Torsdag 18. januar 2018
NYE TAKTER: At ryktene om Trine Skei Grande blir førstesideoppslag, er en følge av både #metoo-kampanjen og en mer kompleks medievirkelighet, mener medieviter Gunn Enli.
Alternative og sosiale medier legger press på de etablerte mediene i ryktesaker, sier medieviter:
Med rykter på forsida
Undersak

– Snyl-ting på #metoo

Hendelsen som involverer Trine Skei Grande i 2008 har versert på ryktenivå blant journalister og på sosiale medier i flere år. Mens andre aviser ikke har funnet noen grunn til å omtale saken, valgte et alternativt nyhetsnettsted for to uker siden å publisere sine angivelige funn.

Det førte til at nett­avisa gikk rett til topps på oversikten over landets mest delte nettsteder, viser tall fra analysetjenesten Storyboard.

Medieforsker Sigurd Allern mener publiseringen er presse­etisk betenkelig.

– Dette er et eksempel på hvordan noen medier prøver å oppløse grensene for det som har offentlig interesse og det personlige og private. I dette tilfellet foreligger det ikke noen form for klagesaker, det handler ikke engang om hypotetisk noe ulovlig som skal ha foregått. Påstandene kan heller ikke knyttes til en politisk kontekst, som at det skulle ha foregått under et landsmøte hvor noen har utnyttet sin maktposisjon, sier Allern.

– Det som står igjen, er at dette nettstedet prøver å utnytte en episode i Grandes privatliv og få andre medier interessert i å skrive om det. Jeg oppfatter dette som en ren snylting på #metoo-kampanjen, sier han.

Redaktøren av nettavisa svarte ikke på spørsmål fra Klassekampen i går.

Espen Egil Hansen
Aftenposten og VG viet i går forsidene til en sak basert på rykter om Venstre-leder Trine Skei Grande. – Noe nytt, mener medieviter Gunn Enli.

medier

«Jeg er ingen overgriper», kunne vi lese på forsida av Aftenposten i går.

Sitatet tilhører Venstre-leder Trine Skei Grande, som på denne måten imøtegår en hendelse fra 2008 som har skapt en rykteflom i sosiale medier.

Samme dag som det ble kjent at Grande var utpekt som ny kulturminister, valgte både Aftenposten og VG å omtale ryktene i intervjuer med Grande, uten å gå nærmere inn på detaljer.

Medieforsker Gunn Enli mener det er noe nytt at rykter om politikere omtales i tradisjonelle medier på denne måten.

– Rykter har alltid vært en del av journalistikken, men det har vært veldig restriktivt hvordan man omtaler dem. At denne saken nå blir førstesideoppslag, er en følge av både #metoo-kampanjen og at medievirkeligheten er mer kompleks. Alternative og sosiale medier legger stort press på slike saker, og det er veldig vanskelig å opprettholde de samme redaksjonelle standardene som før, sier Enli, som er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Fakta

Rykter i mediene:

• Aftenposten og VG trykket i går intervjuer med Venstre-leder Trine Skei Grande med utgangspunkt i rykter som har gått om politikeren.

• Ryktene har utgangspunkt i en hendelse fra 2008.

• Historien har versert i sosiale medier og på et alternativt nyhetsnettsted.

– Opptrer ikke i et vakuum

Enli har blant annet forsket på politikerskandaler. Hun mener at slike skandaler får enn helt annen behandling av mediene enn før.

– Det kommer fram tilleggsopplysninger i alternative medier, sakene deles raskt, og medietrykket blir mer massivt. De etablerte mediene er under press ettersom alle kan publisere og være kommentatorer. Det kan bidra til at vi ser en endring i hvordan de forholder seg til slike saker.

– Aftenpostens redaktør sier at hovedbegrunnelsen for at de trykker intervjuet med Grande, er at hun selv velger å kommentere saken?

– Jeg er usikker på om det er en god begrunnelse. Aftenposten opptrer ikke i et vakuum, men forholder seg også til interessen som er skapt gjennom sosiale medier. Selve intervjuet og den journalistiske vinklingen var heller ikke initiert av Grande selv, men av Aftenposten, sier hun.

VG og Aftenpostens omtale av rykteflommen mot Grande får også kritikk fra ekspert i presseetikk, Gunnar Bodahl-Johansen. Han mener de to avisene bærer vann til rykteflommen ved å spre ryktene til en videre krets enn dem som ferdes på sosiale medier.

«Reportasjer som etterlater seg flere spørsmål enn svar, er dessuten dårlig journalistikk. Særlig i saker av en slik karakter vi nå ser, er det viktig med et høyt presisjonsnivå», kommenterer Bodahl-Johansen.

Han mener de to avisene svikter et av pressens viktigste etiske bud, at man alltid må sjekke sannhetsgehalten i alvorlige påstander.

«Som lesere bør vi kunne forlange av landets to største aviser at de bringer klarhet i hva som har skjedd, hvis saken har offentlig interesse. Det krever mer enn å snakke med Trine Skei Grande eller gjøre et forsøk på å få den involverte mannen i tale», skriver Bodahl-Johansen.

Har omtalt rykter før

Aftenposten trykket i går redaktør Espen Egil Hansens redegjørelse om hvorfor de omtaler ryktene om Grande. Avisa har kjent til historien det dreier seg om, men ikke funnet grunn til å omtale den.

– Vår hovedregel er at det må være relevant og dokumenterbart når vi velger å skrive om noe, sier Hansen.

– Det vesentlige momentet for at vi omtaler den nå, er at Grande selv kommenterer den, og at det har vært tema mellom statsministeren og henne.

VG-redaktør Gard Steiro sier at det ikke er enestående at avisa omtaler saker som befinner seg på et ryktenivå.

– Det har vært andre politikere som har vært utsatt for liknende, som da Jens Stoltenberg gikk ut i pressen og dementerte visse rykter om ham, sier han.

– I den nye medievirkeligheten har vi fått ulike typer nettsteder og sosiale medier som har et helt annet syn på god publiseringsskikk. De kan likevel sette en form for agenda som blir en utfordring for oss. Da er det avgjørende at vi holder på våre journalistiske arbeidsmetoder og krav til presseetikk.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 18. januar 2018 kl. 13.32
Onsdag 26. september 2018
Papirutgaver inngår i 89 prosent av opplaget til mindre lokalaviser, viser ferske tall. Medie­forening advarer mot å «kutte brutalt» i post­ombæringen.
Mandag 24. september 2018
Arbeiderpartiet støtter Postens ønske om å halvere antall postdager. Men verken partiet eller kulturminister Trine Skei Grande (V) har noen klar løsning for avisene.
Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk