Fredag 19. januar 2018
REGELRYTTERI: Advokat i Lund & co., Per Andreas Bjørgan, mener at Esa leser EU-retten for teoretisk og prinsipiell når de problematiserer offentlig sektors skattefritak og konkursbeskyttelse.
Tidligere Esa-direktør går ut mot sin tidligere arbeidsgivers krav om oppsplitting av offentlig sektor:
Mener at Esa gjør juss-feil
Gjermund Mathisen
UENIG OM JUSSEN: Per Andreas Bjørgan mener det er uheldig å gjøre dyptgripende endringer av offentlig sektor på grunn av svært teoretisk forståelse av EU-retten.

offentlig sektor

Vår ferske næringsminister Torbjørn Røe Isaksen får innen kort tid overlevert en rapport med forslag til hvordan staten og norske kommuner bør omorganiseres for å sikre likere konkurransevilkår overfor private bedrifter.

Bakgrunnen er at EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa har stilt spørsmål om hvorvidt det at det offentlige ikke betaler skatt til seg selv eller kan gå konkurs gjør at private blir utkonkurrert og dermed at ordningene bryter med EU-reglene om ulovlig statsstøtte.

Isaksens mandat fra regjeringserklæringen er å «gjennomføre tiltak for å sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor, slik at flere private tjenestetilbydere i større grad kan bidra», men partner og advokat i Lund & co., Per Andreas Bjørgan, sier at ministeren ikke kan påberope seg å handle på vegne av Brussel når han gjennomfører endringene.

Bjørgan har tidligere vært direktør for konkurranse og statsstøtte i Esa og har på oppdrag fra LO gjennomført en juridisk vurdering av saken.

Det er når det offentlige utførerer tjenester som regnes som økonomisk aktivitet og som påvirker handelen i EUs indre marked, at dagens skattefritak og konkursbeskyttelse kan være i strid med EØS-avtalen.

Fakta

Like konkurranse­vilkår:

• Et utvalg nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet kommer innen kort tid med forslag til hvordan offentlig sektor bør omorganiseres for å hindre at private blir utkonkurrert.

• Bakgrunnen er at EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa har stilt spørsmål om det offentliges skattefritak og konkurs­beskyttelser er i strid med EUs statsstøtteregler.

• Løsningen kan komme til å bli at staten og kommune ikke kan tilby like mange tjenester i egenregi som i dag.

– Debatten er veldig preget av prinsipper. I EØS-avtalen er økonomisk aktivitet enhver tjeneste som leveres mot et vederlag i marked. Til og med når det ikke er betalt for tjenesten, kan det regnes som økonomisk aktivitet dersom tjenesten er av en slik karakter at den kunne ha blitt betalt. Men det er klart at dette bare er et utgangspunkt som vurderingen ikke skal begrenses til, og at regelverket skal anvendes i en politisk og faktisk virkelighet, sier han.

Bjørgan mener man må gjøre en realistisk vurdering av hva som er en grenseoverskridende økonomisk aktivitet og ikke uten grunn påføre kommunene og det offentlige å opprette en masse aksjeselskap for utleie av svømmehaller på kveldstid, snømåking, parkeringstjenester eller hva det må være.

Mener sakene er få

Esa forteller at de har mottatt relativt mange henvendelser om saker der tjenester levert i offentlig egenregi skal ha gått ut over private konkurrenter.

Sakene det vises til, gjelder fylkeskommunale tannleger i distriktet, sikkerhetskurs for elever i den offentlige skolen, et offentlig laboratorium i Trondheim, renovasjon, et kommunal idrettssenter i Vefsn i Nordland og sykehus sine apoteker og kjøkken.

Bjørgan mener ikke sakene tilsier at det offentliges skattefritak er et stort problem med tanke å skape effektive markeder.

– Esa viser til en sju–åtte saker, og ingen av disse er fra de tre–fire siste årene. Med tanke på at vi har 400 kommuner og avtalen har gjeldt i snart 25 år, virker problemet å være av ganske begrenset omfang, sier han.

Juristen advarer mot å gjøre forhastede endringer på grunn av en ubegrunnet frykt for å komme på kant med EØS-avtalen.

– Regjeringen er i ferd med å gå inn i en veldig stor sak uten å egentlig vite hva problemet er. Det er en uheldig tilnærming. Esa foreslår omfattende endringer av generelle ordninger, og om tilfellene er få, kan man heller vurdere mer målrettede ordninger, sier han.

Samtidig som problemet er lite, kan mulige løsninger føre til mye plunder, tror Bjørgan.

– På papiret kan det høres enkelt ut å skille all næringsvirksomhet ut i egne, separate aksjeselskaper. I praksis innebærer det masse heft og plunder. Noen skal styre selskapene, det skal leveres egne regnskap, og så må noen sette seg ned å lage nøye analyser om hva som er økonomisk aktivitet og ikke.

For kommunene kan det, ifølge Bjørgan, være ekstra vanskelig fordi man gjerne har en infrastruktur for å løse en offentlig oppgave, men så noe overskuddskapasitet som det er økonomisk rasjonalt å selge i et marked. Det er ganske komplisert å skille ut den overkapasiteten i et eget aksjeselskap, mener han.

– Det finnes for øvrig ingen støtte i EUs statsstøtteregelverk for at kommunal næringsvirksomhet skal måtte drives i egne selskaper som kan gå konkurs. Det såkalte konkursforbudet er ingen særnorsk regel. Så vidt jeg vet gjelder tilsvarende prinsipper i hele Europa, sier han.

Strider ikke med EU-retten

For at det offentliges konkursbeskyttelse og skattefritak skal regnes som ulovlig offentlig støtte, må tjenestene som tilbys potensielt kunne påvirke handelen over landegrensene.

Bjørgan sier terskelen for dette i nyere EU-kommisjonspraksis er betydelig hevet og at støtte til aktiviteter som hovedsakelig tilbys i et lokalt marked nå faller utenfor statsstøttedefinisjonen.

Bjørgans etterfølger som direktør for konkurranse og statsstøtte i Esa, Gjermund Mathisen, avviser at sakene de har fått bare gjelder småting.

– Vi har fått ganske mange meldinger og klager på at det offentlige driver omfattende næringsvirksomhet i direkte konkurranse med andre, men på helt andre vilkår enn det de private har, sier han.

Gir ikke fullt bilde

Mathisen understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag og ikke ønsker å gå i polemikk mot Bjørgans notat.

Han sier sakene som er referert i korrespondansen med norske myndigheter ikke gir det fulle bildet av omfanget.

– Ja, vi har mottatt flere henvendelser, men en del har bedt oss om å ikke gå ut med deres identitet, og det er vi forpliktet til å følge, sier han.

Esa-direktøren sier det er et spenn fra mindre saker som om treningssenteret i Vefsn til store og viktige økonomiske sektorer som renovasjon.

Mathisen understreker at de ikke har foreslått at all næringsvirksomhet som skjer i den offentlige skal skilles ut i egne selskaper og at det kun gjelder når det skjer av et viss omfang slik at det kan på­virke handel og investeringer over landegrensene.

– Det er kanskje ikke så lett å forestille seg at kommunale svømmehaller kan ha samhandlingspåvirkning, men noen kommuner investerer flere hundre millioner i nye flerbruksanlegg og som er godt tilgjengelig for turister.

stiann@klassekampen.no

Onsdag 31. januar 2018
SUGERØR: Regjeringen pålegger norske sjøfolk å betale 500 kroner mer i skatt i måneden. Det utløser økt støtte til ­norske redere med 28 millioner kroner.
Fredag 19. januar 2018
UENIG OM JUSSEN: Per Andreas Bjørgan mener det er uheldig å gjøre dyptgripende endringer av offentlig sektor på grunn av svært teoretisk forståelse av EU-retten.
Tirsdag 9. januar 2018
UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.
Fredag 5. januar 2018
PRESSER PÅ: Etter press fra Esa vurderer regjeringen å lage regler om at offentlige tjenester må skilles ut i egne selskap. Barne­hager og treningsanlegg kan være utsatt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk