Onsdag 24. januar 2018
KJØR DEBATT: Det ville ha vært veldig interessant om PFU drøftet bruken av anonyme kilder i saken om Trond Giske, mener medieforsker Paul Bjerke. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN
Pressens faglige utvalg (PFU) har et for teknisk syn på presseetikk, hevder medieviter Paul Bjerke:
Ønsker etisk oppvask
Undersak

Grande: En interessant diskusjon

Kulturminister Trine Skei Grande (V) mener at det er interessant å diskutere PFUs rolle i dagens medielandskap.

– Jeg har stor respekt for systemet vi har for selvjustis i journalistikken. Det er en interessant diskusjon om PFU går bredt nok ut i vurderingene sine, men jeg vil ikke være en dommer på det, sier hun.

Klassekampen skrev i går at Norsk Presseforbund vurderer å endre på vedtektene sine slik at bare medier som er medlemmer av en presseorganisasjon, kan klagebehandles av PFU. Det vil i dag utelukke alternative medier som Document og Resett.

I et intervju med Dagens Næringsliv i går sa kulturministeren at hun er redd for at flere nettsteder ikke omfattes av pressens etiske regelverk.

– Jeg håper Vær varsom-plakaten kan bli et kvalitetsstempel som norske borgere kan bruke som en veileder når de leter etter informasjon og nyheter på nettet, sier hun.

– Fungerer det ikke sånn i dag?

– Mye av det gamle regelverket blir utfordret av nye medieformer. Det er blitt lettere å se ut som om du er et seriøst medium med dagens teknologiske rammer, sier statsråden.

– Hva tenker du om framveksten av alternative medier som Document og Resett, som skriver at de følger Vær varsom-plakaten uten å være medlem av en presseorganisasjon?

– Det er nettsteder jeg ikke har behov for å drive noen reklame for, og som jeg kunne sagt mye om. Systemet for selvjustis som PFU har vært, har tjent norske medier godt. Det bør de utvikle videre, og de som påberoper seg den type kvalitet, bør også bevise at de ligger innenfor det.

Gard Steiro
Pressens selv­dømmeorgan PFU vil neppe kritisere norske mediers dekning av Giske- og Grande-sakene. Det er et problem, mener medieviter Paul Bjerke.

medier

Trakasseringsanklager mot Trond Giske og rykter om Trine Skei Grande er blant sakene som har preget norske medier mest den siste måneden.

Begge saker burde bli gjenstand for diskusjon i Pressens faglige utvalg (PFU), mener medieviter Paul Bjerke.

– Slik som PFU fungerer i dag, vil nok ikke de etablerte mediene kunne felles for dekningen av Trine Skei Grande-saken. Selv om mange oppfatter den som moralsk tvilsom, vil den nok være godt innenfor presseetikken, sier Bjerke, som er professor ved journalistutdanningen ved Høgskulen i Volda.

Bjerke leverte en doktoravhandling om presseetikk i 2009, etter å ha gjennomgått praksisen til PFU fra 2004 til 2007.

Han mener at utvalget har et for teknisk syn på presseetikk, og at det unngår å diskutere sentrale spørsmål som valg av vinkling og kilder, kravet til vesentlighet og hva som ligger innenfor pressens samfunnsoppdrag.

– PFU er en vokter av håndverksmessige krav. De er strenge på noen punkter, for eksempel når det gjelder omtale av barn, men lite strenge og konsekvente når det gjelder negativ omtale av voksne folk, sier han.

Fakta

Pressens faglige utvalg (PFU):

• PFU er pressens selv­dømmende organ, som vurderer klager mot medier for brudd på Vær varsom-plakaten – pressens etiske regelverk.

• Utvalget finansieres av Norsk Presseforbunds ­medlemmer.

• I dag kan i praksis alle medier klages inn til PFU, såfremt mediet selv samtykker til det.

• Norsk Presseforbund vurderer nå å gjøre om på vedtektene, slik at det bare er medlemmer av en presseorganisasjon som kan klages inn.

– Kan sno seg unna

Bjerke ønsker seg en prinsipiell diskusjon i utvalget av både Giske- og Grande-saken.

Tidligere redaktør for Bergensavisen Olav Terje Bergo ba i begynnelsen av januar Norsk Presseforbund om å vurdere medienes dekning av Giske-saken, men dette ble avvist.

PFU har også mottatt en klage på nettstedet Resetts dekning av Grande-saken, men klagen krever samtykke fra en berørt part for å bli behandlet.

– Det ville ha vært veldig interessant å drøfte bruken av anonyme kilder i Giske-saken. Det er ikke opplagt hva som ville blitt konklusjonen, sier Bjerke.

Han mener også at PFU kunne ha diskutert om det var riktig av mediene å slå opp Trine Skei Grande-saken. Professoren mener det er problematisk at PFU bare vurderer det han omtaler som håndverksmessige krav.

– Hvis man vet hvordan systemet fungerer, kan man alltid sno seg unna. Det er nesten alltid mulig å oppfylle tekniske krav, men da slipper man unna tunge og vanskelige etiske dilemmaer, sier han, og siterer forfatter Liza Marklunds romankarakter Annika Bengtzon:

– Presseetikk er utelukkende et spørsmål om å formulere seg på riktig måte.

I 2002 satte Norsk Presseforbund ned et utvalg under ledelse av medieforsker Svein Brurås for å granske den omfattende mediedekningen av Tore Tønne-saken i 2002.

Ap-politikeren var under etterforskning av Økokrim, og etter flere uker med mediekjør tok Tønne sitt eget liv. Brurås-utvalget kritiserte spesielt Dagbladet for at dekningen ble for overdimensjonert og personfokusert.

Men kritikk fra tilfeldig sammensatte utvalg veier ikke like tungt som uttalelser fra PFU, mener Paul Bjerke.

– Et sånt utvalg kan bidra til diskusjon, men det vil ikke endre den etablerte presseetikken. Etter 22. juli antydet PFUs leder at man kanskje burde uttale seg om den generelle, massive dekningen av Breivik. Jeg mener at pressen kunne hatt godt av å diskutere sånne saker, sier han.

– Hører ikke hjemme i PFU

Gard Steiro, sjefredaktør i VG, mener at det ikke bør være opp til PFU å diskutere dekningen av Giske- og Grande-sakene.

– PFUs oppgave er å sørge for at mediene forholder seg til Vær varsom-plakaten. Derfor er det helt avgjørende for tilliten til PFU at det er dette regelverket som er styrende, og at man ikke går inn i andre typer etiske diskusjoner, sier Steiro.

– Statistikken over fellelser viser jo at mediene ikke klarer å forholde seg til regelverket.

I fjor ble norske medier felt 66 ganger av PFU. Steiro reagerer på Bjerkes påstand om at mediene kan «sno seg unna» ved å forholde seg til håndverksmessige krav i Vær varsom-plakaten.

– Det er veldig rart dersom det å forholde seg til et regelverk skulle være å «sno seg unna», sier VG-sjefredaktøren.

– Bør PFU også gi rom for overordnede diskusjoner, der man ikke bare ser på konkrete brudd på Vær varsom-plakaten, men også tar de tyngre, etiske diskusjonene?

– Det er ikke alle diskusjoner som handler om pressens rolle i samfunnet som hører hjemme i PFU, så da må man diskutere i andre fora. Mediedekningen av varslersakene bør heller være en del av den store debatten i avisene, på tv, radio og sosiale medier. PFU skal og bør ikke være en overredaktør, sier han.

Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, hadde ikke anledning til å stille til intervju i går.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.
Lørdag 12. mai 2018
Norske elever vil få en fattigere undervisning hvis kommunene må betale for strømming av film og musikk på skolene, sier KS.
Fredag 11. mai 2018
Universitetets­rektor Svein Stølen, er kritisk til å skille ut universitetene fra staten. – Jeg har ingen tro på at foretaksmodellen vil gjøre oss mer selvstendige, sier han.
Onsdag 9. mai 2018
Dersom Dagbladet kommer inn i pressestøtteordningen, kan avisa komme til å stikke av med 33 millioner kroner av den samlede potten.
Tirsdag 8. mai 2018
I dag avgjør Stortinget om man fritt skal kunne strømme film og musikk i norske klasserom. Kunstnerne frykter et tap på minst 20 millioner kroner.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk