Hjemme i Canada

Researcheren20. januar 2018

GERD BJØRHOVDE

Ramsalt: Kaspar Colling Nielsens bok rommer mye kritikk av vår tid, men «Den danske borgerkrig» byr på lite revolusjonsromantikk.

Gamle penger

Ukas bokJonas Bals20. januar 2018

ADVARER: Kaspar Colling Nielsen beskriver en kommende borgerkrig. FOTO: CAPPELEN DAMM

For et drøyt tiår siden bodde jeg på Nørrebro i København. De siste ukene jeg bodde der befant bydelen seg i unntakstilstand: Etter at Ungdomshuset ble ryddet av politiet brøt det ut omfattende gatekamper, og hovedveien gjennom Nørrebro var lenge sperret med brennende barrikader. Da politiet gradvis gjenvant kontrollen, ble barrikadene erstattet av politisperringer og kontrollpunkter. Selv måtte jeg vise pass for å komme inn i kvartalet der jeg bodde. Det hele var over etter noen uker, men det var intenst og uvirkelig mens det sto på.

Fellesskap: Å vere representant for ei gruppe er ikkje alltid ei tvangstrøye. Det kan også vere retten til å vere den ein er – og stolt av det.

Representasjon og ære

KommentarMerete Røsvik20. januar 2018

Zeshan Shakars debutroman «Tante Ulrikkes vei» har skapt begeistring hos mange, og med rette: Det er ein særs god debut – kanskje rett og slett den store, norske innvandrarromanen vi har venta på? I det siste spørsmålet har Morgenbladet-kritikar Bernhard Ellefsen teke dissens, altså spørsmålet om det er ein heider å bli gitt denne nemninga: «Å representere er vel toppen av ufrihet», skreiv han 10. november i fjor. «Allerede fra første side viser Zeshan Shakar seg å ha et glødende ironisk forhold til innvandrerromanen som idé, og den tyngende oppgaven med å representere.»