Fredag 19. januar 2018
USA-STØTTET: Amerikanske spesialstyrker trener og forsyner Syrias demokratiske styrker (SDF) hvor kurdermilitsene YPG/YPJ er en viktig del, til Tyrkias store misnøye. Her en kurdisk SDF-soldat etter bekjempelsen av IS i byen Raqqa i oktober i fjor.FOTO: BULENT KILIC, AFP/NTB SCANPIX
USAs utenriksminister Rex Tillerson bekrefter varig militært nærvær i Syria:
Tillerson befester fronten
Undersak

Klassisk strategi

USAs militærpolitiske strategi vender tilbake til det normale, og Pentagon er svært fornøyd med at president Donald Trump har fulgt opp valgløftene og sitt første budsjett med «den største militære oppbyggingen i USAs historie».

Da Trump la fram sin nasjonale sikkerhetsstrategi 18. desember i fjor, betegnet han Russland og Kina som «revisjonsiststater» og pekte ut Kina som USAs hovedrival. Onsdag rettet han hovedskytset mot Russland med hensyn til Korea.

– Det Kina hjelper oss med, slår Russland hull på, hevdet Trump overfor nyhetsbyrået Reuters.

Pentagon følger opp i sitt første nasjonale strategidokument på fire år med å foreslå skarpere skyts mot Russland og Kina, melder avisa The Financial Times. Deler av dokumentet vil bli lagt fram i dag av forsvarsminister Jim Mattis. Mesteparten forblir hemmelig.

Avisas kilde avslører at Pentagon har vært bekymret for at Trumps opptreden i internasjonale saker undergraver USAs militære posisjon. Forsvarsdepartementet peker på at Russlands og Kinas militære tiltak er rettet mot å svekke USA.

I går meldte en kilde i det russiske militær-industrielle komplekset til nyhetsbyrået Tass at Russland har startet leveringen av rakettsystemet S-400 til Kina i henhold til kontrakten fra 2014.

Pentagon peker på Kinas utvikling av hypersonisk fly for å avskjære USAs enorme hangarskipgrupper som dominerer Stillehavet.

Pentagon-dokumentet markerer om ikke slutten på «krigen mot terrorisme», så en markant nyopptegning av USAs klassiske fiendebilde, sterkere enn noen gang siden Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 og sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinskis oppstilling av «The Grand Chessboard» i 1997 for USAs innrykk i den eurasiatiske korridoren. Etter invasjonen i Irak i 2003 har USA mistet grepet om Pax Americana for Midtøsten, og hegemoniet blir utfordret i Asia.

USA må konsentrere seg om større konvensjonelle konflikter og modernisere sine styrker, mener Pentagon.

FRONTER: USA akter å bli i Syria på ubestemt tid som en «motvekt» til regimet til Bashar al-Assad.

Syria

Mens offensiven mot al-Qa’ida-allierte Hayat Tahrir ash-Sham og andre jihadistgrupper pågår med full styrke i Idlib-provinsen, signaliserer utenriksminister Rex Tillerson at USA vil bli i Syria militært.

Samtidig fikk tyrkiske sikkerhetsstyrker som er utplassert ved grensa til Syria, i går ordre om å forberede mulig inntog i den kurdiskkontrollerte Afrin-regionen i Syria, skriver NTB.

Ifølge Tillerson er USAs strategi å hindre at Den islamske staten (IS) får nytt fotfeste, og bidra til å stabilisere situasjonen slik at det syriske folket får fjernet president Bashar al-Assad. De vil også demme opp for iransk innflytelse.

Fakta

USA i Syria:

• Utenriksminister Rex Tillerson bekrefter at USA blir stående i Syria på «ubestemt tid», for å drive grensesikkerhet, ifølge Ryan Dillon, talsmann for USA-alliansen.

• Det «representerer et grovt brudd på folkeretten og er en aggresjon mot vår nasjonale suverenitet», svartet det syriske utenriksdepartement.

• USA skal trene 30.000 soldater, hvorav halvparten er fra Syrias demokratiske styrker (SDF) med kurdiske enheter.

• Syria har om lag to millioner kurdere, de fleste bor nordøst i landet, mot grensa til Tyrkia. De sluttet seg tidlig til opprøret mot president Bashar al-Assad.

Oppdrag uten sluttdato

USA blir i Syria på ubestemt tid, varsler Tillerson

– Å trekke tilbake den amerikanske styrken nå vil styrke Assads posisjon og gi ham mulighet til å fortsette den brutale behandlingen av sitt eget folk, sa Tillerson i en tale på Stanford University onsdag.

Det indikerer at USA fastholder sine to opprinnelige mål for CIAs og USAs regionale alliertes bevæpning av jihadister og USA-alliansens militære inngrep da IS var i ferd med å nedkjempe kurderne i Kobane.

USA-trente styrker

Tillerson avkreftet at USA bygger opp grensestyrker mot Tyrkia i Den demokratiske føderasjonen Nord-Syria som omfatter det kurdiske området Rojava (Vest-Kurdistan) som strekker seg til enklaven Afrin i Aleppo-provinsen nordvest i Syria.

Amerikanske spesialstyrker trener, forsyner og rådgir Syrias demokratiske styrker (SDF). Her har kurdermilitsene YPG/YPJ utgjort den sterkest kraften mot IS, inntil Assad-hæren inntok byen og oljeprovinsen Deir az-Zur i øst og det meste av grenseområdene mot Irak.

Tyrkia misliker at Nato-allierte USA har alliert seg med den kurdiske YPG-militsen i Syria.

USA og vestlige allierte sitter på deeskaleringssonen rundt garnisonsbyen al-Tanf på treriksgrensa mellom Syria, Jordan og Irak, ifølge flere rapporter og norske soldater.

Pentagon melder at USA vil trene 30.000 soldater i føderasjonen Nord-Syria, hvorav halvparten er fra SDF. USA sier dette ikke dreier seg om en ny hær.

Kurdiske Demokratiske enhetsparti (PYD) avviser at de vil avsette Assad-regimet med makt. YPG/YPJ vil forsvare føderasjonen om Assad-styrkene angriper.

– Dette er ikke en «hær» eller konvensjonell grensevaktstyrke. Disse sikkerhetsstyrkenes oppdrag er å forhindre IS-krigere fra å flykte fra Syria, og å øke sikkerheten i frigjorte områder, heter det i Pentagon-uttalelsen.

Tyrkia noterer seg Tillersons og Pentagons avgrensinger, men sier de vil fortsatt være på vakt mot «enhver formasjon som truer våre grenser», ifølge justisminister Abdulhamit Gül.

Nye og gamle allierte

Mandag truet president Recep Tayyip Erdogan med å «kvele» den USA-trente styrken «før den er født» og innta Afrin.

Tyrkia forsterket sin militære intervensjon «Operasjon Eufrats skjold» fra august 2016. Den førte til trefninger med SDF så seint som i mars i fjor, med innrykk i Idlib-provinsen under deeskaleringsavtalen med Russland og Iran. Siktet var rettet mot den kurdiske kantonen Afrin.

Tyrkia er på kant med Russland med hensyn til offensiven i Idlib. Forrige uke ba Ankara Russland og Iran om å stanse offensiven, og truet med å rykke inn i Nord-Idlib som grenser til Tyrkia, ifølge AFP. Offensiven rammer grupper som Tyrkia støtter, og bryter avtalen om nedtrappingssoner, mener Tyrkia.

peterm@klassekampen.no

Fredag 25. mai 2018
KNAPT: Marginene er hårfine foran dagens folkeavstemning om Irlands abortforbud. De som vil heve forbudet, leder på målinger, men 20 prosent har ennå ikke bestemt seg.
Torsdag 24. mai 2018
UFRED: Før søndagens valg slår menneskerettighetsaktivist Erika Gomez alarm om forfølgelse av aktivister og en skjør fredsavtale under press.
Onsdag 23. mai 2018
ILLE: Taliban øker kontrollen i Afghanistan og trapper opp selvmordsangrep. – Redselen blant folk øker, sier seniorforsker Arne Strand, som selv har følt frykten på kroppen.
Lørdag 19. mai 2018
SNUDDE: Populismeforsker Cas Mudde er EU-skeptikeren som i dag mener EU-integrasjonen er pent nødt til å øke.
Fredag 18. mai 2018
PRESS: Mens Trump overkjørte sine allierte og skrotet atomavtalen med Iran i forrige uke, ser det ut til at haukene i hans administrasjon saboterer forhandlingene med Nord-Korea før de har begynt.
Onsdag 16. mai 2018
SKYLD: Israels drap på palestinske demonstranter er Hamas’ skyld, mener USA, som blokkerte et forslag om en FN-gransking av massakren.
Tirsdag 15. mai 2018
MØRK DAG: Mens Israel feiret åpningen av USAs ambassade i Jerusalem, skal minst 40 palestinerne ha blitt drept i protester på Gazastripen. – Deres kuler skremmer oss ikke, sier flyktningen Om Ashraf (70).
Mandag 14. mai 2018
BRUSSEL-PLAN: EU frykter Jeremy Corbyns sosialisme så mye at de lage en brexit-avtale som hindrer venstrepolitikken han kjemper for.
Lørdag 12. mai 2018
NY KRAFT: Konservative i Iran og krigshaukene i USA jubler over Donald Trumps atomavtalebrudd. Nå ligger Iran-avtalens framtid i europeiske regjeringskontor og styrerom.
Fredag 11. mai 2018
KRIGSFARE: Konflikten mellom Israel og Iran i Syria har eskalert kraftig etter at USA trakk seg fra atomavtalen. Flere frykter at USA nå vil angripe Iran.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk