva skjuler seg egentlig i kunstsamlingen til Nicolai Tangen?
Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk