Onsdag 17. januar 2018
PASSIVT MEDLEM: Tore Renberg blir «nervøs» av Forfatterforeningens laugsmentalitet. – Jeg vet at det er flere som har det sånn, sier han. FOTO: SIV DOLMEN
Flere profilerte forfattere tar til motmæle mot det de mener er en elitistisk inntakspraksis i Forfatterforeningen:
– Jeg fylles med ubehag
Undersak

Trude Marstein

– Bør Forfatterforeningen bevare laugs­prinsippet?

– Jeg går ut fra at du med laugsprinsippet mener om vi bør bevare opptakskriterier, og det mener jeg vi bør. Fordi «forfatter» er en ubeskyttet tittel, og antall medlemmer vil kunne bli bortimot grenseløst dersom den blir åpen – alle som har gitt ut en bok på eget forlag eller skrevet et leserinnlegg i avisa, kan kalle seg forfatter. Andre yrkesgrupper har kriterier for hvem som kan kalle seg for eksempel rørlegger eller lege. Diskusjonen om hvorvidt opptakskriteriene er for strenge eller ikke, kan gjerne tas igjen og igjen. Jeg mener det er viktig at det er rom for å vurdere og diskutere litterær kvalitet; hva er godt og hva er dårlig, og hvorfor. Forfatterforeningen skal jobbe vel så mye for litteraturen som for forfatterne.

Pedro Carmona-Alvarez

– Bør Forfatterforeningen bevare laugsprinsippet?

– Nei. Jeg reagerer helt instinktivt på det der. Det er et eller annet med respekten for det skrivende mennesket og at man setter en post-it-lapp på et forfatterskap. På meg virker det stigmatiserende og ekskluderende. Jeg forstår argumentet om at man må ha en viss kvalitetsvurdering, og jeg mener ikke at alle som gir ut bøker på egne forlag, må få komme inn. Men forfattere som lever av å skrive krim og serielitteratur er folk som lever av å skrive, og de bør få stille på like fot med de smaleste av våre poeter.

– Sikrer ikke silingen at Foreningen snakker utad med større tyngde?

– Jeg kjøper ikke begrepet, «tyngde», som om tyngde er bedre enn letthet. Det er en modernistisk gammel sko og en metaforisk basert måte å dele opp verden i estetiske sjablonger på.

Frode Grytten

– Bør Forfatterforeningen bevare laugs­prinsippet?

– Ja, det mener jeg. Det er riktig at det er sånn – for litteraturen sin del. Vi som er forfattere får heller ta utfordringen og skrive bøker som er gode nok til at vi blir tatt opp som medlemmer. Jeg mener også det er en god del misforståelser ute og går i debatten og de journalistiske sakene om dette, med mytologisering og anekdotisk materiale. Vi har et system som fungerer godt.

SKUFFET: Endre Ruset reagerer på at kollegaen Ted M. Granlund ikke får bli medlem i Forfatterforeningen. FOTO: HEIDI FURRE
Tore Renberg har aldri deltatt på møter i Forfatter­foreningen. Poet Endre Ruset meldte seg ut i protest. Debatten om medlemskriteriene i forfatternes organisasjon fortsetter.

BØKER

– Noen i Forfatterforeningen vil kanskje si: «Jaså, Tore Renberg? Skal han mene noe om medlemskriterier? Han har aldri deltatt på ett eneste møte i Forfatterforeningen», sier forfatter Tore Renberg på telefon fra Stavanger.

– Har du ikke det?

– Nei. Jeg er medlem, men har ikke deltatt på noen møter. For dette systemet, med laug og et sett kvalitetskriterier, gjør meg nervøs. Jeg fylles med ubehag. Jeg vet at det er flere som har det sånn.

Fakta

Strid om opptakskrav:

• Lørdag var det stiftelsesmøte for Norske forfattere, som i motsetning til Den norske Forfatterforening (DnF) ikke skal ha opptakskrav.

• Flere forfattere, blant dem Toril Brekke, May Grethe Lerum og Torgrim Eggen, mener DnF bør se sitt snitt til å lempe på kriteriene for medlemskap.

– Elitistisk litteratursyn

Den nye foreningen Norske Forfattere, som ble stiftet under et møte på Litteraturhuset sist lørdag, har igjen satt fart på debatten om Forfatterforeningens inntakspraksis.

Medlemskap i Den norske Forfatterforening (DnF), som organiserer 650 skjønnlitterære forfattere, avgjøres ved skjønn. Det er organisasjonens litterære råd som har fått oppgaven med å sile medlemskapssøknadene, og som Klassekampen nylig skrev om, har det også hendt at kritikerroste forfattere har fått avslag fra DnF.

Selv har Renberg aldri deltatt i rundene med debatt om inntakspraksis, men nå tar han bladet fra munnen.

– Vi er mange, også på innsida av organisasjonen, som tenker annerledes. Det mener jeg må komme fram, sier han.

– Jeg synes dagens praksis i DnF vitner om et elitistisk litteratursyn. Det er problematisk å hevde at en liten gruppe mennesker skal avgjøre hvem som får være med i en forening som først og fremst skal jobbe med avtaleverk, rettigheter, rammevilkår og en forfatters praktiske liv.

Renberg mener DnF bør se til Dramatikerforbundets medlemskapskriterier.

– De forholder seg til om en dramatiker har fått oppført stykker og blander seg ikke inn i det kompliserte kvalitetsbegrepet.

– Er det ikke viktig at kvalitet kommer foran kommersielle hensyn når DnF skal representere litteraturen utad?

– Det er ikke Forfatterforeningen som skal jobbe for kvaliteten på litteraturen. Det er det forfatterne og forlagene som skal gjøre, sier Renberg.

Etterlyser raushet

Også forfatter Olaug Nilssen har fulgt debatten om Forfatterforeningens inntakspraksis. Hun etterlyser en mer demokratisk utgangsposisjon for medlemmene og sier at forfattere bør stille på like fot i foreningen.

Hun ønsker seg både krim- og underholdningsforfattere og sakprosaforfattere på innsiden av foreningen.

– Jeg mener vi har felles interesser og at det bør veie tyngst. Laugstankegangen beskytter de smale, gode forfatterne, men jeg tror det er mulig å finne andre måter å gi dem beskyttelse på – for eksempel gjennom stipendutdelingene, sier Nilssen.

– Jeg synes ikke den gode litteraturens behov for beskyttelse er et argument for at Forfatterforeningen ikke skal være raus med andre forfattere som søker medlemskap. Vi trenger alle slags bøker, også bøker med en annen misjon.

– Er det ikke en fare for utvanning hvis man åpner opp?

– Jeg ser jo at foreningen må ha noen begrensninger på inntak, men de må være videre enn de er i dag. Jeg har jobbet i Norsk forfattersentrum i mange år, og der er medlems­kriteriene mer formelle.

Meldte seg ut i protest

– Det var sikkert ikke bare lurt å gjøre dette. Men jeg kan ikke si annet enn at jeg handlet i en slags affekt, sier poet og kritiker Endre Ruset.

Etter over ti år som medlem av Norsk forfatterforening meldte han seg ut i fjor. Utmeldingen kom som en direkte reaksjon på at kollegaen og vennen Ted M. Granlund fikk avslag på sin søknad om medlemskap.

Men avslaget av Granlund illustrerer et større problem, mener Ruset.

– Ted Granlund er en av disse ildsjelene, en som blør for litteraturen. Han kommer fra et sted og et miljø der ingenting skulle tilsi at han skulle bli forfatter. Er foreningen tjent med å holde sånne som ham utenfor, eller sånne som Joanna Rzadkowska? Etter min mening trenger foreningen de unge, annerledestenkende poetene like mye som de trenger foreningen. Dersom du også får disse folka mot deg, i en situasjon der litteraturen er presset fra før av, er du inne på en farlig vei.

Granlund, som er fra Løten i Hedmark, har utgitt fem bøker på eget forlag. Fire av dem er kjøpt inn av Kulturrådet – en unik bragd for en forfatter som gir ut selv, mener Ruset.

Han mener Det litterære råd bør vise raushet ved inntak av nye medlemmer.

– I stedet får vi sånne uttalelser som Ole Robert Sunde kom med i Klassekampen nylig, der han sier han synes det er helt fint at folk som ikke kan skrive, starter sin egen forening. Det er en uttalelse som er hinsides arrogant. Litteraturen er i utvikling. Jeg mener foreningen må ta debatten om sitt eget kvalitetsbegrep og om disse tingene, og at det haster.

– Men hvis du mener dette, bør du ikke heller beholde medlemskapet, så du kan påvirke foreningen innenfra?

– Jo, sikkert. Men jeg vet heller ikke hvor fruktbar den er, den pene og pyntelige debatten som pågår på innsida. Det kan tenkes at det er bra for foreningen med et press utenfra.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Lørdag 18. august 2018
Den har vært omtalt som verdens beste samling av nordisk modernisme. Men hva skjuler seg egentlig i kunstsamlingen til Nicolai Tangen?
Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk