Onsdag 17. januar 2018
PASSIVT MEDLEM: Tore Renberg blir «nervøs» av Forfatterforeningens laugsmentalitet. – Jeg vet at det er flere som har det sånn, sier han. FOTO: SIV DOLMEN
Flere profilerte forfattere tar til motmæle mot det de mener er en elitistisk inntakspraksis i Forfatterforeningen:
– Jeg fylles med ubehag
Undersak

Trude Marstein

– Bør Forfatterforeningen bevare laugs­prinsippet?

– Jeg går ut fra at du med laugsprinsippet mener om vi bør bevare opptakskriterier, og det mener jeg vi bør. Fordi «forfatter» er en ubeskyttet tittel, og antall medlemmer vil kunne bli bortimot grenseløst dersom den blir åpen – alle som har gitt ut en bok på eget forlag eller skrevet et leserinnlegg i avisa, kan kalle seg forfatter. Andre yrkesgrupper har kriterier for hvem som kan kalle seg for eksempel rørlegger eller lege. Diskusjonen om hvorvidt opptakskriteriene er for strenge eller ikke, kan gjerne tas igjen og igjen. Jeg mener det er viktig at det er rom for å vurdere og diskutere litterær kvalitet; hva er godt og hva er dårlig, og hvorfor. Forfatterforeningen skal jobbe vel så mye for litteraturen som for forfatterne.

Pedro Carmona-Alvarez

– Bør Forfatterforeningen bevare laugsprinsippet?

– Nei. Jeg reagerer helt instinktivt på det der. Det er et eller annet med respekten for det skrivende mennesket og at man setter en post-it-lapp på et forfatterskap. På meg virker det stigmatiserende og ekskluderende. Jeg forstår argumentet om at man må ha en viss kvalitetsvurdering, og jeg mener ikke at alle som gir ut bøker på egne forlag, må få komme inn. Men forfattere som lever av å skrive krim og serielitteratur er folk som lever av å skrive, og de bør få stille på like fot med de smaleste av våre poeter.

– Sikrer ikke silingen at Foreningen snakker utad med større tyngde?

– Jeg kjøper ikke begrepet, «tyngde», som om tyngde er bedre enn letthet. Det er en modernistisk gammel sko og en metaforisk basert måte å dele opp verden i estetiske sjablonger på.

Frode Grytten

– Bør Forfatterforeningen bevare laugs­prinsippet?

– Ja, det mener jeg. Det er riktig at det er sånn – for litteraturen sin del. Vi som er forfattere får heller ta utfordringen og skrive bøker som er gode nok til at vi blir tatt opp som medlemmer. Jeg mener også det er en god del misforståelser ute og går i debatten og de journalistiske sakene om dette, med mytologisering og anekdotisk materiale. Vi har et system som fungerer godt.

SKUFFET: Endre Ruset reagerer på at kollegaen Ted M. Granlund ikke får bli medlem i Forfatterforeningen. FOTO: HEIDI FURRE
Tore Renberg har aldri deltatt på møter i Forfatter­foreningen. Poet Endre Ruset meldte seg ut i protest. Debatten om medlemskriteriene i forfatternes organisasjon fortsetter.

BØKER

– Noen i Forfatterforeningen vil kanskje si: «Jaså, Tore Renberg? Skal han mene noe om medlemskriterier? Han har aldri deltatt på ett eneste møte i Forfatterforeningen», sier forfatter Tore Renberg på telefon fra Stavanger.

– Har du ikke det?

– Nei. Jeg er medlem, men har ikke deltatt på noen møter. For dette systemet, med laug og et sett kvalitetskriterier, gjør meg nervøs. Jeg fylles med ubehag. Jeg vet at det er flere som har det sånn.

Fakta

Strid om opptakskrav:

• Lørdag var det stiftelsesmøte for Norske forfattere, som i motsetning til Den norske Forfatterforening (DnF) ikke skal ha opptakskrav.

• Flere forfattere, blant dem Toril Brekke, May Grethe Lerum og Torgrim Eggen, mener DnF bør se sitt snitt til å lempe på kriteriene for medlemskap.

– Elitistisk litteratursyn

Den nye foreningen Norske Forfattere, som ble stiftet under et møte på Litteraturhuset sist lørdag, har igjen satt fart på debatten om Forfatterforeningens inntakspraksis.

Medlemskap i Den norske Forfatterforening (DnF), som organiserer 650 skjønnlitterære forfattere, avgjøres ved skjønn. Det er organisasjonens litterære råd som har fått oppgaven med å sile medlemskapssøknadene, og som Klassekampen nylig skrev om, har det også hendt at kritikerroste forfattere har fått avslag fra DnF.

Selv har Renberg aldri deltatt i rundene med debatt om inntakspraksis, men nå tar han bladet fra munnen.

– Vi er mange, også på innsida av organisasjonen, som tenker annerledes. Det mener jeg må komme fram, sier han.

– Jeg synes dagens praksis i DnF vitner om et elitistisk litteratursyn. Det er problematisk å hevde at en liten gruppe mennesker skal avgjøre hvem som får være med i en forening som først og fremst skal jobbe med avtaleverk, rettigheter, rammevilkår og en forfatters praktiske liv.

Renberg mener DnF bør se til Dramatikerforbundets medlemskapskriterier.

– De forholder seg til om en dramatiker har fått oppført stykker og blander seg ikke inn i det kompliserte kvalitetsbegrepet.

– Er det ikke viktig at kvalitet kommer foran kommersielle hensyn når DnF skal representere litteraturen utad?

– Det er ikke Forfatterforeningen som skal jobbe for kvaliteten på litteraturen. Det er det forfatterne og forlagene som skal gjøre, sier Renberg.

Etterlyser raushet

Også forfatter Olaug Nilssen har fulgt debatten om Forfatterforeningens inntakspraksis. Hun etterlyser en mer demokratisk utgangsposisjon for medlemmene og sier at forfattere bør stille på like fot i foreningen.

Hun ønsker seg både krim- og underholdningsforfattere og sakprosaforfattere på innsiden av foreningen.

– Jeg mener vi har felles interesser og at det bør veie tyngst. Laugstankegangen beskytter de smale, gode forfatterne, men jeg tror det er mulig å finne andre måter å gi dem beskyttelse på – for eksempel gjennom stipendutdelingene, sier Nilssen.

– Jeg synes ikke den gode litteraturens behov for beskyttelse er et argument for at Forfatterforeningen ikke skal være raus med andre forfattere som søker medlemskap. Vi trenger alle slags bøker, også bøker med en annen misjon.

– Er det ikke en fare for utvanning hvis man åpner opp?

– Jeg ser jo at foreningen må ha noen begrensninger på inntak, men de må være videre enn de er i dag. Jeg har jobbet i Norsk forfattersentrum i mange år, og der er medlems­kriteriene mer formelle.

Meldte seg ut i protest

– Det var sikkert ikke bare lurt å gjøre dette. Men jeg kan ikke si annet enn at jeg handlet i en slags affekt, sier poet og kritiker Endre Ruset.

Etter over ti år som medlem av Norsk forfatterforening meldte han seg ut i fjor. Utmeldingen kom som en direkte reaksjon på at kollegaen og vennen Ted M. Granlund fikk avslag på sin søknad om medlemskap.

Men avslaget av Granlund illustrerer et større problem, mener Ruset.

– Ted Granlund er en av disse ildsjelene, en som blør for litteraturen. Han kommer fra et sted og et miljø der ingenting skulle tilsi at han skulle bli forfatter. Er foreningen tjent med å holde sånne som ham utenfor, eller sånne som Joanna Rzadkowska? Etter min mening trenger foreningen de unge, annerledestenkende poetene like mye som de trenger foreningen. Dersom du også får disse folka mot deg, i en situasjon der litteraturen er presset fra før av, er du inne på en farlig vei.

Granlund, som er fra Løten i Hedmark, har utgitt fem bøker på eget forlag. Fire av dem er kjøpt inn av Kulturrådet – en unik bragd for en forfatter som gir ut selv, mener Ruset.

Han mener Det litterære råd bør vise raushet ved inntak av nye medlemmer.

– I stedet får vi sånne uttalelser som Ole Robert Sunde kom med i Klassekampen nylig, der han sier han synes det er helt fint at folk som ikke kan skrive, starter sin egen forening. Det er en uttalelse som er hinsides arrogant. Litteraturen er i utvikling. Jeg mener foreningen må ta debatten om sitt eget kvalitetsbegrep og om disse tingene, og at det haster.

– Men hvis du mener dette, bør du ikke heller beholde medlemskapet, så du kan påvirke foreningen innenfra?

– Jo, sikkert. Men jeg vet heller ikke hvor fruktbar den er, den pene og pyntelige debatten som pågår på innsida. Det kan tenkes at det er bra for foreningen med et press utenfra.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Lørdag 26. mai 2018
EU-domstolen slår fast at alle EU- og EØS-land står fritt til å skattlegge Netflix og andre strømmeselskaper. I Norge kan en strømme­avgift gi nærmere 100 millioner kroner årlig.
Fredag 25. mai 2018
Kulturpolitikerne liker dårlig at ­Cappelen Damms salgskanaler har en overvekt av titler fra eget forlag.
Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk