Lørdag 20. januar 2018
PROVOSERT: – Saken om Trine Skei Grande burde fått leve og dø på den skamløse nettsida til Helge Lurås, sier Linn Stalsberg. FOTO: SIV DOLMEN
Nettstedet Resett har satt dagsorden med en sak der de tilbød en kilde betaling for å la seg intervjue:
Et tidsskille i mediene
Undersak

– Massivt brudd på presseetikken

I et intervju med VG fortalte den berørte mannen i Trine Skei Grande-saken at nettstedet Resett har tilbudt ham 400.000 kroner for et intervju.

– Dersom dette stemmer, er det et massivt brudd på presseetikken. Jeg tror ikke jeg har sett maken, sier Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Resett-redaktør Helge Lurås bekrefter tilbudet om betaling og sier at det var en anonym leser som ville legge penger på bordet for å få mannen i tale. Han vil ikke si hvor mye Resett tilbød og viser til en redegjørelse på sitt eget nettsted.

– Dere følger Vær Varsom-plakaten. Bryter ikke dette tilbudet med punktet om at pressen som hovedregel ikke skal betale for informasjon?

– Nei, det kan jeg ikke se. Det står «som hovedregel», sier Lurås.

Floberghagen er imidlertid klar på at Resetts pengetilbud ikke er et legitimt unntak.

– Unntaket er moderasjon ved honorerring av nyhetstips. Dette er ikke det. Jeg er glad for å si at Pressens Faglige Utvalg (PFU) ikke har hatt mange klager mot medier som kjøper informasjon på denne måten.

Hun viser til at sist PFU behandlet en liknende sak, var i 2010. Den gang ble Se og Hør felt for å ha betalt en kvinne for å fortelle om sitt forhold til prinsesse Madeleines forlovede. Floberghagen vil vente med å vurdere om hun vil bruke sin initiativrett til å bringe Resett-saken inn for PFU til etter neste styremøte.

Klassekampen har vært i kontakt med to av Resetts investorer. Både styremedlem og eier Monica Staff og aksjonær Jan Haudemann-Andersen sier at de ikke ønsker å blande seg inn i Resetts redaksjonelle avgjørelser.

Historien som har skapt forsider om Trine Skei Grande denne uka, skulle aldri blitt viderebragt i seriøse medier, mener forfatter Linn Stalsberg.

MEDIER

I flere år har den vært kjent i norske redaksjoner, den ti år gamle historien om en hendelse på en kornåker i Trøndelag, mellom en da 38 år gammel Trine Skei Grande og en 17 år gammel gutt.

Fram til tirsdag hadde konklusjonen om at dette var en ikke-sak for de etablerte mediene blitt stående. Men da Trine Skei Grande selv valgte å kommentere ryktene, nådde historien forsidene. Årsaken var at nettstedet Resett.no hadde valgt å viderebringe ryktene.

– Jeg mener denne historien burde fått leve og dø på den skamløse nettsida til Helge Lurås. Skal vi virkelig bruke ressurser på å rote rundt i politikeres private sexliv? At vi er kommet dit at politikeres pinlige og flaue opplevelser skal gå inn som forsidestoff i seriøse aviser, er en ny utvikling i Norge, sier journalist og samfunnsdebattant Linn Stalsberg.

Fakta

Grande-saken:

• Tirsdag publiserte VG og Aftenposten intervjuer med Venstre-leder Trine Skei Grande om sexrykter som har florert om henne.

• Ryktene hadde utgangspunkt i en hendelse på en fest i 2008 som involverte en da 17 år gammel gutt.

• Opphavet for rykteflommen var nettavisen Resett, som hevdet at Grande hadde presset seg på 17-åringen.

Kiss and tell

Stalsberg har bodd mange år i England og mener å kjenne igjen dynamikken i denne historien fra engelske tabloider. Der er denne typen saker en del av det vanlige, journalistiske segmentet, sier hun.

– I England har dette ført til at du har fått en type «kiss and tell»-journalistikk. Jeg har selv sett at folk som har hatt seg med en eller annen halvkjendis har kunnet heve en månedslønn for å fortelle om det i pressen.

– I denne saken er det Trine Skei Grande som selv ønsket å kommentere saken. Skulle hun ikke ha kommet til orde?

– Det å gå ut i dagspressen med kommentarer til sladderen på Resett, er det dårligste rådet hun kunne fått. Jeg skulle ønske de etablerte mediene kunne hatt en slags ryggmargsrefleks på at dette er en ikke-sak. Det er ikke begått noe lovbrudd og er heller ikke snakk om noe maktmisbruk, som metoo-bevegelsen i hovedsak har dreid seg om.

Et feilgrep å overse Resett

I Aftenposten skrev kulturredaktør Sarah Sørheim i går at historien om Grande og 17-åringen kan bli stående som et tidsskille, der en helt ny mediedynamikk viser seg med full kraft.

– Denne saken vil muligens bli stående som et tidsskille fordi det er første gang et medium som Resett på denne måten har satt dagsorden med en ikke-sak, eller fake news, om du vil. Det er en ny og bekymringsfull dynamikk.

– Burde de etablerte mediene holdt seg for gode for å omtale denne historien?

– Vi må nok innse at aktører som Resett er i ferd med å få en ganske sterk innflytelse over deler av norsk offentlig debatt, så jeg tror det vil være er feilgrep å overse det fullstendig. I stedet har jeg tro på å ta diskusjonen om denne formen for journalistikk og å vise hvorfor den er problematisk, sier Sørheim.

Polarisering av publikum

Medieforsker Gunn Enli mener at Grande-saken har flyttet grensa for hva de etablerte mediene skriver om våre folkevalgte.

– I norsk sammenheng har politikerskandalene hovedsakelig omfattet skatt, bygningsloven og byråkrati, mens det du gjør på det intime plan har blitt holdt utenom, sier Enli, som er professor ved Universitetet i Oslo og har forsket på politikerskandaler.

Enli påpeker at Grande-saken har ført til stor polarisering mellom de som stort sett forholder seg til tradisjonelle medier og de som forholder seg til alternative og sosiale medier og blogger.

– I denne polariseringen brukes mistilliten til etablerte medier for alt det er verdt. For at Resett skal få en funksjon, er de nødt til å sverte tradisjonelle medier og anklage dem for ikke å dekke viktige saker. Nå som saken er ute i andre medier, vil den funksjonen kanskje bli mindre, sier hun.

kultur@klassekampen.no

Fredag 25. mai 2018
Kulturpolitikerne liker dårlig at ­Cappelen Damms salgskanaler har en overvekt av titler fra eget forlag.
Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.
Lørdag 12. mai 2018
Norske elever vil få en fattigere undervisning hvis kommunene må betale for strømming av film og musikk på skolene, sier KS.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk